Gjengitt fra Årboka 2019 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Gammelløftagjengen

Av Olav Fossen

I den tida da vi vokste opp på slutten av 50-tallet og tidlig 60-tall var det knapt noen som visste hva barnehager og SFO var for noe.  Leikeplasssen var i det området du bodde og kameratene var naboene fra samme strøket. For vår del var dette nederst i Gammelløfta og gjengen besto stort sett av Roger, Olav, Bjørn, Øystein og Terje.

I Snustadgården bodde Øystein i 2. etg, Roger og Terje i 1. etg. Bjørn bodde i Eggens minde og Olav bodde de første årene i 2, etg til Hanna og Olaf Ottesen før familien flyttet inn i nytt hus på Tellajalet som ble fradelt Jakobsli.

— Området vårt

«Området vårt» hvor det meste av tiden ble tilbrakt de første årene gikk fra Thoresenberget, og fram til Granåshjørnet, videre opp Nyløfta  til Jakobsli, videre gjennom do-gangen i uthuset der og opp berget til toppen av Larsenbakken og Gammelløfta ned igjen. Etter hvert ble også Hesthuset og tyskertrappene et yndet lekeområde.

På dette området hadde vi tilgang til det meste, hør bare her; Hos baker Thoresen fikk vi kjøpt dobbeltstekt finbrød og «pikekyss». Videre på Granåshjørnet drev Marie og Ivar Svedal Corner kafe. Her var det sjauerne fra kaia tok matpausene sine. Noen hadde med matpakke selv og bestilte bare kaffe, mens andre tok seg råd til en karbis.

— Hommelvik Frukt og Tobakk»

Gikk du inn nabodøra, kom inn til Karen og Hilda som drev «Hommelvik Frukt og Tobakk», en merkelig kombinasjon av produkter som neppe hadde vært tillatt å reklamere for i dag. Her fikk vi kjøpt Tos lakrispastiller til en pris av 2 stk for 5 øre og sweet-mint tyggegummi til 10 øre. Hver onsdag var blad-dag. Da var disken fylt opp med Norsk ukeblad, Hjemmet og Allers i tillegg til Donald Duck, Præriebladet og Kaptein Mickey. Husker en gang Roger og Olav fant et kronestykke på trappa utenfor butikken. En uhorvelig sum syntes vi. Hva skulle vi gjøre med den. Det endte opp med at vi spurte far til Roger om vi fikk kjøpe oss gotteri for krona. Vi fikk klarsignal og turen gikk rett tilbake til butikken.

— Månedens bilde

Rundt hjørnet og opp Løfta holdt Fotograf Aasback til i sokkeletasjen på Snustadgården. Her var det en jevn strøm av folk som skulle hente eller levere bilder til framkalling. Ekstra stor trafikk var det når «Månedens bilde» ble hengt opp i butikkvinduet.

— tømmerbilene til Larsen

Oppe i Snustadgården var det bensinstasjon, og garasjeanlegg med drosjen til Rolf Stav, Lastebilen til Brødrene Østeraas og tømmerbilene til Larsen og Snustad var parkert. Hvis vi skal være litt rause og utvide området litt, så hadde vi butikken til Bragstad og legekontor rett over veien. Frisør Konrad Andresen hadde inngang fra Nyløfta i Bykvistgården. Ikke for å skryt, men vi var sjølforsynt med det meste.

— skomaker Martin Alik,

Oppe i Gammelløfta i en liten stue, som fortsatt står der, holdt skomaker Martin Alik, som vi kalte han, til. Ikke var det innlagt vann og ikke var det do der. Ikke rart at det luktet litt rart der noen ganger. Martin var dårlig til beins og det hente vi var nede hos Karen og Hilda for å kjøpe Arbeideravisa og skråtobakk til han. Da kunne det hende at det ble noen ører til overs som ble brukt til Tos lakrispastiller i en spisspose.

— fantes bare ett klosett i gården

Inne i Snustadgården var det stor aktivitet. Her var det hyttebygging langs garasjeveggene nede i gården og leikebilkjøring på og rundt muren mot Gammelløfta. Det fantes bare ett klosett i gården. Det lå innerst i garasjen til Rolf Stav. Vi gutter slo lens på kanten av gården og ned i Smuttet. Dagens høydepunkt var det når tømmerbilene returnerte på ettermiddagen og de voksne ble med på fotballsparking med garasjeporten til Rolf Stav som mål. Både gammel som ung kunne bli så ivrige at mødrene måtte heve stemmen for å få oss inn til middag. På ettermiddagene etter at fedrene hadde fått sin velfortjente middagslur, hendte det at de fedre og naboer samlet seg på hjørnet. Her ble det servert mange gode historier som vi barna fikk med oss.

— stor pose konjakksjokolade

Det var mange episoder nede i Snustadgården når kundene til Rolf Stav ventet på drosjen. En gang kom det en ikke helt edru person med en stor pose konjakksjokolade som han drakk innholdet av, mens vi fikk tilbud om sjokoladen. En annen gang kom det en som fikk oss med på å lage et sangkor mens han ventet på drosjen.

— På lingonrøda tuvor och villande mo

Olaf Ottesen, eller Ossas som vi kalte ham, stoppet som regel på vei hjem fra arbeide og sang til oss som leikte nede i gården. «På lingonrøda tuvor och villande mo» var en schleger som gikk igjen. Magnus Larsen på vei hjem fra arbeid på Bruket var også et fast innslag. Bak på sykkelen var det nesten bestandig en liten stabel med avkapp som ble brukt til ved. Nevnes bør også at Magnus hver vinter monterte et tykt tau langs muren på eiendommen sin som man kunne holde seg i hvis det var glatt.

— «taket».

Boligen over garasjeanlegget i Snustadgården het «taket». Der bodde Marie og Iver Snustad og «tante Klara». Iver og Marie har noen av oss bare et svakt minne om, blant annet Iver som sto oppe på taket og skvettet vatn på oss nede som lekte nede i gården.

— Hesthuset og tyskertrappene

Var det ikke aktivitet nede i Snustadgården, holdt vi til oppe i berget rundt Hesthuset og tyskertrappene. Her var det hyttebygging og lek med «cowboy og indianer.» På vinters tid var Gammelløfta den perfekte akebakken. Vi startet oppe på toppen av Larsenbakken og stoppet ikke før vi var nede på Nyløfta. Lå forholdene til rette var det hoppbakke i Larsenbakken. Hoppet, som ble laget av snø, lå rett ved siden av en stor stabbstein midt i bakken. Unnarennet og flata var hagen til Nore Berg. Hoppinga kunne ta brå slutt når Halvard Kringhaug kom med plogen ned Gammelløfta. I Bykvistreina laget vi sklie når forholdene lå til rette for det. Vi starta ved gjerdet mot Persson, sprang over Selbuveien, sklei ned reina og bortover Grustaket. Også dette kunne det bli en kortvarig glede. Neste morgen var det strødd salt i sklia. I nabolaget hadde vi nemlig en dame som var med i kommunestyret, og som sikkert følte et visst ansvar for at ting var på stell i området. Vi syntes hun var streng,

— mye folk som bodde der på den tida

Det var mye folk som bodde der på den tida, det bodde 2 familier i nesten hvert hus Vi var ikke de eneste barna som vokste opp i området. Else Mari Berg bodde oppe på berget. Toril Berg bodde i gården mellom baker Thoresen og Kafe Corner. De var noen år eldre enn oss, men det hendte at vi lekte med de også. Likeledes var småsøstrene til Bjørn og Olav, Marit og Liv en del av det hele, men en 4-5 års aldersforskjell var mye på den tiden. Tor Halldor Thoresen bodde sammen med foreldrene i 2.etasje hos Persson. De flyttet ganske tidlig fra Gammelløfta.

— følte oss aldri overvåket

Mødrene var hjemme, men vi følte oss aldri overvåket av den grunn. Det var nesten bare når vi glemte måltidene at vi hørte fra dem, eller når vi på sommeren skulle i fjæra for å bade før vi lærte å svømme at i hvert fall en av dem ble med oss nedover.

Etter hvert som vi vokste opp og begynte på skolen ble omgangskretsen større og nye venner og bekjente kom til, men enda i mange år var det Snustadgården, Smuttet,Taket, Hesthuset og Larsenbakken som var sentrum i tilværelsen… og kanskje er det litt fortsatt.