Gjengitt fra årboka 2003 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Sverre Saugen i Fjølstadtrøa

Født 1902, død 1993.

AV BERIT VIKHAMMER

«Fjølstadtrøa i Malvik — en litt finere husmannsplass»

– dette var tittelen på en artikkel av Leif Fredriksen i Årbok 2000.

Fjølstadtrøa er, som kjent, blitt museum i ytre Malvik. I artikkelen står det om arbeidet som er blitt gjort for å res­taurere plassen ,og om den siste husmannen som bodde der, Sverre Saugen. Han ble også æresmedlem i Malvik Historielag. Sverre døde 30. januar i 1993.

Ettersom jeg i det siste har fått litt med Fjølstadtrøa å gjøre, har jeg gått og tenkt på denne Sverre.
Hvem var han?
Jeg skulle gjerne ha visst litt mer! Jeg har i mange år inter­essert meg for slektsgransking, så for meg var det naturlig å spekulere på hans røtter, hvem som var hans forfedre. Noe har jeg hørt fortalt, men bygdeboka for Malvik var selvføl­gelig det første stedet å gå til.

— Serina Arntsdatter

Det var vanskelige tider rundt 1850. Befolkningen hadde økt sterkt, og det var ikke lett for ungdommer som ville gifte seg, å finne noe å leve av. En løsning kunne bli å få noen mål jord fra heimgården for så å dyrke opp den og bygge seg hus. Slik ble det også for en av døtrene på gården Fjølstad. Hun het Serina Arntsdatter og ble født 27. oktober 1809. Foreldrene hennes var Arnt Olsen, husbond på Fjølstad, og Siri Knutsdatter fra Bjørnstad nordre. (Dette var interessant for meg. Da blir Serinas morfar, Knut Jonsen Bjørnstad, Sverres og min felles tipp-tipp-oldefar!)

— Hans Larsen fra Roten østre

Serina traff en dag Hans Larsen fra Roten østre, og etter hvert fant de ut at de ville slå seg sammen her i livet. Det ble etter hvert satt opp hus og dyrket opp jord. De giftet seg og plassen ble bygslet i 1851. De måtte betale en årlig avgift for plassen, og de hadde noe pliktarbeid på hovedgården. Tenk så glade de måtte være da de kunne flytte inn på Fjølstadtrøa.

— av rolig sotte­sykdom

Endelig hadde de fått noe for seg selv! Og så vakkert som^– det var der! Hans og Serina hadde fem barn da de bygslet plassen etter det jeg kan finne ut av kirkeboka. Først hadde de fått en sønn som de kalte Johan Bernt. Han døde dessverre bare tre måneder gammel, «av rolig sotte­sykdom» som det står i kirkeboka. Så var det Anne Serine (Hansdatter) som kom 27. oktober i 1842. Jon ble født i 1844, tvillingene Bolette og Marit i 1848 og til slutt var det Marta Regine som kom til verden i 1851.

De hadde nok mye moro på Fjølstadtrøa disse barna. Det var plass nok å boltre seg på, men de var ikke gamle i den tiden før alvoret kom, og de måtte hjelpe til med arbeid både ute og inne. Det var sikkert fint å føle seg nyttige også.

Alle fire jentene vokste opp og fant noen å gifte seg med. Jon vet jeg ikke noe om.

I 1865 står det i folketellingen atplassen hadde en ku, fire sauer og en gris.Dessuten sådde de en kvart tønne bygg, entønne havre og de satte to tønner poteter.

— Anne Serine

Anne Serine vokste opp og ble boende på Fjølstadtrøa. Hun giftet seg med Anders Torstensen fra Malvik søndre. De fleste hadde ikke anledning til å fare så langt for å finne seg en partner i de tider. Ved siden av å være husmann var Anders også skomaker. På Fjølstadtrøa kan en fremdeles se et skomakerverksted slik det var før. Anne Serine Hansdatter og Anders fikk fem døtre og to sønner. Bare tre jenter ble voksne. En datter var Anna Anethe (Andersdatter) født 9. mars i 1879.

— Malvigplass og Kristine Olsd. Bostad

Hun var nok litt skrøpelig ved fødselen, for hun ble først «hjemme­døbt» av gårdmand Ole Andreas Olsen Fjølstad i overvær av Pige Marta Regine Torstensd. Malvigplass og Kristine Olsd. Bostad. Hun kviknet imidlertid til og ble døpt 4. mai samme år. Da hadde hun fadderne gårdmann Ole Johnsen Hønstad og hustru Bolette Hansdatter, gårdmann Ole Andreas Olsen Fjølstad og hustru Bergette Regine Pedersdatter, dagarbeider Jakop Torstensen Malvikplass og pike Oline Serine

Hansdatter Fjølstad. Jeg synes alltid det er interessant å vite hvem som er faddere. Man kan ofte finne interessante opp­lysninger gjennom dem. Fadderne er som oftest slektninger, naboer og/eller venner.

Anne Serine Hansdatter døde 7. januar 1886. Da hadde hun fått en datter 5. januar, så det var nok blitt komplika­sjoner i forbindelse med fødselen. Denne datteren greide seg heller ikke. Hun døde 3. februar. Døtrene som mistet sin mor var 16, 7 og 5 år gamle. Hvor trist for alle!

— han gif­tet seg igjen ganske snart

Det var nok vanskelig for faren å greie seg alene på plassen, for han gif­tet seg igjen ganske snart. Med Gurine Zakariasdatter Bostadmark fikk han fire barn. Den yngste, Ingeborg Anna, født i 1895, ble boende heime på plassen, er jeg blitt fortalt. Hun var den siste meierske ved Bostad Meieri. Da det ble nedlagt i 1935, fortsatte hun ved Malvik Meieri til det også ble nedlagt i 1949. Hun skulle være svært flink til å veve. Gurine døde også fra Anders — 26. juli 1896, og Anders ble siste gang gift med Karen Olsdatter Fjølstadås. Anders levde helt til 1921. Han ble begravet 29. desember.

— utvandret til Amerika

Men tilbake til Anna Anethe, eller Anna som hun kalte seg. Den eldste søsteren hennes, Hanna Serine, var 14 år eldre enn henne, og hun utvandret til Amerika. Den yngste søsteren, Olina Christine, giftet seg med Martin Mikkelsen på Strinda. Anna ble mor til Sverre Saugen 4. oktober 1902, men hun giftet seg aldri med faren. I Malvik bygdebok for 1957 er navnet på faren oppgitt til Reidar Saugen.

Hvem var han, og hvor traff Anna og Reidar hverandre? Ingen jeg har spurt, har kunnet fortelle meg noe om dette, så jeg får prøve noen skriftlige kilder.

I 1900 var Anna tjenestepike i Trondheim. Hun var da ansatt hos handelsmann Lars Storrø jr. som var født i 1864 i Budalen og kona hans, Marianne Storrø født i 1864 i Melhus. Anna hjalp til i huset og stod i butikken når det var nødvendig. Både forretningen og boligen var i Kongens gate 29. (Folketelling 1900).

— Reidar Saugen i 1900

Hvor var Reidar Saugen i 1900? Jo, han var ansatt hos rittmester Albert Hammer på Staup gård i Skogn som herskapskusk. Fødselsåret er oppgitt til 1881 og fødestedet er Vardø. Her har man fått et spor!

Bodde det noen som het Saugen i Vardø i 1900 som kunne være hans familie? Det er kjekt med internett. Du kan sitte heime og finne ut slikt. Joda. Det er en familie Saugen i Vardø. Jeg finner at Steffen Saugen født i Budalen i 1855 er «Toldkontorist», og han er gift med Martha Nicoline Saugen født i Vardø i 1871. En sønn, Odin Severin Saugen, født 1880, reiser som sjømann på Kinakysten Han er ungkar. Dattera, Gudrun Saugen, er 13 år, og den yngste, Margit Saugen, er 11 år.

Dette må være Reidar Saugens foreldre og søsken. (Jeg tenker: Steffen Saugen er født i Budalen. Arbeidsgiverne til Anna Fjølstadtrø heter Storrø. Storrøgårdene ligger i Budalen, vet jeg. Dette begynner å bli spennende!)

Hvor var mon tro Steffen (Sverres bestefar) i 1875? (Folke­telling 1875) Han var allerede da i Vardø, men han var ennå ungkar. Han arbeidet som tjener og handelsbetjent hos kjømann og konsul Søren I. Meyer som var født i 1835 i Trondheim. (Det bor en som heter Esten J. Saugen med familie i Overhalla, på gården Engstad. Han og familien er født i Soknedalen, Esten i 1819. Kan disse også være av Sverres slekt?)

Jeg er fortsatt inne på internett. I folketellingen av 1865 finner jeg på Haanshusgjerdet i Soknedalen 0. Sougen som husfader. Han er 40 år gammel og er oppført som kirkesang­er, gårdbruker og selveier. Hans kone heter Siri Steffensdatter, og er 35 år. To barn er hjemme her, nemlig Steffen Olsen, 12 år, og Ingeborg Olsdatter, 6 år. Årstall og alder kan ofte bli litt unøyaktige i gamle kilder etter dagens måte å tenke på, men her er jeg sikker på at vi har «vår» Steffen, selv om dette er Soknedal og ikke Budal. Vi får se. (I samme folketelling finner jeg i Horg, på gården Gylland, en Bernt J. Saugen 42 år gammel med kone og barn. Han er også titulert som gårdbruker, selveier og kirkesanger.)

— «Busetnad og folkeliv i Soknedal»

Nå er det på tide å gå til bygdebøkene. På biblioteket finner jeg «Busetnad og folkeliv i Soknedal» av Jens Haukdal. Der kan jeg lese om «en Huusmandsplads Saugen kaldet, under gd. Biørset». Her er altså opprinnelsen til etternavnet til Sverre. Her kan vi også lese om store deler av slekta til Sverre Saugen langt bakover i tida.

Ole Johnsen Saugen ( Sverres oldefar) var født i 1826 og døde i 1867, og kona hans, Siri Steffensdatter (oldemor) fra Enodd i Budalen, levde fra 1832 til 1870. Ole var først lærer i Budalen og senere lærer og klokker i Soknedal. Han gikk ut fra Klæbu seminar 1849 med hovedkarakter 2.

– Jaha, da var altså foreldrene i Budalen da Steffen ble født ­Ole Johnsen Saugen hadde tre barn som vokste opp, foruten Steffen. Det var Kjersti, (1858 — 1909), gift med Peder Larsen Storrø, Ingeborg (1860 — 1951) som var gift to gang­er i Overhalla, siste gang med Petter Martin Vold, og John, (f. 1867) som forble ugift. I 1894 var han dreng på Lestem i Øysletta i Overhalla.

— flytta han husa fra Saugen

Da mor til Ole Johnsen døde i 1863, flytta han husa fra Saugen ned på Haanshusgjerdet. Han hadde kjøpt en tredel av Haanshus. Husa stod her til 1870 da kona Siri Steffensdatter døde. Da ble de solgt, og Nils Haanshus kjøpte igjen jorda.

Ole Johnsen hadde flere søsken. Blant annet to brødre som også hadde gått på Klæbu seminar. De gikk ut derfra i 1847 begge to. Den ene var Esten Johnsen Saugen

— kjøpte gården Engstad

(1819 — 1905). Han flyttet i 1856 til Overhalla, kjøpte gården Engstad, og ble lærer og klokker der i bygda. Den andre bro­ren var Bernt Johnsen Saugen, lærer og klokker i Horg. (Se disse to ovenfor). Ole og Siri døde begge forholdsvis unge, og Esten tok til seg Ingeborg og John slik at de dermed vokste opp i Overhalla. Steffen sies det ikke noe om, men han var jo femten år, så han kom nok i arbeid et sted. I 1900 finner vi ham altså igjen i Vardø som tollkontorist, og sønnen

I Reidar er herskapskusk på Staup i Skogn.

Det er spesielt å legge merke til at tre brødre ble lærere, klokkere og kirkesangere. De måtte både være skoleflinke og familien måtte ha god råd. I hvert fall måtte guttene på et eller annet vis ha blitt hjulpet til utdannelse. Det var ikke ofte at ungdom fra en husmannsplass hadde anledning til å komme seg^–fram slik omkring midten av 1800-tallet. Gode sangere må de også ha vært. Sverre Saugen var med i Malvik Mannskor i mange år, og han skal ha hatt, svært fin sang­stemme. Sangstemmen har tydeligvis ligget til farslekta hans.

Denne Esten Johnsen Saugen var forresten en interessant mann. I Overhalla Prestegjelds Bygdehistorie fra 1918 for­telles det: «Esten Saugen kom til Overhalla som som kirke­sanger og lærer i 1856. Foruten at han var en dyktig og avholdt lærer, var han en mand som kunde noget av hvert og hag og hendig i hvad han foretok sig. I Støren hadde han vært sammen med dr. Bødtker og virket som en slags assis­tent hos ham, særlig under tilfælder av benbrudd.

Da man her i Overhalla den tid var uten læge, nærmere end til Namsos, ble Saugen under benbrud – og ledbrudtilfælder som regel søkt eller tilkaldt, og det lykkedel ham alltid aa faa kureret saadanne tilfælder uden at vedkommende fikk noget men efter. Tandtrækninger foretok han også, opererte svulster og ga forskjellige husraad, alt uten betaling. I tvil­somme tilfælder hvor han ble spurt til råds, henviste han all­tid vedkommende til læge. Saugen var en av de første — om ikke den første — her i bygden, som bragte flerstemmig kor­sang i kirken».

— far til disse tre lærerbrødrene også var lærer og klokker

Jeg må ta med at far til disse tre lærerbrødrene også var lærer og klokker. Han het John Estensen Saugen (1783 ­1860) og var gift med Kjersti Estensdotter Indsetløkken (1786 — 1863). De fikk syv barn sammen.

Går vi enda et slektsledd bakover, til Sverres tipp-tipp­oldeforeldre, er det Esten Evensen Saugen (1752 — 1840) og hustru Gjertru Johnsdatter Bjerke (1760 — 1827). De hadde ni barn. Foreldrene til Esten Evensen var Even Estensen Saugen (1729 — 1773) og Aase Olsdatter Garlimo (1732 ­1813). Der var det syv barn. Til slutt tar jeg med det syvende slektleddet bak Sverre. Det var han som bygsla og satte opp hus på tuftene på Saugen. Han het Esten Taraldsen (1682 — 1737) og vokste opp på Aasenhus. I 1725 ble han gift med Gjertru Evensdatter Holte (1689 — 1762). Tre barn. Nå vet jeg en god del om Sverre Saugens familie og forfedre.

I Overhalla bor det i dag seks personer med navnet Saugen, i Trondheim tre, i følge telefonkatalogen. Kanskje det er slektninger?

En ting til var det jeg funderte på. Hvordan traff Anna og Reidar hverandre?

Jeg har altså funnet ut at tante til Reidar (fars søster), Kjersti Olsdatter Saugen, ble gift med Peder Larsen Storrø fra Budalen. I «Gard og grendeliv i Budalen» av Johannes Sømark, s. 511, finner jeg at Kjersti og Peders sønn, Lars d.y. født 1864 utvandret til Trondheim. Etter en tid hos Brå & Co, overtok Lars Storrø dette firmaet og drev agentur og kommisjonsforretning Anna arbeidet hos handelsmann Lars Storrø, f. 1864 i Budalen. Denne Lars var altså Reidars søs­kenbarn, og dermed var det naturlig at de treftes. Anna var forresten en meget vakker kvinne. Det henger et bilde av henne i Fjølstadtrøa.

— Anna dro til Amerika i 1905

Sverre ble født i 1902, men foreldrene giftet seg ikke med hverandre. Anna dro til Amerika i 1905. Der ble hun gift med Anders Stafne. Han hadde utvandret til USA i 1900 fra Rennebu. Hun fikk flere barn med ham, men Sverre så ikke sin mor igjen. Det kom sikkert mange brev fra henne. En kopi av ett henger på veggen i Fjølstadtrøa. Der forteller hun blant annet at hun nettopp har fått en datter. Brevet er datert 1908.

— Hjemme i Fjølstadtrøa hadde Sverre sin bestefar, Anders, og hans tredje kone, Karen.

Jeg kjente ikke Sverre og hans kone, Jørgine, noe særlig godt, men det er det jo mange i bygda som gjorde. Et par stykker som mange ganger var på besøk i Fjølstadtrøa, har skrevet ned litt derfra. (Se videre i Årboka).

— representant for Kristelig Folkeparti

Jeg fikk litt kontakt med Jørgine fra en gang jeg plukket henne opp i Vikhammerdalen på veg heim med store bager med varer. Da jeg tilbød henne skyss, var hun litt skeptisk til jeg hadde fått forklart hvem jeg var. Siden kjørte jeg henne heim mange ganger, men jeg fikk aldri hjelpe henne opp til huset med handleveskene. Hun fortalte meg at hun i mange år hadde vært representant for Kristelig Folkeparti i kommunestyret. Sverre husker jeg litt fra den tida han hjalp post­mann Olsen med postombæringa av og til. Sverre og Jørgine fikk ingen barn.

Jeg ønsker meg innspill fra flest mulig, slik at minner fra folk og hus på dette museet vårt kan samles i en perm for ettertiden. Bilder vil også være kjærkomne.

Jeg har to ting jeg vil spekulere på i tida framover, og som jeg vil prøve å finne ut noe om: Hvordan ble livet til Anna der borte i USA, og hvordan gikk det med Reidar etter 1902?

En ørliten historie

Denne lille historien er blitt fortalt meg av Morten Fjølstad:

Anders ( Torstensen) Fjølstadtrø var en ivrig skytter. Han kunne skryte av at han hadde skutt en tiur på topp. Det skal visst være vanskelig, har jeg hørt.

Per Fjølstad, som senere ble lærer, var som guttunge mye sammen med Anders. Blant annet slo han med ljå sammen med ham. En dag hadde Per skutt sju, åtte kråker. Han gikk bort til Fjølstadtrøa med dem og slengte dem innover jordet. Så skjøt han ett skudd i lufta. Gamle Anders hørte skuddet og kom ut. Han fikk se alle kråkene og utbrøt:

«For et mes­terskudd!»

Det sier seg sjøl at Per hadde god moro av dette.