Solurene på Vollavollen

Gjengitt fra årboka 2001 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Solurene på Vollavollen

AV GISLE RØ OG NILS BAKMARK

I Mostadmark på Vollavollen er det på en naken bergrabbe slått inn en serie på seks små solur. Bergrabben ligger like vest for skiltet på vollen og omrissene til urene er lett synlige.
Rundt og mellom urene er det slått inn navn, bokstaver og tall. Urene har vært kjent i lang tid av lokalbefolkningen Nils Bakmark fikk kjennskap til urene i samtaler med Trygve Molund og Olav Viken.

Solurene på Vollavollen har samme utforming. De består av to halvdeler hvor romertallene I til XII er slått inn i retning med urviseren. I-tallene er plassert nøyaktig nord-sør. De to største urene har en diameter som er tilnærmet 22 cm

En innbyrdes avstanden mellom urenes sentrum varierer fra 36,5 cm til 268 cm. Plasseringen synes tilfeldig. En overflatisk studie av det mønsteret urene danner tyder ikke på at det er kopi av noe stjernebilde eller at det danner noe kjent geometrisk mønster. De minste urene er mer uregelmessige utformet og ikke så forseggjort som de største.

— Jo Volden

Forfedrene til John Volden, Vollen i Mostadmark, hadde seterbruk på Vollavollen. Han vet ikke når det ble tatt opp seterdrift, men driften ble lagt ned ca. 1899. En av årsakene til dette var etableringen av et meieri ved jernverket i Mostadmark. Meieriet var i drift fram til ca. 1904-05.
Bestefaren Jo Volden tok over Vollen i 1872-73 og dermed seterbruket. John Volden antar at det var bestefaren som laget solurene. På bergflata finner vi bl.a. navnet
«Jo Volden» hugget inn og utformingen av huggmerkene ligner på dem vi finner i solurene.

John Volden som bor på Vollen i dag tror at det er bestefaren eller en gjeter som har laget solurene på Vollavollen. Det er likhetstrekk mellom huggmerkene på solurene og huggmerkene i navnet 2Jo Volden»

— John Volden

John Volden opplyser at bestefaren ikke hadde noen særlige interesser eller var spesielt skolert ut over det som var vanlig på siste halvdel av 1800-tallet.
John Volden som bor på Vollen idag tror at det er bestefaren eller en gjeter som har laget solurene på Vollavollen. Det er likhetstrekk mellom huggmerkene på solurene og huggmerkene i navnet «Jo Volden».

— Olav Viken

En annen mosting, Olav Viken, har samme oppfatning som John Volden. Han mener også at det må være gjetere som har hugget solurene inn i bergflata.

På Vollavollen kan vi også finne følgende lesbare bokstaver og tall:

E.W.M , 12.6.1940           K W        J. S.

K. Wiggen 1887 OLIV H. P. I. W.

Bergflater dekorert med bokstaver og tall er nokså vanlig i Mostadmark og de tilgrensende kommunene, bl. a. Selbu kommune. Vi finner også et såkalt «skrivarberg» ca. 3-400 m nordøst for Vikavollen på et sted kalt «Lortskrukk-kjølen».

— Korteste vei opp

Vollavollen ligger rett vest for toppen av Vollahaugen på 400 m koten og rett opp for Vollatjønna. Korteste vei opp til Vollavollen går langs en skogsbilvei som tar av ved brua i sørenden av Foldsjøen.
Denne veien er stengt med bom. Veien går mot sørøst og videre opp til 300 m koten på kartet. Siste del av turen må en klatre opp ha langs en nyanlagt tømmertransportvei og forsøke å finne stien opp til Vollavollen.

En alternativ rute er å følge bekken som renner ned til Rognåsen til Vollatjønna og deretter følge lia opp til vollen.

Kilder:

John 0. Volden, Mostadmark
Olav Viken, Mostadmark
Trygve Molund, Mostadmark