Gjengitt fra årboka 2001 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Revgården på Jøssåsen
AV GISLE RØ OG NILS BAKMARK
For folk flest er historien om A/S Jøsås Revgård ukjent. Skjult i skog og kratt på Jøssåsen er det fortsatt spor etter dette foretaket. Støter du på et 3,20 m høyt ustødig nettinggjerde med skråtak av netting, er du på rett vei. Du kan også risikere å snuble i nettinghauger som danner golv i skogbunnen. Alt ble ikke ryddet bort da driften opphørte omkring 1950. Vi ser også murene til vokterboligen eller voktervillaen. Da driften ble nedlagt, kjøpte Magne Thorshaug det 2 1/2 etasjer store huset og satte det opp på Grønberg i Hommelvik.
— revgård ble startet i 1920
Arbeidet med å bygge en revgård ble startet i 1920 på gården Jøsås lille, gnr. 79, brn. 1. Det var Halfdan Hanssen fra Hommelvik som sto bak oppbyggingen av revgården, og 3. desember 1920
flyttet de første reveparene inn.
Hanssen fikk kjennskap til oppdrett av sølvrev i Kanada og allerede før første verdenskrig drev han med revfarming på New Foundland.
I 1916 kjøpte han Jøsås lille med det formål å starte en revgård. Da han kom til Jøssåsen i 1920, hadde han med seg 10 sølvrevpar fra Prince Edwards Island, innenfor Nova Scotia. En egen rev-vokter, McHenry, fulgte dyrene til Norge. Verdien på de første dyrene var etter datiden verdimål svimlende høy, ca. 10-12.000,- kroner for paret. Til grunn for virksomheten beregnet Hanssen at det gikk med mat for kr 150,- pr år og at skinnprisen pr. dyr var kr 1.500,- Dyrene trivdes utmerket på Jøssåsen og formerte seg hurtig. Sølvrev er en fargevariant av rødrev.
— med kullsort underull og dekkhår
På slutten av 1800-tallet var sølvrevskinn med kullsort underull og dekkhår med hvite spisser prissatt til ca 30.000 dollar pr. stk. og var den gang verdens dyreste pelsverk.
Da sølvrevfeberen grep om seg for alvor i årene 1924-25, ble etterspørselen etter avlsdyr større og større. Avlsdyrprisen var på det tidspunktet 8.000-10.000 kroner paret, og folk strømmet til Jøssåsen for å kjøpe.
Fra disse hektiske dagene fortelles det at folk sto i kø utenfor porten på Jøssåsen, og at Hanssen hadde sin fulle hyre med å finne plass for alle pengesedlene i lommene.
Hanssens forretningsdrift ga ikke det nødvendige overskudd og foretaket ble slått konkurs i 1927. Konkursboet ble overtatt av overrettssakfører Høiset.
17. desember 1928 ble A/S Jøsås Revgård stiftet med en aksjekapital på kr 8.000,-, fordelt på 16 aksjer. De som var med på stiftelsesmøte var:
- Igøbmand Hans Gjævenes, Aalesund 4 aksjer
- Overretsakfører John Nilsen Høiseth, Arilds gate 10, Trondhjem 3 aksjer
- Hans Peter Strøm, Trondhjem 2 aksjer
- Albert Kristian Rønning Trondhjem 2 aksjer
- Gustav Rolsta4 Mostadmark 2 aksjer
- Erik S. Aamodt, Hovin 2 aksjer
— kjøpe Jøsås lille.
Et av de første vedtakene generalforsamlingen gjorde var å kjøpe Jøsås lille. Det var Høiseth som eide gården og salgssummen var kr 25.000,-.
Driften ble ledet av Ole Ødegård og Hans Peter Strøm var forretningsfører.
Den første vokteren som ble tilsatt av det nye selskapet var Gustav Rolstad. Det ble bygget et eget revmatkjøkken og anskaffet ei kjøttkvern. Revmaten kom i tretønner fra Trondheim og ble hentet på Karlstad. Fru Wallin ble engasjert som revisor og fungerte i en årrekke med et honorar på kr 25,-. Senere virket frøken Ranum som revisor og mottok kr 15,- i revisorhonorar. Gården hadde også en egen sjåfør, eller vognmann, som het Rørming.
— bortforpaktet til Ole Nilsdahl
1. april 1930 ble Jøsås lille bortforpaktet til Ole Nilsdahl. Han drev gården til han kjøpte den ut i 1952. Haldo Balstad fra Selbu hadde noen år før 1936 slåtten.
I begynnelsen av 30-årene sank etterspørselen på sølvrev og verdien på livdyrene sank fra kr 1000,- pr. stk. til kr 500,- pr. stk. i 1931.
I 1932 sluttet Gustav Rolstad og ny rev-vokter ble Einar Sellereite. Han flyttet til Sunnmøre og overtok driften av heimgården like før krigen 1940-45.
— Den siste rev-vokteren
Ifølge Trond Wenn var det en Birger Hagen fra Hindrem som overtok vokterarbeidet. I denne perioden var det også to voktere til, Kulsaas og Nordang, men de ble bare i kort tid.
Den siste rev-vokteren var broren til Einar Sellereite, Bjarne Sellereite. Han holdt på til revgården ble nedlagt ca. 1950. Bjarne Sellereite bor i dag på Vikhammer. I tillegg til vokterne var det også andre hjelpere som deltok i arbeidet, bl. a. Henrik Wenn. Trond Wenn hadde under krigen 1940-45 noe arbeid om sommeren med mating av revene og fjerning av revemøkka under burene.
Da platinareven, en mutant av sølvrev, ble født i 1933 i Dyrøyhamn i Troms, tok det ikke lang tid før livdyr ble innkjøpt til Jøssåsen. En annen rev-variant, kalt blårev, ble også anskaffet.
— deltok på flere utstillinger
A/S Jøsås Revgård deltok på flere utstillinger og flere dyr ble premierte. Det var et omfattende salg av livdyr til andre revgårder. En hannrevvalp som ble solgt til Peder Strand på Oppdal, fikk en ærespris.
I 1935 var revgården på 12 mål. Det var to hvalpeskur med 115 hvalper og 27 tisper. Han far sjøl, Don Juan, eller «Arne» var haremsvokter og den beste hannreven på den tiden. Gårdshunden Frøya passet på å bjeffe når det kom besøkende til revgården.
Vi bør vel legge til at Halfdan Hanssen på var en av de fremste pionerene når det gjaldt oppstart av rev-avl i Norge i 1920-årene. Revgården på Jøssåsen var den første som ble anlagt i Trøndelag og blant de aller første anleggene i Norge.
Kilder:
Forhandlingsprotokoll for A/S Jøsås Revgård, 17.12.28-06.12.1937. (I privat eie hos Strømfamilien.)
Nidaros 15.11.1935.
Kristine Nilsdal, Stjørdal.Vika og Sagbruket
Bjarne Sellereite, Vikhammer.
Trond Wenn, Mostadmark.
Fotografiene er tatt av Gisle Rø