Historielaget Hommelviks Venner.
Historiske aner i Hommelvik
Kategorien Minner og historier fra Åsgårdan, Fossagrenda og Bakken inneholder fortellinger og beskrivelser over et vidt spekter av tema fra perioden 1870-1970
I september 1940 bestemte de nazistiske styresmaktene seg for å oppløse Norges landsforbund for idrett og Arbeidernes Idrettsforbund for å samle idretten i Norge under et samlet nazistyrt idrettsforbund Dette førte til idrettsstreik fra alle gode nordmenn. Nazistene svarte med å forby alle former for idrett utenom det nye idrettsforbundet
Om lag 5 km. ovenfor Hommelvik, der vegen til Jervskogen tar av, ligger Bakkgrenda. Gårdene er nevnt som Bakken Østre, Bakken vestre og Nyhus (Litj-Bakka). Folden gård sogner også til grenda
Martin Bakmark ble født på husmannsplassen Bakkmarka i 1871 og døde 89 år gammel i 1968. Han kjøpte i 1910 småbruket Fosstrøa og bodde der.
Dette er om en skitur, og det hendte en fin vinterdag i midten av februar 1968. Etter en mildværsperiode med regn, var det kommet mye snø som var frosset til skareføre. Men før helga falt det 4 — 5 cm nysnø, og det lå an til en alle tiders skisøndag. Lenge hadde jeg hatt planer om en tur til Jervfjellet
Svein Solli er en utflyttet malviking. Han sier om seg selv:. «Jeg er født i 1919, og hadde min barndoms- og ungdomstid på garden Halla. 27 km fra Trondheim, opp etter Selbuvegen.
Det var høsten 1951. Gjertrud Thoresen og Amanda Tronsaunet kom ned fra Tydal en søndagskveld. Dagen etter skulle de ut for å plukke tyttebær sammen med kona Kjellrun. Gjertrud og Ernst Thoresen bodde i Tydal på denne tiden. Ernst var baker i bygda
Fra før var det flere mennesker på Knotten. Bestefar begynte da å bli gammel, og var vel ikke full arbeidskar. Ei søster tå’n far gikk enda heim. Det var ei vakker jente, men av grunner som ingen kjente virret hun om i sinnets jungel og villniss, og fant alder veien ut derfra. En dag ble hun
kjørt bort, og vendte alder tilbake.
En varm og fin vårdag i året 1893 trasket to livsglade onggutter kjørevegen fra Knotten nedover til Hommelvika. Lauvskogen sto hælvutspringi bortover rabban og inn millom bjørktellan slang kvitveisa med haue i den svake vindpusten.
Jula begynte allerede om våren hos oss. Da kom det en kommisjonær fra Selbu kjørende til Fossagårdene for å hente ull. Hele sekker med ull fikk han med seg, og disse ble fraktet til Steinkjer Ullvarefabrikk for videre bearbeiding.
Marie Granaas var gift med slakter og elgjeger Odin. Hun hadde gjennom årene overhørt både sin mann og mange andre jegere berette sine elgjakthistorier. Selv hadde hun ikke opplevd skogens konge annet enn i sin manns slakteri. Men en høstdag skjedde det noe — og slik fortalte hun sin historie på lydbånd til Kåre Kristiansen i januar 1955:
