Hommelvik Skytterlag

Gjengitt fra årboka 2000 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Hommelvik Skytterlag 1874: 40 skyttere samlet seg på Bakken

AV STIG HERJUAUNE

Den 16. august 1874 tegnet 40 mann medlemskap i Hommelvik Skytterlag. Medlemskontingenten var på 36 skilling. Den første skytebanen i lagets historie var ved Bakken . Det skulle bli flere baner innen laget nådde sine første 125 år i 1999. Den første formannen i Hommelvik Skytterlag var Th. 0. Aldstad. Allerede året etter sørget han for å flytte hovedbanen fra Bakken til Stavsmyra ved Kindseth. Skytebanen ved Bakken ble beholdt som «filial» og treningsbane for lokalbefolkningen.

Valg av bane

Banespørsmålet dominerte møtene i årene som kom. Det ble ikke enighet om hvor banen skulle ligge. I årene fra 1877 til 1912 ble det anlagt baner på Nessbakkan, Nygården og Stavsjøen.
I 1912 flyttet laget bane på ny. Den gang ble skytebanen anlagt ved Damgjerdet, ikke langt fra Sandmarka. Her var aktiviteten stor og mangfoldig inntil 1949.
I 1950 tok laget i bruk sin nåværende bane på Olshaugen i Foslidalen.

Folkevæpning

Som så mange av de andre skytterlagene på bygdene i Norge meldte også Hommelvik Skytterlag seg inn i Folkevæbningssamlaget (1881).
På landsbasis var folkevæpningen et tilsvar på den konservative andelen av skytter- og idrettsforeninger. Det ble etter hvert en såpass stor uenighet mellom disse to grupperingene at Stortinget fryktet væpnede aksjoner. De folkevalgte gikk derfor inn og etablerte Det frivillige Skyttervesen (DFS). Hommelvik Skytterlag meldte seg inn i DFS allerede det første året – 1892. Dette ble et vendeår for alle skytterlag i landet. Blant annet gikk Stortinget inn med forholdsvis store midler til samtlige samlag. Stortinget sørget også for innkjøp av flere tusen Krag Jørgensen geværer som ble fordelt på lagene.
I 1890 hadde Hommelvik Skytterlag 16 aktive medlemmer som eide to remingtonrifler, sju tennstempelrifler og to hurtigskytende rifler. Bare tre-fire år etter gikk de fleste over til det moderne Krag Jørgensen-geværet.

60 år

I 1934 feiret laget sine første 60 år. Skytterlaget arrangerte i den anledning Samlagsstevne for Uttrøndelag Skyttersamlag.111 skyttere deltok på banen ved Damgjerdet.
Høsten samme år arrangerte laget jubileumsfest. Hedersgjest var fru Sofie Rigstad. Hun serverte kaffen 16. august 1874, da Hommelvik Skytterlag ble stiftet.

Foslidalen

Banen på Damgjerdet hadde bratt tilkomstvei, og skytebanene hadde ingen utviklingsmuligheter. På årsmøtet i 1948 ble det derfor besluttet å bygge et nytt anlegg i Foslidalen.
Syllstokken ble lagt 10. juli 1952, og alt ved kretsstevnet 17. august samme år ble huset tatt i bruk. Bygget ble kun reist ved dugnad!
Siden den gang har skyteanlegget i Foslidalen sett stor utvikling. Skytebanene er moderne og tidsriktige ved inngangen til et nytt årtusen. Skytterhuset har gjennom årene ikke bare vært et hus for skytterne, men i like stor grad et lokalt senter for Malvik Heimevernsområde.
I 90-årene har laget i samarbeid med Malvik Jeger og Fiskeforening anlagt en elgskytebane i tillegg til de opprinnelige banene på 100 og 300 m.
I samarbeid med de andre skytterlagene i kommunen har laget også stått i spissen for en miniatyrbane i tilfuktsrommet i Rådhuset.

OL og æresmedlemmer

Hommelvik Skytterlag har hatt en skytter i verdensklasse. Riktignok ikke i de vanlige skytedisiplinene i laget. Ungjenta Siri Landsem spesialiserte seg innenfor grenene luftgevær og miniatyr. Hun har en lang rekke nasjonale titler og medaljer å vise til.
Toppen av hennes karriere må likevel være deltakelsen i olympiaden i Los Angeles i 1984. Hun noterte seg for en sjuende plass i luftgevær og ble nr. 17 i miniatyr.
Å drive et ambisiøst skytterlag i stadig utvikling krever ildsjeler. Hommelvik Skytterlag har hedret sine grunnpillarer med æresmedlemskap. Dette er en tittel som henger svært høyt. Laget har så langt kun utnevnt fire æresmedlemmer;
Lars Buåsli, Arne Jullumstrø, Olaf Larsen og Ernst Thoresen.