Gjengitt fra Årboka 2009 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Fra stolt tradisjon til skraphaug

AV JOHAN 0 JENSEN

Tilrettelagt for web av HHV med tilførsel av supplerende bilder fra arkivet.

Det skjærer mange gamle Hommelvikinger i hjertet når vi passerer Halstad og ser den gigantiske skraphaugen som har begravd noe av Hommelviks stolteste industrihistorie

Da snurperen «Ingo» ble sjøsatt fra Hommelvik Mek. Verksted i 1966, var det fra en bedrift som hadde en ualminnelig vekst på den tid. Verkstedet hadde over 130 ansatte. Av dem var 110 produksjonsarbeidere. Bygging av en ny bedding sto på programmet. Det ville i så fall be­tinge en økning av arbeidsstokken til 180 til 190 mann, for­talte direktør Ole Ellingsen ved en omvisning på bedriften.

— Ingo

Alt dette kom tilbake til minnet da jeg en kveld på for­sommeren kom over noen gamle negativer fra dåpen og sjø­settingen av «Ingo». Det var levende liv over alt — skips­verftets kakafoni av alle slags lyder, blå sveiseflammer langs skipssidene og et mylder av karer i dongeri. Selv satt jeg en hel skoleferie og pikket rust i et inferno av skjærende lyd og med to tvistdotter i ørene som eneste hørselsvern! Men det var slik det var…

— karene som støpte ovner

Skipsbyggertradisjonene i Hommelvik går tilbake til seilskutenes tid. Hommelvik Værft & Støberi var ingen uan­selig bedrift. Seilskutene har jeg naturlig nok ikke noe minne om, men jeg husker at vi småguttene lurte oss innafor veggene og så på karene som støpte ovner. En glødende smeltedigel påmontert en lang stang, og med to håndtak på hver side, slik at de to som bar, kunne helle det fresende jer­net opp i den ferdige forma. Det var en slik jobb vi ønsket oss når vi vokste til – voksne karer som kunne leve av, og bli betalt for, å leike seg med sand!

— Her foregår seksjonsbyggingen

Med skipsbyggingen svingte det – også opp mot det vi kan kalle moderne tid. – For bedriften har det gått opp og ned, het det i avisreferatene fra 1966. «Men det er først under den nye ledelsen at utviklingen har tatt ny lei. I dag fremstår bedriften som solid etablert. Det er bl. a. bygd en ny produksjonshall på 1.600 kvadratmeter som også inne­holder to 10-tonns kraner. Her foregår seksjonsbyggingen. Bedriften har til nå hatt mer enn nok å gjøre. – Med hensyn til kontraheringer er vi dekket ut 1967, og vi opererer nå med 1968 i våre tilbud. Nå mener man å kunne bygge 6 – 7 båter i året, hvilket er ganske imponerende. Verkstedet tar ikke sikte på å bygge større båter enn det man har gjort til — nå, det vil si fartøyer på 40 meter», het det i referatet.

— vår minst påaktede historiske arv

Men slik gikk det ikke. I dag er det ingenting som viser at det i tiår etter tiår ble bygd båter i Hommelvik. Ingen industriminner – vår minst påaktede historiske arv – er tatt vare på, slik det er for eksempel der Trondhjems Mekaniske Verksted og ørens lå. Der kan du i det minste fortsatt se hvor­dan bl.a. tørrdokker fungerte, hvordan en bedding så ut, og hvordan ei kjelkran så ut. I Hommelvik er det bare skrot…

Ringen er sluttet.