Gjengitt fra årboka 2001 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Sagnet fra Aunåsan

AV JØRGEN WENN OG SIVERT BUAAS

— innenfor Rødmyrdalen

Aunåsan var to boplasser innenfor Rødmyrdalen i Vennagrenda. De står oppført i Malvik Bygdebok bind 3. Hvem som har bebodd plassene finnes det ingen skriftlige kilder til. Men det fortelles et par sagn i Mostadmark som er knyttet til disse to plassene. En søndag i desember 2000 besøkte vi disse gamle boplassene. De var forlengst gjengrodd av skog, snauhogget og siden tilplantet på ny. Det er derfor minst to generasjoner skog som er vokst opp siden det var dyrket jord der. Allikevel er det godt synbart at det her har vært dyrket mark.

— utsprunget kvitveis

Vegetasjon viser at det er god jord. Selv om dette var først i desember fant Ellen et enkelt lite eksemplar av en utsprunget kvitveis. Dette vitner om at det er ekstra lunt i sørhellinga mot Aunberget, og at det ikke er frostlendt.

— være boplasser fra før svartedauden

Etter navnet, Aunet og dømme, kan dette opprinnelig være boplasser fra før svartedauden som herjet på 1350 tallet. At de senere ble fraflyttet skyldtes sikkert at plassene var for små til å fø hele familier, og slett ikke store familier. Livbergingen var ganske klart fedrift, fangst og fiske.

— tyder på at sportslige konkurranser

Sagnene forteller senere om to «einstøinger» som til slutt bodde inne i Aunåsan. Den ene ble kallet «Tverrbetta Myrn» og den andre «Bruttull Bromlin»
Det fortelles at den ene hadde blant annet en geitebukk og den andre hadde en kjørokse. De laget et veddemål om å kappkjøre opp på toppen av Aunberget.
Bukken klatret beint opp og kom først. Oksen var tyngre og måtte gå rundt Aunberget og opp på baksiden. Han tapte. Dette tyder på at sportslige konkurranser og tippeånden ikke er av ny dato. De hadde ikke Lottokuponger og heller ikke travbaner, men det er vel den eneste forskjellen fra spillelysten i dag.

— drama på liv og død

Det andre sagnet er et drama på liv og død. Bruttull Bromlin var i en voldsom konflikt med en kall som bodde i Rate, en boplass nede ved Vennberg. En gang Bruttull Bromlin var på vei nedover bygda forsøkte kallen i Rate å komme seg unna, men han ble innhentet nede ved Verma. De kom sammen i et drabelig slagsmål hvor kallen i Rate ble drept. Langt fra øvrighet og ingen pårørende gravde han ned den drepte i ei myr like ved der hvor slaget sto.

— slike fraflyttede og gjengrodde boplasser

Ved en rast på slike fraflyttede og gjengrodde boplasser som Aunåsan kan en lett falle i tanker over levemåter og livsvilkår. Her var det de naturgitte elementene man måtte dyrke og leve etter. Det er jord, vatten, luft og solenergi som skaffet livsgrunnlaget.

— fraflyttet i et hurtigere tempo

I dag ser det ikke ut til å hjelpe om vi har utviklet jordbruket til å bli et klart industriprosjekt. Det vi sitter igjen med er stor gjeld og overproduksjon. Det ene bruket etter det andre blir lagt ned og fraflyttet i et hurtigere tempo enn det som skjedde i Aunåsan.

Blir det kanskje kua, sauen, grisen, geita og høna, som til sammen skal kunne hjelpe oss til å gjenopprette en livskraftig utnyttelse av våre naturgitte muligheter?

Historien kjenner vi, men hvordan vil vi skape framtiden?

Spørsmålene dukker lett opp, men svarene er ikke lette å gi.