Spontak
Nytt spontak på Sommerfjøset på Karlslyst
Bygget på 1820-tallet, kan dette være blant de eldste sommerfjøsene i Trøndelag. I dag er den snart to hundre år gamle bygningen på Karlslyst gård tilbake i sin gamle stand
Historielaget Hommelviks Venner.
Historiske aner i Hommelvik
Kategorien Gårdshistorie inneholder artikler om gårder og bygningers historie, eiere og brukere
Nytt spontak på Sommerfjøset på Karlslyst
Bygget på 1820-tallet, kan dette være blant de eldste sommerfjøsene i Trøndelag. I dag er den snart to hundre år gamle bygningen på Karlslyst gård tilbake i sin gamle stand
Elektrisiteten på Karslyst med vannkraft fra Sandbekken. Hele omalen rundt dette i Folkebladet Nr 2 30.august 1909. Dette er en Orginalavis som stammer fra min …
Pettersengården – Tårngården Eiendommen heter Karlsrud, en parsell av Karlslyst kjøpt i 1890 av handelsmann C. Johansen for kr 1.200,-. I 1895 gikk han konkurs …
Asker 20/9/99 ”SPETS-GÅRN” og ”GRUSTAKET” i VIKA har SJEL En blir sørgmodig og aldri så lite oppgitt når en finner særs lite, ja nesten ingenting …
I begynnelsen av 1958 ble et tjuetalls av bygdas kvinner enige om å starte et »lag» for å skaffe kjøkkeninventaret til det nye samfunnshuset som var under bygging. Møtet ble holdt i «gammelhuset» som stod på flata før Sneisengården
Bjørg Brekken forteller her om sin oppvekst midt i Hommelvik sentrum på førti- og femtitallet. Hun hadde barndomshjemmet i Grustaket, ei gate som den gangen huset mange virksomheter og var svært sentral i dagliglivet i Vika. Her presenterer Bjørg denne gata med innhold for oss, slik den framsto på den tida.
Det var framskrittets menn i Hommelvik som sommeren 1907 sammenkalte til møte, og gjorde vedtak om å bygge et badehus. Byggekomiteen som ble valgt på dette møtet, besto av Ole Rigstad, Benjamin Wahl, Jacob Hulaas, Jørgen Hestnes og B Tømmervik
I månedsskiftet august-september 1958 tok Malvik kommune i bruk sitt nye administrasjonsbygg.
Det kan i denne sammenheng være av interesse å trekke fram litt om bakgrunnen for begivenheten.
Malvik kommune levde allerede fra starten som egen kommune i 1891,
Fram til 1898 var de fleste gårdene i Mostadmark leilendingsbruk eid av «Mostadmarkens Gods» og utleid (bygslet) til oppsitterne. Nedenfor gjengis de bygslingsvilkårene som gjaldt for disse brukene. Kilden er et originalt dokument som var utstedt til John Olsen Venn , – oppsitter på bruket Venn Østre.
Den eldste man vet om som var bruker av gården Wenn var en mann som het Håkkå. Han var fra Selbu og kom til Wenn omkring 1750. Han var i små kår og det var nokså trangt for ham. Selbygger som hadde sine setervoller i fjellet som grenser mot Wennamarkaen, blev i hans tid nærgående til å beite på Wennamarken, at dem endog oppførte ny seter langt innpå Wennamarken, som et par steder på Wennamarken ennå bærer merke av