Navnebruk i gamle dager
Under opprydding på småbruket Vollan etter min onkel, Steinar Tappers død i desember 1999, har vi funnet en god del gamle slektsbrev.
Forfatter: Webdesigner
Minner fra «Bruket»
Jeg sluttet på skolen i 1948 etter åtte års skolegang. Da var det med meg som med mange andre i Vika, ut i arbeid. Hommelvik Bruk, «Bruket» i dagligtalen, var plassen
På Knotten
Fra før var det flere mennesker på Knotten. Bestefar begynte da å bli gammel, og var vel ikke full arbeidskar. Ei søster tå’n far gikk enda heim. Det var ei vakker jente, men av grunner som ingen kjente virret hun om i sinnets jungel og villniss, og fant alder veien ut derfra. En dag ble hun
kjørt bort, og vendte alder tilbake.
Eilert Hernes
Eilert Hernes ble født på Frosta den 14. januar i 1862, og døde 24. januar 1953. Som ungdom reiste han til Amerika, og var der visstnok et par år.
Han ble gift med Thora Ragnhildur Rokseth fra Frosta. Gården de drev ble imidlertid fratatt dem på odel, og de flyttet til Trondheim. Der drev han som mekaniker ved øren Mekaniske Verksted. I 1905 kjøpte de Stav Vestre på Midtsand. De hadde 8 barn.
Sverre Saugen i Fjølstadtrøa
Fjølstadtrøa er, som kjent, blitt museum i ytre Malvik. I artikkelen står det om arbeidet som er blitt gjort for å restaurere plassen ,og om den siste husmannen som bodde der, Sverre Saugen. Han ble også æresmedlem i Malvik Historielag. Sverre døde 30. januar i 1993.
Årbok 2003
Litt om navnebruk i gamle dager og to gamle julebrev. Et tragisk minne fra Jonsvatnet, Fra husmannsgrend til villastrøk, En spesiell skoledag, Sverre Saugen i Fjølstadtrøa, Jørgine og Sverre Saugen, Potatos-potatis-potet, Veien hjem fra Hegra festning 6. mai 1940, Flykninger i eget land, Russerfangene i Forbord Bedehus, Sølvkranser i gravstøtter på Malvik kirkegård, Arbeidstjeneste(AT) under krigen, Eiler Hernes- Gårdbruker og mekaniker, Når det kommer en båt med …, Ut fra Knotten, På Knotten, Om spekepølsa og andre falihet, Tyttebærtur med fortellinger
Når det kommer en båt med..
Ja, hva kom de med, eller for den saks skyld, hva hentet de alle disse skipene, jektene, skutene og alle de andre båtene som gjennom flere århundrer kom, og i noen grad, fortsatt kommer til Hommelvik?
Forord
Kjære leser! Det er en glede å for fjerde gang gi ut Årbok for historielagene i Malvik. Det som startet som et tusenårsprosjekt i 2000, har utviklet seg til en årviss begivenhet. Vi håper du har hatt glede av de historiske glimtene vi presenterer gjennom denne utgivelsen, og at gleden vil fortsette med denne boka.
Frelsesarmeen i Hommelvik
Ved Frelsesarmeen i Hommelvik har det ikke vært drevet kontinuerlig sosial innsats, men store ting er utført også her, og spesielt bør nevnes innsatsen av offisersduoen Bauge/Stokke under spanskesyken. Disse to ble så avholdt for sitt store arbeide at det var med nød og neppe hommelvikingene ville la dem forlate stedet da deres tjen¬esteår var omme.
Litt om tømmerfløting i Homlavassdraget
Før tømmerbilene kom var det vassdragene med elver, bekker og sjøer som gjorde det mulig å frakte tømmer over lengre avstander fram til større sagbruk og annen industri som var avhengig av trevirke