Husmordrøm fra femtitallet

Gjengitt fra årboka 2004 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Husmordrøm fra femtitallet

AV BJØRG HERNES

Da Wascatoren, en vaskemaskin for storhusholdning­er, kom på markedet, var det nok litt av et fremskritt for datidens husmødre. Vaskebrettet kunne byttes ut med nymotens høyteknologi.

– Tenk så spennende, synes Ellen Brox fra Mostadmark, leder i Historielaget Hommelviks Venner. Tenk for et frem­skritt dette måtte være! Tenk at maskina ble produsert her i Hommelvik! Ellen ivrer etter å vise fram vidunderet, og låser kjapt opp døra til vaskeriet på Museet Jakobsli i Hommelvik. Og der står vaskemaskina; slitt og velbrukt, men fortsatt blank og fin i stålet.

Høyteknologi

Det var A/S Wascator som holdt til der Malvik Produkter er i dag, som sto for produksjonen, mens Hommelvik Verft og Støberi hadde jobben med å støpe bakplata til vaskemaskina. Bakplata måtte passe nøyaktig, så riktige mål var svært viktig. Det var derfor laget ei spesiell form som ble fylt med flytende jern, som etter hvert stivnet.

— Wascatoren var veldig ettertraktet

– Wascatoren var veldig ettertraktet, mener Ellen. Den var utrolig solid, og den var produsert etter datidens høytekno­logi. Dette var visstnok en av de første vaskemaskinene med sentrifuge, og den ble laget midt på femtitallet.

— Sentrifugen gjorde tusen omdreininger

– Det er artig å tenke på at den er laget her i Hommelvik, synes Ellen. Tenk at de hadde kunnskap og teknologi til å lage slikt! Det var i tillegg store krav til presisjon, robusthet og nøyaktighet. Sentrifugen gjorde tusen omdreininger i minuttet, så oppheng og sentrifugering måtte være nøyaktig

for å unngå slark. Dette var ei vaskemaskin for storhushold­ninger. Den var for stor for vanlig hjemmebruk, så det var ikke noe for 50-tallets små familier. Ingen hadde sånn hjem­me. Hommelvikingen Peder A.J. Pedersen, som drev vaske­ri, hadde to slike maskiner. Om det fantes flere i bruk i Hommelvik, er ikke kjent.

Fin oppfinnelse

Wascatoren var en fin oppfinnelse, synes Ellen. Det var tøft å være kvinnfolk den gang. Kvinnene gikk til elva med vasket­øyet sitt. Det ble vasket med vaskebrett i kaldt vann. Teks­tilene den gang var tunge, og det ble mangt et tungt løft. I til­legg fikk de smerter og leddproblemer av det kalde vannet, spesielt de som hadde anlegg for leddgikt, hevder Ellen Brox.