Gjengitt fra årboka 2005 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Sagnet om sølvgruva i Svuluskaret

Skrevet av Kristian Nygårdsvold

Om lag ei halv mil overfor Hommelvik, midtvegs mellom Nilsdalen i Mostadmark og Julsetgrenda i Lanke, ligger Svuluskaret. Det er et skar i fjellet, og i dalsøkket nedunder i fjellet og nedover til Bårdsvatnet ble det snauhugget for noen år tilbake, men i berghamrene mot nord er det ulendt og gammel skog. Kommer en opp på åsen blir det utsyn over store myrstrekninger, og fra Svulustupet på Langmyråsen kan en se langt utover Stjørdalsfjorden.

— den rike sølvgruva i fjellet

I gammel tid, før 1350-åra, skal det etter hva et gammelt sagn forteller bodd folk der inne, ei lita bygd for seg sjøl med folk og husdyr og gravplasser. Men Svartedauen la alt øde og det gikk lang tid før noen bosatte seg igjen i disse traktene.
Det som har gjort Svuluskaret kjent er sagnet om den rike sølvgruva i fjellet, og dettesagnet har levd i folkeminnet og blitt fortalt frafar til sønn på forskjellig vis opp gjennom tidene.

— laget av sølv fra Svuluskaret

Sagnet forteller at det var finner som først fant sølv i Svuluskaret, og rikdommen skulle være så stor at det ble gruvedrift der, og sølv ble utvunnet og smeltet. I Mariakirka på Vollen i Mostadmark i det 16. århundre skulle det være lysestaker som var laget av sølv fra Svuluskaret, og en selvbyggfamilie som i slutten av 1800-tallet utvandret til Amerika hadde med seg noen sølvskjeer som var arvegods. Disse skjeene som var uthamret av sølv fra Svuluskaret skulle være kvitere i metallet enn skjeer av sølv fra andre steder.

— gruvas rikdom skulle. holdes hemmelig

På gården Buåsen overfor Hommelvik om morgenen hadde han en stor beholdning av sølvknapper. Disse sølvknappene dro han i veg for å selge, og folkene på gården mente å vite at hans nattlige turer hadde vært til Svuluskaret. Det er også dystre beretninger om at det var folk som på nattens tid arbeidet i gruva, for gruvas rikdom skulle. holdes hemmelig. En mann fra ei nabobygd som en kveld var på leting etter hesten sin, kom gjennom skaret og fikk da se gruveinngangen i full belysning.

— kjørte han seg ihjel på en tur til Selbu

Av de som arbeidet der ble han pålagt at han ikke måtte fortelle hva han hadde sett. Etter ei tid greide han ikke å holde på hemmeligheten og samme året kjørte han seg ihjel på en tur til Selbu med et klippfisklass. Torstein Pettersen, som var en gammel skogskar, og smed av yrke, hadde også hørt om de historier som Grindbak fortalte og mere til.

— en svenske som var der

I Svuluskaret var han kjent fra han var gutt, og han besøkte en gang for mange år tilbake en svenske som var der og drev undersøkelser. En annen som foretok boringer der, fortalte han, fikk ikke boren til å gå i fjellet før han hadde slått stål i trærne rundt om.

— kjøpt på en auksjon i en av Høibygårdene

Pettersen hadde en gammel uthamret sølvplate som ble kjøpt på en auksjon i en av Høibygårdene, og den skulle være laget av sølv fra Svuluskaret.

Finnekonas forbannelse

Men det ble slutt på gruvedriften i Svuluskaret. Sønnen til ei finnekone ble drept der inne og finnekona forbannet sølvgruva opp og ned og på tvers, og siden er den blitt borte.
Hvor rik denne sølvgruva har vært, har sagnet fortalt på denne måte: «Kalven er på Kongsberg, men kua er i Trøndelag.

» Mye er ellers fortalt og skrevet om den rike sølvgruva, men ingen har kunnet påvise nøyaktig hvor den har vært. Sagnet sier at «den skal finnes igjen av to som er tvillinger når Norge er i nød. Da skal finnekonas forbannelse heves.»

— bosetninger var det nok der inne

Opp gjennom tidene har finnekonas forbannelse fulgt med stedet og satt skrekk i folk. Noen bosetninger var det nok der inne, men da det i 1850 bosatte seg et par familier i selve Svuluskaret, ble de av folk i de nærmeste bygder nærmest jaget bort. Det kunne vel også ha andre årsaker, men siden har det ikke vært bosatt folk der.

Sølvgruva ligger i fjell eller myr

Mange tviler på det som er blitt fortalt om sølvgruva, men for noen år tilbake levde det folk som mente det var en kjerne av sannhet i det gamle sagnet. Blant disse var Iver Grindbak og Torstein Pettersen i Hommelvik. Grindbak foretok undersøkelser i Svuluskaret, og han fant steiner tunge av metall i gamle slagghauger. Han hadde også historier fra sin mormor om folk og bebyggelse i disse traktene.

— skulle finnes mellom to steiner

En gammel onkel av ham som reiste til Amerika i 1890-åra hadde skrevet og fortalt at sølvgruva skulle finnes mellom to steiner, 400 alen fra hverandre, og på stien ved Langmyråsen hadde det tidligere vært et solur som viste retningen. Selv trodde Grindbak at sølvåra kunne finnes, men det måtte geologiske
undersøkelser til. Sølvåra hadde antakelig et kast eller slyng, og da den måtte ligge svært djupt i fjellet etter de undersøkelser som var blitt gjort, kunne den bli lettere å finne i myra et sted.

— ha vært to sølvgruver

En annen sak er at det kan ha vært to sølvgruver, en som er lett å finne, og en som var rikere og som få visste av, som ble overdekket etter hver gang den som hadde vært brukt for å hente sølv.

Iver Grindbak i uheldigeomstendigheter

Uheldige omstendigheter – om de nå hadde vært en følge av finnekonas forbannelse hindret i lang tid Grindbak fra å komme til Svuluskaret. Gang på gang måtte den planlagte tur avlyses. Snart den ene og snart den andre av dem skulle være med fikk ikke anledning, og en gang fikk han selv ødelagt ryggen sin, en annen gang et kne.

— hans følge ut av kurs,

En lørdag på vedhogst fikk han øksa i høyre foten og kappet av hele framparten av gummistøvlen uten å skade foten, men støvlen var ubrukelig, og han syntes ikke han kunne dra i veg dagen etter. Først neste år kom turen i gang. Men da kom han og hans følge ut av kurs, og ble slått tilbake av mygg i store svermer som han tidligere ikke hadde sett maken til.
Senere var han likevel i Svuluskret flere ganger, og han tvilte ikke på at sølvgruva engang ville bli funnet.

Torstein Pettersen så sølvdronninga

Et merkelig «syn» hadde han også en gang han besøkte Svuluskaret.
Mens han satt oppe på åsen av skaret fikk han se en stor sølvglinsende kvinneskikkelse mot granskogen nede ved Bårdsvatnet.

— eller var det kanskje finnekona

Det var en sølvdronning, eller var det kanskje finnekona – men kameraten hans som satt ved siden av ham, hadde ikke sett noe. Jo, mye og mangt kan tyde på at sagnet om sølvgruva er sant, og tvillinger er det vel både i Hommelvik og Leksdalen som kan dra på skatteleting for å finne den forsvunne sølvgruva.
Den skal bli finne av to som er tvillinger, og tvillinger er det vel o. s. v. Den skal bli funnet en jonsoknatt, forteller sagnet.

Men da må en vente til neste år, for i år er det nå for seint.

Kilde: Malvik Bygdeblad sept 1990