Gjengitt fra årboka 2002 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Frelsesarmeen i Hommelvik

Av TOR HALDBERG

Det er snart jul, og mange av oss forbinder Frelsesarmeen med en del av aktivitetene som foregår akkurat da.
Enten det er friluftsmøter med sang og musikk, eller det er enkeltsoldater på hjørnet med Krigsropet i hånden, eller hutrende ved en av de mange innsamlingsbøssene på post for å hjelpe medmennesker i nød.
Ved Frelsesarmeen i Hommelvik har det ikke vært drevet kontinuerlig sosial innsats, men store ting er utført også her, og spesielt bør nevnes innsatsen av offisersduoen Bauge/Stokke under spanskesyken. Disse to ble så avholdt for sitt store arbeide at det var med nød og neppe hommelvikingene ville la dem forlate stedet da deres tjenesteår var omme.
Selv om det er mindre aktivitet med friluftsmøter her i Hommelvik i den siste tiden, så er alltid Frelsesarmeen representert ved den årlige julegrantenningen på torvet.

Den første tiden

Bare fem år etter at Frelsesarmeen hadde sitt inntog i landet, kom det første korpset i gang i Hommelvik.
I begynnelsen av året 1892 ble Hommelvik tilknyttet som utpost til Trondheim, og allerede fra den 16. juli
dette året fikk Hommelvik sitt eget korps.
Hommelvik var på denne tiden i ferd med å forandres fra et lite bygdesamfunn til, etter forholdene, et betydelig industristed.

— Hommelvik fikk mangedoblet innbyggerantall

Jernbanen, og det som fulgte med den av virksomhet var kommet. Skipsindustri, trelast -virksomhet, teglverk, kopperverk o.a. var allerede etablert, eller kom til å bli det i denne tiden, og flere kaier var bygget, og hadde full virksomhet med utskiping av industri- produkter.
Industrireisingen gjorde at Hommelvik fikk mangedoblet innbyggerantall, og sammensetningen av befolkningen ble temmelig blandet. Nye tanker og ideer, både politiske og religiøse, tilfløt således stedet på denne tid.

— etablering av Frelsesarmeen i Hommelvik

Den som fikk størst betydning for den tidlige etablering av Frelsesarmeen i Hommelvik var trelastmagnaten Lewis Miller. Han var en personlig venn av Frelsesarmeens far, William Booth, og grunnen til at Hommelvik fikk sitt korps lenge før mange av de store byene, skyldes vel Millers store interesse for Frelsesarmeens arbeide.
Til å lede dette første korpset i Hommelvik ble kaptein Beyer og løytnant Tandberg oppnevnt.

— innrede en del av et stavskur til møtelokale

Møtene ble holdt på Millertomta der Miller hadde latt innrede en del av et stavskur til møtelokale.
Ellers ble det holdt møter oppe på Brandsletta, på loftet hos madam Dillan (urmaker Hagen), og inne i Hansens Spiseforretning («Labben»).
Friluftsmøtene ble den gang holdt nede på Berget i Hommelvikfjæra. Berget har siden blitt kalt Saligberget.
Ikke alle så med like stor velvillighet på denne nymotens virksomhet nede på tomta og i fjæra, og motstanden fra visse grupperinger var nok en viktig grunn for at dette første korpset måtte innstille allerede i 1898.

Ny start

Tyve år skulle det ta før Frelsesarmeen igjen kom i gang i Hommelvik. I mellomtiden var stedet vokst ytterligere og hadde nå flere innbyggere enn mange av landets steder med bystatus.
Den 1. september 1918 ble Hommelvik korps reorganisert, og kaptein Bauge og løytnant Stokke ble de første offiserene denne gang.
Den nye virksomheten slo øyeblikkelig ut i full blomst, og lokalene, som man leide av Det Norske Totalavholds-selskap, var egentlig for små for virksomheten.
Aktiviteten på barne- og ungdomssektoren fikk en voldsom vind i seilene, og det var møter for disse grupper omtrent hver dag. Foruten vanlige møter var det kurser i mange typer håndarbeide, både for gutter og jenter.

— 1926 kjøpte Frelsesarmeen

Den tradisjonelle søndagsskolen var meget godt besøkt, og mange av deltagerne ville ikke forlate denne før de ble nødt ved konfirmasjonsalderen.
I 1926 kjøpte Frelsesarmeen Reidar Jensens gt. 7 av Det Norske Totalavholdsselskap, og har siden tilpasset huset etter eget behov. Med eget hus ble det lettere å få plass til aktivitetene. Huset inneholdt stor og liten sal, kjøkken og leilighet for de utkommanderte offiserene.
Vi har allerede nevnt at aktiviteten blant barn og unge var stor, men også tilstrømmingen av voksne var betydelig. Møter og fester samlet også her stappfulle hus.

— sin glade og relativt enkle musikk

Frelsesarmeen er kjent for sin glade og relativt enkle musikk og sang, og på dette området foregikk det mye også i Hommelvik. Tradisjonell strengemusikk (gitar, trekkspill og lignende), et munnspillorkester og et mannskor var en del av dette, men mest kjent er vel hommelvikkorpsets eget musikkorps.

Dette musikkorpset spilte også mange steder utenfor Hommelvik og hadde en høy stjerne innenfor divisjonen. Blant annet fortelles det at etter en divisjonssamling i Trondheim, der det hele skulle avsluttes med en oppmarsj, ble det fra divisjonssjefen ytret følgende:

«…selv om alle de andre korpsene måtte være reist heim før oppmarsjen, så betyr det ikke så mye bare hommelvikkorpset er igjen og spiller….».

De måtte være med skulle det bli skikk på marsjeringen.
Under den annen verdenskrig ble Frelsesarmeens lokaler, som de fleste andre på Mogjerdet, beslaglagt av tyskerne, og all virksomhet måtte flyttes.

Det meste kom nå til å foregå i Nesvegen nr. 4, der familien Berg åpnet sitt hjem for korpset.
I denne tiden foregikk også en del av møtevirksomheten i Losjen, (I.O.G.T.), på bedehuset, og i noen del i kirka.

Etter krigen

Som mye annen virksomhet har også Frelsesarmeen i Hommelvik blitt gjenstand for en sviktende oppslutning i årene som er gått siden siste verdenskrig.
Den eneste «nyskapningen» i korpsarbeidet, i forhold til de tidligere perioder, var oppstartingen av guttespeiderarbeidet i 1948. Allerede fra starten av deltok bortimot et halvt hundre gutter i de forskjellige troppene, og denne gode oppslutningen holdt seg til det hele ble nedlagt mot slutten av sekstiårene.

Foruten de store møtene og festene, har korpsarbeidet foregått i regi av mindre under- avdelinger. Disse har gjerne fått navn etter hvilke formål de har hatt.
For eksempel Hjemmeforbundet har arbeidet for å vekke interessen for Kristus i de enkelte hjem, mens andre har hatt mer pragmatiske formål, slik som Lysforeningen, der oppgaven har vært å arbeide for å finansiere strømregningen.

Ser man bort fra det store speiderarbeidet, så har barne-og ungdomsarbeidet etter krigen gått mer og mer tilbake, og i dag drives det ingen former for slik virksomhet i regi av Hommelvik-korpset. Noe av forklaringen på dette er at det siden 1969 ikke har vært stasjonert fast befal på stedet.
Leiligheten har riktignok siden 1969 vært bortleid, både til offiserer og soldater i armeen, men uten at disse har hatt de samme forpliktelsene som de kommanderte offiserene tidligere hadde.

— ikke kan sammenlignes med tidligere tider

Selv om virksomheten ved Frelsesarmeen i Hommelvik ikke kan sammenlignes med tidligere tider, så kan man fastslå at det blant enkelte av dagens medlemmer er optimisme for fremtiden. Tilslutningen til møter og fester svinger fra tjue til åtti, og det er i disse dager satt i gang en forsøksordning med samarbeide med de andre religiøse gruppene på stedet, både for å styrke møtevirksomheten og gudstjenestebesøket.
Reidar Jenssens gt. 7, eies i dag av Frelsesarmeen i Norge. De er fullt oppsatt på å beholde huset, og opprettholde Hommelvik korps.

— 1957 ble huset om- og påbygget for å tilpasses de krav

I 1957 ble huset om- og påbygget for å tilpasses de krav til sanitære og rommessige behov den gang, og i dag er det på ny foretatt en hel del større forbedringer, både utvendig og innvendig, og mer arbeid skal gjøres i den nærmeste fremtid. En del av disse siste utbedringer er finansiert, bl.a. ved midler fra kulturstyret i Malvik, og man må fastslå at den siste ansiktsløftningen har gjort disse lokalene både praktiske og trivelige, og fullt på høyde med hva vi ellers har her i kommunen.

— ingen tegn til at 85-åringen plages av alderdomssvakheter

I år er det altså 110 år siden Frelsesarmeen etablerte seg første gang i Hommelvik og nesten 85 år siden dagens korps startet opp. Selv om Frelsesarmeen i Hommelvik spiller i oldboys-serien blant kulturinstitusjonene i Malvik, så er det ingen tegn til at 85-åringen plages av alderdomssvakheter.
De faste møtene og festene avvikles like regelmessig som i tidligere år og nye virksomheter kommer og går som i alle år førut. Så det ser ut til at vi enda i mange år kan regne med å få høre både «Jesus elsker alle barna», «Perleporten» og andre «slagere», enten i huset på Mojale, på Saligberget eller på Hjørnet i Vika.

Kilder:
De fleste opplysningene til denne lille artikkelen om Frelsesarmeen i Hommelvik har undertegnede hentet hos Ola Fjeseth, Ivar Østeraas og Henry Røsæg, samt fra boken «Frelsesarmeens historie i Norge, 1888 – 1938».

Andre opplysninger, som for eksempel navn på befal o.a., som det ville ført for langt å ta med, er bevart i historielagets arkiver.