MENS VI VENTER…
Et liten gjenfortelling og ettertanke, det var ikke en selvfølge at alle skulle ha telefon på 70 tallet. Lenge før mobiltelefon ble oppfunnet. Artikkelen ble skrevet som et innlegg i Bygdabladet for Malvik.
Kategori: Minner og historier fra Vika 1940-1980
Kategorien Minner og historier fra Vika 1940-1980 inneholder fortellinger og beskrivelser over et vidt spekter av tema
- Birger Moan Minner fra årene 1911-1986
- Bjørg Brekken Grustaket
- lnger Anne Spets Firing Det va’ itj lang vei te’ nå’n ting
- Kristin Woldmo Kålåseter Min barndom og oppvekst på Korntrøberget
- Leif Halse Utfart fra Hommelvik
- Liv Aksnes Jernbanegårdan
- Olav Fossen Gammelløftagjengen
- Tor Haldberg Mens vi venter…
- Øyvind Haagenstad Villa-sau i Vika!
- Øivind Krisiansen Avisrute Løfta
- Øivind Kristiansen Grindgutt
Det va itj lang vei te nån ting
Det va’ itj lang vei te’ nå’n ting. 60 år etter at hun var avgangselev ved Hommelvik Skole, mimrer forfatteren om et aktivt sentrum i Vika sist på 1950-tallet, – til klassekamerater under et klassetreff i 2019
Villa-sau i Vika!
Under og like etter krigen i 1940 – 45 vokste det fram stor interesse for sau. Det at det fantes sauer på småbruk og gårder var ingen merkelighet, men at det skulle finnes så mange villaeiere som satset på sau som attåtnæring var nok først og fremst matauk, men også «på moten»
Gammelløftagjengen
I den tida da vi vokste opp på slutten av 50-tallet og tidlig 60-tall var det knapt noen som visste hva barnehager og SFO var for noe. Leikeplasssen var i det området du bodde og kameratene var naboene fra samme strøket. For vår del var dette nederst i Gammelløfta og gjengen besto stort sett av Roger, Olav, Bjørn, Øystein og Terje.
Utfart fra Hommelvik
Veka lang er folket i Hommelvik, -som andre stader, -bunde til arbeidsplassane sine på kaier, tomter, bruk og verkstader. Men lengten etter skog og kvite fjell er sterk og levande i kvar og ein, og så snart arbeidsveka er slutt, dreg unge og eldre på helga-tur mot dei skinande høgder med sol og frisk luft og vide utsyn.
Min barndom og oppvekst på Korntrøberget
Hvordan var det å vokse opp på Korntrøberget sist på 60-tallet og først på 70-tallet?
Jo, det var fantastisk fint og fritt. Det var lite trafikk, mye skog, og masse unger å leike med. På Korntrøberget var det flere familier med både 5 og 6 unger i. Det var vanlig før det.
Jernbanegårdan
«Kjæm du ut»? Sånn begynte ofte en dag i det lille samfunnet som gikk under navnet Jernbanegårdan i sentrum av Hommelvik, slik jeg husker det. Det var alltid unger til stede, ingen hadde ringeklokke, så det var å stille seg utenfor døra og rope navnet. Som regel kom det ut flere, og leiken var i gang.
Grustaket
Bjørg Brekken forteller her om sin oppvekst midt i Hommelvik sentrum på førti- og femtitallet. Hun hadde barndomshjemmet i Grustaket, ei gate som den gangen huset mange virksomheter og var svært sentral i dagliglivet i Vika. Her presenterer Bjørg denne gata med innhold for oss, slik den framsto på den tida.
Grindgutt
Når grindene etter denne hovedvegen forsvant vet jeg ikke, men på de mest trafikkerte bygdevegene sto de nok ennå først på 1950-tallet. De ble da avløst av gjerder og ferister.
Jeg vokste opp i Løfta i Hommelvik og var i mange år grindåpner oppe ved Stokbakken i Modalen
Avisrute Løfta
Da 2. verdenskrig var over i 1945, fikk jeg en jobb som avisbud for Arbeider-Avisa. Avisa ble stoppet av tyskerne under krigen, redaktør Harald Langhelle ble arrestert og henrettet.