Historielaget Hommelviks Venner.
Historiske aner i Hommelvik
Kategorien Litt av hvert inneholder artikler som det ikke er naturlig å plassere under andre kategorier
Det finnes på vitenskapsmuseet i Trondheim to gjenstander som er funnet i jorda på gården Snustad Nedre i Mostadmark. Det er ikke dokumentert eksakt hvior, hvordan, når og av hvem funnene er blitt gjort, men det er bygselmann Ole Snustad (1828-1878) som har overlevert de to gjenstandene til museet.
Alfred Svingen i Hommelvik hadde en stor glede av å lage forskjellige skrifter for lag og organisasjoner. Han laget
faktisk også i en periode, ei lags dagsavis som ble distribuert blant arbeidskamameratene på Hommelvik Bruk. Her brukte han pseudonymet: «Filar’n». Hans sønn Trond Kvendbø Svingen har sent oss et utvalg av skriftsamlingen Alfred etterlot seg, og her gjengir vi noe av dette
Svartedauden var ingen viruspandemi, men en pestbakterie som først og fremst var knyttet til gnagere. Smitten skjedde stort sett gjennom loppebitt.
Til et godt stykke fram på 1900-tallet var området ved Bostadkrysset et lite senter i Markabygda. Da fantes her sagbruk og meieri, og her var et knutepunkt med veiforbindelse til Sjøbygda, Forbordsgrenda, Hønstad og videre til Jonsvatnet.
Gullvogna e sætt ned oppfær kjerka, og den e sætt ned med ondt, så den som skal finn a må gråvvå ei Sankthansnatt. Da vil det vis sæ tri skrømti fær ‘om, og dem må verken sjå på eller snakk åt ‘om. Og når ‘em grev må ‘em ha ein brødleiv framfær sæ
Malvik kommune, med sin beliggenhet langs Trondheimsfjorden, har til alle tider hatt en god del gjennomgangstrafikk. Folk som kom sørfra og skulle nordover dro som regel gjennom Malvik
Fra det nord-østre hjørnet av gården Vikhammer søndre har man vid utsikt over Trondheimsfjorden, fjellene og bygdene på den andre siden av fjorden, samt Frosta, Tautra, Skatval og Forbordsfjellet.
Det var gnistrende kaldt, det gnall under skoene for hvert skritt de tok og det beit i nasen når de drog etter været ungene der de stabbet seg opp mot Islandshaugen. Det var nyttårsaften 1900.
Mangen trøye eller buxe slides op uden at have smagt andet vand end nu og da lidt regn», skrev samfunnsforskeren Eilert Sundt i 1869 i boken Om renlighets-stellet i Norge.
Her forteller forfatterne om klesvasking i Vennagrenda før vaskemaskinen kom. Det er slående hvor lik arbeidsprosessen er den som de hadde på Bjørnstad i samme tidsrom.
