Spontak

Gjengitt fra Årboka 2020 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Nytt spontak på Sommerfjøset på Karlslyst

Av Odd Bjørkli, basert på artikkel i  Malvikbladert våren 2013,

Bygget på 1820-tallet, kan dette være blant de eldste sommerfjøsene i Trøndelag.  I dag er den snart to hundre år gamle bygningen på  Karlslyst gård tilbake i sin gamle stand.

Arbeidet nettopp startet 
Per Stokbak i arbeid med å legge nytt spontak

Ideen om å restaurere fjøset kom opp i en samtale med Malvik kommunes landbrukssjef Johan Forbord. Forbord hadde lagt merke til at bygningen holdt på å falle sammen, så etter flere samtaler kunne Landbrukskontoret tilby å dekke halvparten av utgiftene, sier en glad Tore Hammer. -Vi søkte også finansiell støtte fra Norsk kulturminnefond, legger han til.

Kulturminner

Johan Forbord påpeker at det er viktig å ta vare på kulturminner fra landbruket. – Dette sommerfjøset er spesielt på grunn av alderen, størrelsen  og det sjeldne spontaket. I Malvik finnes også et gammelt fjøs i Mostadmark , (Red.anm: Dette er nå revet)  men  det er mindre og har ikke spontak, forteller Forbord.

-Jeg ga råd til eierne av Karlslyst om hvordan de kunne finansere en restaurering av det gamle fjøset. Her har Kari og Tore gjort en fantastisk jobb, fortsetter Forbord.

Utfordringer med taket

For å gjenskape låven slik den opprinnelig var, mente Tore Hammer at de måtte finne dyktige snekkere som hadde erfaring med å legge spontak. Dette viste seg ä bli en utfordring. – Vi hadde kontakt med flere snekkere som hadde spesialisert seg på denne typen håndverk. Men vi ble overrasket da ingen av de vi hadde avtale med dukket opp da vi skulle begynne arbeidet. Til slutt lyktes vi å få en avtale med hommelvikingene Per Stokbak og  Per Jensen, sier Tore.

 I Malvik fantespå dette tidspunkt ingen leverandør av takspon, så man måtte henvende seg til et sagbruk på Flisa i Hedemark. Der kunne Terje Johansens Sagbruk & Høvleri  levere det som trengtes av takspon, – sammen med en innføring i teknikken med denne gamle formen for taktekking.

– Nå begynner vi, dette får vi til, sa Per Jensen til Tore, og dermed var arbeidet i gang. Grunnarbeidet startet i november 2012 og her ble det brukt 250 arbeidstimer. Den store utfordringen var taket, både Jensen og Stokbak var

uerfarne med å legge spontak, og de brukte minst 500 timer på å legge det flotte taket som har blitt lovprist av mange malvikinger.

-Vi hadde aldri lagt et slikt tak, og det var virkelig en utfordring for oss, sier de to håndverkerne i kor. Det krevde 100 sponbiter på en kvadratmeter, og totalt er taket på 170 kvadratmeter. Det betyr at 17 000 sponbiter måtte legges!

Mye ros

Etter som arbeidet skred fram på vårparten, og gjennom sommeren og høsten, var det mange forbipasserende som

Restaureringsarbeidet omtrent komplett. Det nye spontaket er på plass

beundret bygningen som nå begynte å ta form. Hammers bilder på Facebook førte til mange positive og oppmuntrende komrnentarer. – All ros til Tore Hammer og Kari som rehabiliterer sommerfjøset. Det er viktig

Entusiaster. Sentrale personer i restaureringsproskjektet. F.v: Per Jensen, Kari Saxevik, Tore Hammer og Per Stokbak.

kulturhistorie som blir tatt vare på for kommende generasjoner, skriver Malviks ordfører Terje Bremnes Granmo.        – Ikke glem Per Jensen og Per Stokbak.

 -Kanskje en sak for Historielaget?  fortsetter Toralv Spets. (Red.anm:  Historielaga i Malvik er meget godt fonøyd med at det sikres kulturminner på denne måten, – ved et samarbeid mellom huseiere og Malvik Kommune. Dugnadsinnsats er også av uvurderlig verdifor  slikt arbeid).  

– Barndomsminner fra sommerfjøsbakkan, mimrer Ann Mari Spets.

– Kjempeflott tak; Utrolig artig å se gamle tradisjoner bli ivaretatt rett utenfor kjøkkenvinduet. Viktig for fremtiden dette, skriver en begeistret Knut Erling Flataker.

Kulturinteresserte

Kari og Tore har vært foregangspersoner når det gjelder å ta vare på kulturarven i Hommelvik. Musikalen Carl Halck som blir satt opp på Karlslyst annet hvert år, trekker også til seg publikum fra nabokommunene. – Hva er så planene med sommer fiøset?   Vi har ikke bestemt det enda, hovedårsaken til at vi restaurerte sommerfiøset var at vi ville ta vare på det, konkluderer Kari.

Red. anmerkning: Tekking med takspon var en vanlig brukt metode, spesielt på uthus fram omtrent til siste verdenskrig.  Siden den tid blir denne form for taktekking brukt på nybygg  i veldig liten grad i Norge.  I Malvik ble det fram til midten av 1960-tallet produsert  takspon.  Vi er sikker på at dette skjedde på Vennasaga i  Mostadmarka og, om enn noe mer usikkert, -på Kleivasaga i Forbordsgrenda. Muligens var det flere steder man kløyvde spon tor taktekking.  Bølgeblikk tok etter hvert over som den mest vanlig tekking av uthustak.

En slik kløyer som vist på bildet, var i bruk på Vennasaga på 1950-tallet.

Nedenfor legger vi inn noen linker til videoer som viser forskjellige måter for framstilling av takspon.