Gjengitt fra årboka 2004 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Husmordrøm fra femtitallet
AV BJØRG HERNES
Da Wascatoren, en vaskemaskin for storhusholdninger, kom på markedet, var det nok litt av et fremskritt for datidens husmødre. Vaskebrettet kunne byttes ut med nymotens høyteknologi.
– Tenk så spennende, synes Ellen Brox fra Mostadmark, leder i Historielaget Hommelviks Venner. Tenk for et fremskritt dette måtte være! Tenk at maskina ble produsert her i Hommelvik! Ellen ivrer etter å vise fram vidunderet, og låser kjapt opp døra til vaskeriet på Museet Jakobsli i Hommelvik. Og der står vaskemaskina; slitt og velbrukt, men fortsatt blank og fin i stålet.
Høyteknologi
Det var A/S Wascator som holdt til der Malvik Produkter er i dag, som sto for produksjonen, mens Hommelvik Verft og Støberi hadde jobben med å støpe bakplata til vaskemaskina. Bakplata måtte passe nøyaktig, så riktige mål var svært viktig. Det var derfor laget ei spesiell form som ble fylt med flytende jern, som etter hvert stivnet.
— Wascatoren var veldig ettertraktet
– Wascatoren var veldig ettertraktet, mener Ellen. Den var utrolig solid, og den var produsert etter datidens høyteknologi. Dette var visstnok en av de første vaskemaskinene med sentrifuge, og den ble laget midt på femtitallet.
— Sentrifugen gjorde tusen omdreininger
– Det er artig å tenke på at den er laget her i Hommelvik, synes Ellen. Tenk at de hadde kunnskap og teknologi til å lage slikt! Det var i tillegg store krav til presisjon, robusthet og nøyaktighet. Sentrifugen gjorde tusen omdreininger i minuttet, så oppheng og sentrifugering måtte være nøyaktig
for å unngå slark. Dette var ei vaskemaskin for storhusholdninger. Den var for stor for vanlig hjemmebruk, så det var ikke noe for 50-tallets små familier. Ingen hadde sånn hjemme. Hommelvikingen Peder A.J. Pedersen, som drev vaskeri, hadde to slike maskiner. Om det fantes flere i bruk i Hommelvik, er ikke kjent.
Fin oppfinnelse
Wascatoren var en fin oppfinnelse, synes Ellen. Det var tøft å være kvinnfolk den gang. Kvinnene gikk til elva med vasketøyet sitt. Det ble vasket med vaskebrett i kaldt vann. Tekstilene den gang var tunge, og det ble mangt et tungt løft. I tillegg fikk de smerter og leddproblemer av det kalde vannet, spesielt de som hadde anlegg for leddgikt, hevder Ellen Brox.