Herredshuset 50 år

Gjengitt fra årboka 2008 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Herredshuset 50 år

AV ØYVIND KRISTIANSEN

I månedsskiftet august-september 1958 tok Malvik kommune i bruk sitt nye administrasjonsbygg.
Det kan i denne sammenheng være av interesse å trekke fram litt om bakgrunnen for begivenheten.
Malvik kommune levde allerede fra starten som egen kommune i 1891, en nomadetilværelse når det gjaldt møtelokaler og plass til administrasjonen. Ifølge Malvik Bygdebok b. V var det foruten lærere og en jordmor, bare en ansatt, en kasserer/regnskapsfører.

— hjemmekontor

Denne oppgaven ble to år senere bortsatt til lensmann Kristian Bjerkan og han hadde hjemmekontor. Alt annet arbeid for kommunestyre og formannskap ble utført av de folkevalgte selv inntil 1913, da det ble ansatt kommunesekretær. Kommunestyret holdt sine møter i lokalene til Hommelvik og Malvik meierier, Losjen, Bedehuset, hos banemester Gulbrand Hansen og jomfru Gurianna Dillan i Hommelvik.

Herredshuset med Lunden i bakgrunnen

Senere ble det etter anbud leid lokaler på Moheim. (Movegen 1). Tingstedet på Moheim ble senere flytta til Arbeiderforeningen og Folkets Hus.

Utover årene vokste antall ansatte, og kommunen kjøpte i 1918 Hedvikslund til bolig for distriktslegen. Her holdt senere også Malvik kommunale Kraftanlegg kommunekasserer til.

— brann på kontoret

Vi beveger oss fram til tida etter 2. verdenskrig. Da kom planene om å bygge et moderne samfunnshus hvor også kommunale kontorer inngikk, men det var vel hensynet til Folkets Hus som som veltet planene. I 1952 kjøpte kom¬munen Frydenlund og Giinther-gården midt i Hommelvik sentrum. I Frydenlund fikk Arbeidsformidlinga og Trygdekontoret plass. I Giinthergården som før hadde vært privatbolig og hadde kafedrift (Centralkafeen), holdt også telefonsentralen og folkeboksamlingen til. Det ble da plass til kommuneadministrasjonen, men i 1954 brøt det ut brann på kontoret til herredsteknikeren og hele går-den ble lagt i aske. Så ble administrasjonen spredt igjen. Kommunekassen og formannskapet til Losjelokalet, likningskontoret til tyskerbrakka på Halstad. Telefonsentralen ble stasjonert i Hedvikslund.

— gikk inn for et alternativ

Så ble det satt i gang planer for et herredshus. Ordfører Knut Kallset og flere med han gikk inn for et alternativ som også inneholdt en moderne kinosal og utleielokaler til forretninger m.v.. Som deltaker i Hommelvik AUL sin studie-sirkel i kommunalkunnskap overvar jeg kommunestyremøtet hvor saken ble avgjort. Kommuneøkonomien var da som nå anstrengt og en representant fra Mostadmark, advarte i sterke ordelag mot å bygge etter det største alternativet til kr. 1.2 mill.. Hans ord var: «Husk at bygget skal rente seg«. Alternativ to ble vedtatt. Her spøkte vel også Folkets Hus med sin kinoutleie i bakgrunnen.

— Ola kafeen

I 1958 sto bygget ferdig. Her ble det plass til Trygdekassen, Telegrafen og Posthuset i 1. etg. Formannskapskontor, kommunekasse og likningskontor i 2. etg. Jordstyre- og sosialsekretær samt teknisk etat i 3. hvor det også ble en fin kommunestyresal. Det ble også lokaler til en kafe som byggets vaktmester Ola Fjeseth drev i noen år. I kjelleren ble det plass til folkeboksamlingen

— Utviklinga i 1970-åra

Etter 10-12 år ble det omkalfatinger. Telefonsentralen ble nedlagt da automasjonen kom, kafeedrifta opphørte, deretter flytta Trygdekontoret til Samvirkelagsbygget. Alle ledige arealer ble straks tatt i bruk av kommunen selv. Utviklinga i 1970-åra var stor og selv kommunestyret måtte ut av bygget.

I tillegg ble det i 1971 bygget et helt nytt helsesenter vis a vis i Torggata, hvor leger og helsesøster fikk sine lokaler. Ikke mange år etter tok sosialkontoret i bruk den fraflyttede distriktslegeleiligheten i nevnte bygg.

— så fikk vi i 1992 et nytt rådhus

For å gjøre historien komplett så langt, så fikk vi i 1992 et nytt rådhus i tilknytning til helsesenteret. Tross plassmangel var rådhusplanene politisk omstridt og et parti starta endog sin valgkamp året før med å demonstrere i byggegropa.

Herredshuset (nyere tid Rådhus 1)

Med dagens problemer hvor det femtiårige Herredshuset som i dag ikke holder arbeidsmiljømessige og funksjonelle mål, må det konkluderes med at det ikke er lett i bygge framtidsrettet!
Kilde: Malvik Bygdebok b.V