Historielaget Hommelviks Venner.
Historiske aner i Hommelvik
Skytterlaget i Mostadmark startet opp i 1887 med 14 mann og 1 rifle, og da under navnet Ungdomshåpet tilhørende Ut-Trøndelag folke-væbningssamlag. Medlemstallet minsket snart til 9-10 mann, mens geværantallet ble økt til 4. Lagets første formann var Torstein K. Sneisen, som senere ble mye benyttet innen skyttersamlaget, han var bl.a styremedlem i Ut- Trøndelag skyttersamlag i over 30 åer
-«Hæ -æ flytta da ikke oppi bøgda hær for å værra med på all slags gratisarbeid!» (leser fra brevet)
Vi vil gjerne ha deg med på laget vårres, som representant fra Karlstad. Kopplaget – er damer i alle aldre i bygda, og har eksistert helt siden 1956. Vi støtter samfunnshuset, med utstyr
Gjengitt fra Årboka 2018 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV Barndomsminner fra Mostadmarka først på 50 tallet. Av Gjertrud Knutsen Når en kommer til …
I begynnelsen av 1958 ble et tjuetalls av bygdas kvinner enige om å starte et »lag» for å skaffe kjøkkeninventaret til det nye samfunnshuset som var under bygging. Møtet ble holdt i «gammelhuset» som stod på flata før Sneisengården
Det er 1. juledag 1870 på husmannsplassen i Mostadmarka. Denne dagen skal alle være i ro og tenke på julens betydning. Det var for langt å dra til kirken. Etter frokosten tar derfor Gunerius Pedersen fram huspostillen og leser juleevangeliet. Slik var skikken. Kona Karen og de barna som fortsatt bor hjemme, lytter andektig. I vogga borte ved ovnen ligger minstemannen, Nikolai, som var født i mars samme året.
Det er trivelig å komme på besøk til Gjertrud Elisabeth født Thorshaug, i Trøom, heimgården hennes i Vennagrenda en fin høstkveld. Her er stua full av familiebilder, blomster i alle floraens farger inne og ute, hjemmebakt på bordet,og ei dame med fortellingens kunst, for det er fornøyelig å høre på Gjertrud
Petter A. Jøsås ble født om sommeren 1923 på gården Rolset i Mostadmarka. Hans foreldre var begge mostinger, Anders Pettersen Jøsås fra Rolset og Karen Jonsdatter Venn fra Venn østre. Han hadde ingen søsken som vaks opp.
For å smelte jernmalm og foredle støpejern til brukbart stangjern, var det nødvendig å bruke trekull. I den andre driftsperioden til Mostadmark jernverk, 1753 – 1818, er vi så heldige å ha en beskrivelse av trekullbrenning slik den ble utført på 1780-tallet og videre framover til nedleggelsen av Mostadmark jernverk på 1870-tallet.
Min tipp-tipp-oldefar Ole Olsson Normann var i Malvik kjent som smed ved Mostadmark Jernverk. Hvor han er født er ukjent, men vi vet at Ole Olsson Normann var gift i Jåmtland i Sverige. Navnet til hustruen, og om han hadde barn i Sverige er også ukjent. Vi kjenner til at han kom til Levanger før 1800, og ble samboer med Beret Pedersdatter. Det er også ukjent hvor hun er født.
Den 10. februar kom en skøyte fra Shetland til Nord-Dyrøy på Frøya. Ombord var Odd Sørli og Artur Fevik. De ble godt mottatt av Artur Feviks onkel Lars Johansen, som forøvrig også var min mors onkel. Karene skulle organisere grupper for våpenopplæring i Trøndelag og hadde flere «prøvesett» med seg, stenguns, pistoler. Ammunisjon og sprengstoff
