Gjengitt fra årboka 2007 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Om hester, travring og vognmenn i Malvik
AV HARALD KULBOTN
Et greit utgangspunkt for å starte denne beretningen, er tidligere eier av Karlslyst gård, Jacob Kielland, som var en meget dyktig og landskjent hestekar. Han var dommer og starter under den første travkjøringa som ble arrangert i Trondheim. Dette arrangementet foregikk langs trasen etter den nedlagte jernbanelinja fra Sluppen Gård til daværende bygrense, altså omtrent der Holtermannsveien går i våre dager. Denne «Kjøringa», som den kaltes ble arrangert årlig i flere år på 1880- og 90-tallet. Den siste Kjøringa ble arrangert i 1894.
Hesten var en betydelig transportfaktor i bygd og by
I Hommelvik var det mange som livnærte seg som vogn-menn, – noen dreiv dette yrket på heiltid, mens andre dreiv det som attåtnæring. Betingelsen for yrket, var at man hadde hest og vogn. Typiske vognmannsoppdrag var kjøring av ved fra Hommelvik Bruk, kjøring av varer for Samvirkelaget, og kjøring av jord og steinmasser der det foregikk
byggeaktivitet, f. eks i Sandfjæra. Massen fra kjelleretasjen på Samvirkelagets bygg, som lå der parkeringsplassen ligger i dag, ble kjørt ut med hest i 1927. Om vinteren fikk mange av vognmennene jobb som tømmerkjørere. Hesteskyss var likeså den vanlige transporten i forbindelse med gravferd, bryllup og vanlige besøk ved gudstjeneste i kirkene. I ytre Malvik var det ikke noen vognmenn. Der var det hestene på gårdene som ble benyttet. I det hele tatt betydde hesten veldig mye for landbruket, både sommer og vinter, og alle gårdene hadde egen hest, gjerne også flere. Også på husmannsplassene og småbruka ble det etter hvert vanlig at man hadde hest sjøl.
— kjøre vedlass fra «Bruket»
Å fortelle om hver enkelt person som livnærte seg som vognmann, kan bli for langt, men jeg vil nevne noen som jeg husker godt fra min barndom. Ingvald Undhjem, som var min onkel, fikk jeg ofte være med å kjøre vedlass fra «Bruket». Hesten hans het Sokken. Et lass fra Bruket kjørt til oppi Stykket (Johan Nygårdsvolds Gate) kostet 8 kroner. Vognmannen rakk tre slike lass på en dag, da var dagen oppbrukt. Han gjorde også både laste og lossearbeidet sjøl med handmakt. Ludvik Bykvist hadde stall i Bykvistgården.
og hadde fast kjøring fra jernbanen til Støperiet (Hommelvik Verft og Støperi) med forskjellig slags gods. En kar som hette Lebesby kom fra Finnmark og var kjørekar i Hommelvik. Han flyttet til Sem ved Tønsberg i 30-åra. Jon Åsberget (Jo Bergom) bodde i løfta.
— Alf Haldseth var den siste
Ellers husker jeg navn som Anthon Undhjem, Martin Moan, Adolf Bykvist, Artur Holstvold og Ivar Marken. På Bruket var det faste kjørekarer med egen hest. Lars Hansen, Aksel og Henry Løvseth, Hans Hansen, John Voldmo og Alf Haldseth var hestekarer som har hatt sitt arbeid der. Sistnevnte, Alf Haldseth var den siste som dreiv med hest på bruket, noe han holdt på med til i 1960. Han er nok i dag også den eneste gjenlevende av vognmennene i Hommelvik Bruks tjeneste. I 1960-åra kom den motoriserte tidsalderen for fullt, og lastebilen, traktoren og trucken tok over jobben for hesten. Flere av hestekarene fortsatte å virke som vognmenn, men nå med bil eller traktor som trekkraft.
Om travsport
Travsporten har hatt stor interesse i Malvik. Jacob Kielland hadde flotte hester i sin tid, sist på 1800-tallet. På Karlslyst ble hestene, som ellers ble brukt i gårdsarbeidet, striglet og
pusset både før og etter travkjøringene. Harald Kindseth, som seinere var gårdsbestyrer på Karlslyst, deltok under kjøringer på isen på Jonsvatnet i 1916-17 med flotte resultater. Premiene fra disse bragder er fortsatt å finne i slektens eie. Håkon Sandmark deltok på kjøring på Stammyrsvatnet i Lånke med sin hest Simsa.
En artig episode
Ved Leangen Travbanes åpning i 1931, hadde endel personer fra Hommelvik tatt søndagsturen dit. Totalisator og spill, – og mulighet for treffe vognmenn og hesteinteresserte fra andre bygder var fristende. Jo Bergom og Ingvald Undhjem var personer som i lang tid møtte trofast opp når det var kjøring på Leangen.
Denne åpningssøndagen var også Odin Brandslet med, og han spurte Jo Bergom om å få et eksperttips før det ene løpet, og det fikk han. Odin spilte på den hesten Jo hadde foreslått, og den gikk hen og vant løpet. Odin kunne hente ut omtrent 800 kroner som gevinst, og det var mye penger den gangen, (sammenliknbart med 80.000 i dag).
Hesten som vant var en typisk «outsider», som trakk premien i været. Jo Bergom ville ikke etter dette gi noen flere tips, for sjøl hadde han spilt på en av de mer sikre hestene, og vant ingenting. Da Odin kom heim, trodde mora at han hadde stjålet pengene, men etter hvert ble det oppklart at han hadde vunnet de på ærlig vis. Mora, Gurine Brandslet fikk halve gevinsten, og resten kjøpte Odin klær for.
Travsporten etter krigen
Under krigen ble det kjørt travløp på Tempebanen ved Nidelva. Tyskerne brukte Leangen til militært bruk. Ved fri-gjøringa, ble Leangen igjen åpnet for travløp, og på søndagene ble det arrangert galoppløp der. Sesong på Leangen var fra april til oktober. Om vintrene ble det fortsatt noen år arrangert hesteveddeløp på islagte vatn rundt om i distriktet, også i Malvik. I Ytre Malvik ble travlaget stiftet i 1944. John Lium kom fra Orkdalen til Kvegjerdet, og hadde travinteressen med seg. Seinere har hans sønner Ola og Oddleiv Lium, samt Håkon Vikhammer, Reidar Malvik, Petter Hagen, Arnt Løvset, Edvin Stav, Asbjørn Vikhammer, Harald Juberg, Kars Skaanes og brødrene Magne og Birger Bjørnstad samt Steinar Malvik vært med på å prege travsporten i ytre Malvik. Hester som har hevdet seg og fått kjente navn, er Liumsvarten, Haldis, Agra, Høyby Siv, Bullico, Trønder-prinsen, Primula Roger, Varga og Barbara. Sistnevnte var varmblods.
En travhistorie om trønder i hovedstaden
Gunnar Lium, bror til John som kom til Kvegjerdet, var bosatt i Hoston i Orkdal, og også han hestekar. Han hadde tidlig på 1950-tallet en hest som bar navnet Snåpen. Gunnar deltok i 1953 i HM Kongens pokalløp på Bjerke Travbane i Oslo. Han vant løpet. Det var uhyggelig kaldt denne januardagen i hovedstaden, men den gangen var det tillatt å kjøre i saueskinnspels. Straks etter løpet tok Gunnar med seg hesten opp i bilen og kjørte sporenstreks heim til Orkdal. Da spekulerte de etablerte «Bjerketrenerne», brødrene Ulven, Diskerud og Buer m.fl. på hvem denne Gunnar Lium var, det var uvant på denne tiden at noen ekvipasje fra andre kanter av landet kom og tok fra dem noen seier på Bjerkebanen. Gunnar Lium kom seinere til Leangen og satte banerekord for 4-åringer. Den sto i 16 år.
Til Hommelvik kom Ivar Marken fra Verdal i 1937.
Han var stallmester på Nossum Gård, som da var eid av Klaus Grønneng. Marken hadde travinteressen i blodet. Brødre-parene Torbjørn og Otto Øwre og Karl Og Andreas Grønberg, samt Karl Stav, Einar Waagan og Alf Sommervold (som var fra Orkdal) utgjorde i 1950- og 60-åra markerte skikkelser i travmiljøet her i «Vika». Johan E. Fossen og Haldor Kjøsnes var også kjente travinteresserte. Oddmund Valstad fra Skatval forpaktet den ene av Vullumgårdene i Malvik. Han og hele familien var svært interessert
i travsport og avl av travhester. Guri Malla var den beste hesten familien Valstad hadde, og den vant bl.a. Leangen Grand Prix i 1965. Haldor Kjøsnes fra Mostadmark hadde kaldblodshesten Lexy Hannover, som ble Trøndersk Mester i 1962. Det var trolig den første laurbærkransen som kom til travmiljøet i Vika. Året etter ble Vargvinn Trøndersk Mester. Det var brødrene Torbjørn og Otto Øwre som eide den hestten. Den vant også Konrad Eidsmo’s minneløp i 1963.
— kjøpt og solgt hester
I 1965 ble Gjølmes Regent tilhørende Karl Stav og Einar Waagan Trøndersk Mester og vinner av Martini Cup. Den vant også i en bykamp mellom Trondheim og Østersund i 1966. Alf Sommervold har gjennom interesse for hest, kjøpt og solgt hester gjennom mange år, til sammen ca. 45 stk. Han deltok også aktivt som travkjører. Av Sommervolds hester som har hevdet seg kan nevnes: Vikablessen, Skoga Jahn og Sator som de mest kjente. Sjøl var jeg hesteeier i perioden 1962 til 1992. Av mine hester synes jeg at Mildora, Sønna-tuppa, og Salsnesprinsen bør nevnes. Sistnevnte hadde også banerekorden på Leangen for 4-åringer, med ei km.tid på 1.30.05. John Egil Storvik har de siste 25 – 30 åra drevet med travsport og oppdrett i stor stil. Av hans hester kan nevnes Gikling-Stjerna, Buås-Per, Buås-Stjerna og Buås-Svarten.
Matvik Travlag
Laget har jobbet aktivt for travsporten i mange år. De første åra arrangerte laget ei årlig kjøring på Hestsjøen, når isforholdene tilsa at dette var forsvarlig. Noen år, når det var for dårlige isforhold, ble kjøringa lagt til Leangen Travbane. I dag har laget sin egen travbane på Jervskogen, Jervvalla på folkemunne. Her arrangeres en årlig kjøring. «Hestens Dag» er også et årlig arrangement i lagets regi, for store og små hesteinteresserte på Jervskogen. Ellers samles laget medlemmer hver søndag til trening av hester, og til hesteprat over en kaffekopp.
Vognmannsvise
I 60 år har æ og Svarta roinnt omkring i byen farta
Høgt og lavt, og gata opp og ned,
og hit og dit, ja ifra sted til sted.
Som vognmann skulle alle kjøre,
ja den gang var det nok å gjøre.
Av «motor’n» lukta det litt svidd i blandt,
da gikk det gett så svetten randt.
Refr:
Ja, den gang var det sånn ei kos’li tid,
da var det mere stilt og hyggelig.
Den gamle gode tida er forbi,
den er for alltid fra oss vandra.
Ja, den gang var en vognmann fin person,
da tjent’n såpass at han fødde no’n,
men no for tida blir’n en lassaron,
det e fært kor tida e forandra.
Oslo e det no om da’n ja,
men den gang byen het Krist’ania,
Ja, den gang var det mere liv i by’n og
arbeid nok og mere mynt og gryn.
Da va det kultur i trafikken,
da va’kke denne stygge trikken,
Og bilen, denne nye mordmaskinen,
den va’kke kommen inn til by’n.
Refr:
Ja, den gang var det sånn ei kos’li tid,
da var det mere stilt og hyggelig.
Den gamle gode tida er forbi,
den er for alltid fra oss vandra.
Ja, den gang sto en som en lyktepæl,
og den gang var jo folka av sæs jæl,
men no om da’n så bli dæm kjørt ihjæl,
det e fært kor tida e forandra.