Martin Skomaker
Mange er det ennå i Hommelvik som husker skomakeren Marin Arntsen. Han hadde i flere år sitt skomakerverksted i uthusene til Odd Sollihaug i Grustaket.
Nyheter
En ordets mester
Ola Moe gikk bort på slutten av 1980-tallet. Med ham døde også en mesterlig ord-ekvilibrist. Olas ord og vendinger døde ikke med ham, men lever i beste velgående
Vennaslekta
Bjørn blev snart kjed av gården, og en gang – det var høsten 1800 – han var på et stevne på Stjørdals-halsen traff han en mann fra øvre Stjørdal, som eiede en liten gård i Skjelstadmarken, der het Anders Berge, så blev de to enige om å bytte gårder. Ennskjønt Wenn var leilendingsgård der eides av Mostadmarkens gods, havde brukeren den tid nokså stor frihet hva gårdsdriften angikk, når kun den påbudte landskyld og pliktarbeid blev oppfyldt. Anders med sin kone Mali kom da våren 1801 flyttende til Wenn.
Mostadmark Jernverk
Historikket er tre markert forskjellige perioder i jernets historie i Europa: 1. Direkte framstilling av stål i en lavteknisk prosess. I Norge var denne produksjonen basert på myrmalm og foregikk hovedsakelig i fjellområder, spredt over store deler av landet
Slakting
Vår onkel John På Reppe var slakter heime hos oss i mange år og ellers på mange gårder. Senere hadde vi Iver Lyng, som slaktet i Malvik. Begge var flinke slaktere. – Det var vanlig med slakting på gårdene om hausten når buskapen var hentet fra beite, slakting før jul og delvis utpå våren
Elgjakt
Før i tida og helt til vår tid var det flere utenlandske elgjegere som kom på jakt flere hauster og bodde på gården heime og på Bortigården. Det var engelskmenn, franskmenn og polakker m.fl. Blant disse var og ei engelsk dame, men hennes skyteferdighet var visst ikke så stor, fortelles det
Familien Lund
I forbindelse med innsamling av arkiv- og kildemateriale om Mostadmark jernverk er det funnet at tre generasjoner Lund virket som funksjonærer og forvaltere ved Mostadmark Jernverk på 1800-tallet. Samtidig har flere etterkommere til denne Lundfamilien satt spor etter seg i Malvik-området og landet ellers. La oss se hva som er funnet så langt.
Fjølstadtrøa i Malvik
En litt finere husmannsplass. Ja, dette var ordene til fylkeskonservator Hanshuus da han kom på befaring i Fjølstadtrøa første gang i 1986. Jeg har omtrent ikke sett det verre, sa han, men – la han til, henvendt til oss i Historielaget. – Greier dere å få til noe ut av dette, kan jeg bare ønske lykke til, og vi skal hjelpe dere så godt vi kan! Uttalelsen om en litt finere husmannsplass gjaldt plassens tilblivelseshistorie.
Verksarbeideren fra Mostadmark
Jakob Hulaas var en markant personlighet i Malvik. Han var født i Mostadmark i 1845, og levde store deler av sitt voksne liv både i Mostadmark og Hommelvik. Hulaas var sagmester ved Mostadmark Jernverks sagbruk, senere formann ved Hommelvikens Sagbruk. Han avsluttet sin yrkeskarriere som forretningsfører for Malvik kretssykekasse.
Hommelvik Skytterlag
Den første formannen i Hommelvik Skytterlag var Th. 0. Aldstad. Allerede året etter sørget han for å flytte hovedbanen fra Bakken til Stavsmyra ved Kindseth. Skytebanen ved Bakken ble beholdt som «filial» og treningsbane for lokalbefolkningen.