Skoler i Malvik kommune

(HHV har innhentet tillatelse til å gjengi artikkelen (Årbok 2011) i sin helhet, med tilføyelser av manglende bilder fra HHV bildearkiv).

Bildet over viser: «Skolesletten» Den 27. januar 1856 kunne lærer Johan Petter Voldset ønske sine elever velkommen til Hommelviks første fastskole nede på Moan.
Vi i årbokkomiteen fant ut at vi ville forsøke å gi en kort­fattet oppsummering av denne delen av skolehistorien i Malvik. Leif Halse – som selv var skolemann – har gitt en fyldig og interessant framstilling av skolen i Malvik i bind I av Malvik bygdebok, s. 200 – 236, 1959.

Skoler i Malvik

Det er gått om lag 150 år siden det ble slutt med omgangs­skole i bygda, og vi fikk de første bygningene oppført for å huse en skole. I løpet av denne perioden har det skjedd en rekke endringer. Skolekretser og roder er endret, oppdeling i kretser eller distrikter har forandret seg, ikke minst på grunn av endringer i bosetting og folketall. Noen skolekretser er lagt ned, og skolebygninger har mistet sin funksjon. Enkelte skolestuer er flyttet, og flere er blitt utvidet og påkostet for å tilfredsstille nye krav. Nye fag er kommet til, og undervis­ningsmetodene har utviklet seg.

Vi i årbokkomiteen fant ut at vi ville forsøke å gi en kort­fattet oppsummering av denne delen av skolehistorien i Malvik. Leif Halse – som selv var skolemann – har gitt en fyldig og interessant framstilling av skolen i Malvik i bind I av Malvik bygdebok, s. 200 – 236, 1959. Vi benytter en hel del av det han har skrevet her i vår framstilling. Også i den nyere utgaven av bygdeboka, forfattet av Kåre Forbord, er skole omhandlet. Skolehistorien i Malvik er omfattende. For at ikke skolestoffet skulle ta alt for mye plass, valgte vi der­for å utsette skildringen av skolene i den ytterste delen av kommunen, Leistadmoen, Saksvik, Herjuan og Jonsvatnet, til neste år.

Litt av samme grunn har vi heller ikke tatt med de andre skoleslag som har eksistert i kommunen, som framhaldssko­le, aftenskole og realskole, før ungdomsskole ble innført på slutten av 1960-tallet. Vi vil bare kort nevne at det ble holdt framhaldskolekurs ikke lenge etter at det ble fast skole. Framhaldsskole/fortsettelsesskole var frivillig og ment som en påbygning av folkeskolen for ungdom mellom 14 – 18 år. Til å begynne med var slike kurs kortvarig og sporadisk. Seinere ble den permanent. Men lov om framhaldsskolen ble først vedtatt i 1947. En variant av framhaldsskolen var den såkalla aftenskolen. Undervisningen ble som navnet sier, holdt på kveldstid for at ungdom i arbeid skulle få anled­ning til å følge den.

Fra 1945 ble det egen kommunal realskole i Malvik, loka­lisert til Hommelvik, og med Reidar Øverkil som første rek­tor. Først i 1953 fikk den eksamensrett. Før det måtte elev­ene til Katedralskolen i Trondheim for å avlegge eksamen. Realskolen ble avløst av ungdomsskolen i 1968.

Den første organiseringen av skolevesenet i Malvik

Det var kirka som på midten av 1700-tallet av kongen, Kristian den 6., ble pålagt å sørge for at folket fikk lære katekismen, hustavla og bønnene som kirka brukte. Dette foregikk i kirka ved at klokkeren leste opp, og menigheten gjentok ord for ord og setning for setning. Vi fikk innfø­ringen av konfirmasjonen i 1736 og tre år senere forord­ningen om folkeskolen. Klokkeren ble pålagt å undervise i kristendom og lesning. Skoletida var tre måneder for året, og pliktig skolealder var fra barna var sju til ti år. Det var presten som hadde ansvaret for å organisere skolestellet. Undervisningen i denne tida var mest kristendomskunnskap, katekisme og bibelhistorie, og hovedvekt ble lagt på å lære barna å lese. Regning og skrivning var det ikke like nøye med.

Den første skoleundervisningen, utenom kirka, ble lagt til gårdene i bygda, og gikk på omgang. Derav uttrykket «omgangsskole». Undervisningen foregikk i samme stua som folka på gården brukte. Langbordet ble brukt som sko­lebord, og skolemesteren satt oftest i høgsetet. Bjørnson skildrer, som mange sikkert husker, en slik skole i «En glad gut» som ble utgitt i 1860. Mora til hovedpersonen, Øyvind, har tatt med seg gutten til gården der skolen skal starte, for å melde han inn. Da de to kommer inn, er alle ungene alt i ferd med høytlesning, så det er et mektig surr av stemmer. Bjørnson beskriver situasjonen slik: «Da han kom inn, satt der så mange barn omkring et bord at der ikke var flere i kirken; andre satt på sine nistekopper langs veggene, noen stod i små hoper omkring en tabell; skolemesteren, en gam­mel gråhåret mann, satt på en krakk nede ved gruen og stoppet sin pipe». Det var kanskje ikke det vi i dag ville beskrive som det beste læringsmiljøet, men at forholdene kunne likne på det Bjørnson beskriver, er det ingen grunn til å tvile på.

Ved bomullsspinneriet på Halstad arbeidet det mange, unge jenter og ved jernverket i Mostadmarka var gutter «køl­drenger». Disse barna hadde 12 timers arbeidsdag og derfor ingen skolegang. For disse ble det satt i gang en søndags­skole som varte i fire timer og utgjorde om lag 100 timer for året. Så disse stakkars ungene hadde heller ikke fri på søndagene.

De gamle skolemesterne kunne være hardhendte og dette hendte på Være i følge Halse, (bind I s 203):

«Erik Solem og hans kone kom i stuen hvor skolen holdtes og skolemæsteren Nils Dahl var. Erik Solem beskyldte sko­lemæsteren for han havde slagen fordærvet en af hans børn, hvilket skolemæsteren benægtet at han havde giort. Erik Solem greb derefter skolemæsteren Dahl 2de gange enten i håret eller udi ørene, og løftede tyende ganger skolemæste­ren op fra stedet hvor han stod, og da skolemæsteren tog fra sig med hænderne, slog Erik Solem ham over hænderne. Stødte Erik Solem til skolemæsteren, så han falt over en benk som stod bagenfor hannem på gulvet hvor han stod, og drev imod veggen i stuen. Sagde Erik Solems kone til sko­lemæsteren: «det var bedre du lagde deg på morderskoven, end at du skulde læse for brawfolks børn»!

Erik Solem ble dømt for overfall og slagsmål og ilagt 18 riksdaler i bot.

Faste skoler etter 1860

Ut mot midten av 1800-tallet økte folketallet i Hommelvik sterkt på grunn av industrien som vokste fram. Det førte til at skolekommisjonen i Strinda i 1854, fattet vedtak om «opprettelse av en rodestue i Humlevigen». Også i andre deler av bygda kom det i stand ordninger med skole på fast sted. Det ble vedtatt å dele bygda inn i fire distrikter:

«Første distrikt: fra Saksvig til Bostad, hvor omgangsskole holdes, samt som 2. og 3. rode strekningen fra Vighammer til Midtsand, dog således at skole for dette distrikt holdes på Malvig nedre, og at læreren i stedet for kosthold in natura gives et lønstillegg på 15 spesiedaler. Kirkesangeren under­viser i dette distrikt med indtil 36 uger».

«Andet distrikt inddeles i 3 roder: 1. rode fra Bostadtrøen til Herjuan, 2. rode fra Kuset til Gjervan, 3. rode Forbordsgrenden, dog således at i 2. rode kun holdes skole i 6 uger, og at den forøvrig holdes i 1. og 3. rode. Tredje distrikt indbefatter fra Storsand til Hommelvig, der utgjør 2 roder og får 21 ugers undervisning. Fjerde distrikt omfatter Åsgårdene og Mostadmarken». (K Halse bind I s 212)

I 1860 kom en ny skolelov.

Denne satte fart i arbeidet med å skaffe egne skolelokaler, og det ble slutt med omgangsskole fra da av. Det ble holdt skole i leide lokaler på Bjørnstad, Herjuan, Skjenstad, Malvig nedre og Stav i Ytre Malvik, og på Halden, Snustad og Verket for Mostadmark.
I Mostadmark hadde Jernverket plikt til å skaffe skolelo­kaler for ungene til dem som arbeidet på Verket. Etter å ha hatt tilhold på gården Gammelplassen, bygde Verket et eget skolehus som ble kalt Kvithuset – det var kvitmalt.

Klokker J Høyem kjøpte gården Torp nedre, vestre i 1860, og flyttet skolen fra Malvik nedre til denne gården. I Bakken krets ble det holdt fast skole i en bygning som ble kalt Kommunegården fram til 1883. Da ble det bygd egen skole­stue, noe vi kommer tilbake til.

I 1875 ble bygda delt inn i fem skoledistrikter, for barne­tallet hadde økt såpass at det var behov for enda en lærer. Hommelvik ble nå et eget distrikt. Stav ble en egen krets. Ytre Malvik beholdt ordningen med to distrikter, der én omfattet Saksvik – Vikhammer og opp til Bostad, den andre omfattet Herjuan – Jonsvatnet.

I mange år leide kommunen lokaler rundt om på gårdene. Nå ble målet å bygge egne bygninger, bedre tilpasset skole­nes behov. Men så var spørsmålet: Hvor skulle skole­husa plasseres? Det ble mang en livlig lokaliseringskran­gel omkring dette spørsmålet, særlig om Sandbakken og Leistadmoen.

Skoler i Hommelvik krets

AV ØIVIND KRISTIANSEN

Da skolekommisjonen i Strinda i 1854 fattet vedtak om «opprettelse av en rodestue i Humlevigen», ga eieren av Karlslyst, Johan Ricard Krogness, fri tomt på Moan. Skolestua skulle være 15×12 alen (1 alen ca. 62 cm.) Læreren fikk ei lita leilighet i skolebygningen. Arbeidet ble satt i gang høsten 1855 og innflytting skjedde i januar 1856. Omgangsskolen i Hommelvik var dermed et avsluttet kapitel. Den nye skolen ble fort for liten, og ny, større skolestue ble bygd i 1865. Den gamle ble leid ut til læreren.

Samme året ble Kristian Iversen (fra Herjumoen) ansatt som lærer i Hommelvik. Til Leif Halse har Olaf Svingen og Paul Moan fortalt at Iversen forskjellsbehandlet ungene. De han likte særlig godt, fikk komme fram og sitte i fanget hans, mens de han likte dårlig, måtte sitte på den bakerste benken. Han satt ved vindusposten og røkte pipe hele dagen. Han var flink til å lære fra seg, men var streng og straffet ungene hardt. Dro ei jente etter håret og slo til sørmen til Mads Roten så han blødde. Faren truet Iversen med å klage til biskopen, og da måtte Iversen be om godt vær. Ellers skremte han ungene med dommedag, helvetet og svovelpø­len så de ble redde og ikke fikk sove om natten.

Iversen var også fattigforstander og fikk besøk av ei kone som ba om 1 krone mer om måneden i hjelp. Iversen sa nei. Samtalen kunne overhøres av elevene:

«Æ må vel gå på nån anan, æ da», sa kona. «Det har du itj trong te», svarte Iversen «Det e det lett for dæ å sei, som har nok», sa kona. «At æ har meir og du har minder, e det Vårherre som har bestæmt»!, svarte fattigforstanderen.

Skolen i Hommelvik blir stadig for liten

Bare 10 år senere ble skolen revet for å gi rom for Meråker-banen som ble anlagt på Moan. Ikke bare skolen, men

mange husmannsplasser måtte vekk. Ny skole ble bygd oppe i Hommelvik-stykket, på området mellom nåværende Nessvegen og Johan Nygaardsvolds gate. Husmennene flytta også husa sine til samme område som ble kalt Skolesletten.

Skolen i Vikstykket ble i løpet av et kvart hundreår for liten. Innbyggertallet i Hommelvik økte raskt og våren 1896 kom det forslag om bygging av ny og større skole der. Samtidig kom det og søknad om ny skole på Herjuan, for lokalene de leide der var i en dårlig forfatning. Da sakene ble behandlet i formannskapet, ble det vedtatt at skole i Hommelvik måtte prioriteres, Herjuan krets måtte vente, for å bygge begge steder samtidig hadde de ikke økonomi til. Det ble gitt klar­signal til å starte planlegging av ny hommelvikskole. Men åra gikk, og i mellomtida var det stadige reparasjoner på skolen. Først i februar 1904 fikk skolestyret grønt lys for å begynne å grave tomt til denne skolen. Den ble ført opp på plassen Korsveian og sto ferdig i 1905. Byggmester var Edvard Fossen. Skolebygget kjenner vi senere etter 2. ver­denskrig, som «Gammelskola» eller «Realskola». Bygget eies i dag av Jøssåsen Landsby.

Men industristedet Hommelvik fortsatte å vokse, og den nye skolen ble fort for liten. I 1916 sto en ny, stor og flott skole ferdig. I sin størrelse pranget skolen i sentrum av Vika. Med sine fire etasjer hadde den rom for husstell og sløyd i kjelle­ren. Tre store klasserom i 1. og 2. etasje og to leiligheter på kvisten. Det var rom også for lærerne samt skoletannlegen. At bygget ble kalt «Storskola», var naturlig nok. Skolen ble beslaglagt av tyskerne under krigen, og da ble under­visningen lagt til lokaler ved Aldersheimen på Nesset, samt Losjelokalet, Bykvistgården og Frydenlund. Selv stua til Sletaune i Samvirkelagsbygget ble stilt til disposisjon.

Etter omfattende oppussing grunnet tyskernes herjinger, ble skolen gjenåpnet høsten 1945. I slutten av 1950-åra var skolen sprengt, og en paviljong ble tatt i bruk i 1958. Enda en paviljong ble bygd i 1991. Den er i dag i bruk til kontor­lokaler for kommunen. Men «Storskola» ble, tross gjentatte oppussinger, helt ubrukelig i forhold til de krav som ble stilt både fra foreldre, elever og lærere. Da ny skole ble tatt i bruk i 2003, ble gammelskolen stående i påvente av eventu­ell annen bruk, men i 2004 ble den jevnet med jorden.

Det har vært mange markante skolestyrere/rektorer ved Hommelvik skole når det gjelder engasjement i mer offent­lige sammenhenger. Knut Kallset var ordfører 1946 – 1955, Leif Halse var forfatter, aktiv både som utøver og samler av folkemusikk, idrettsleder, kåsør, hadde skolekringkasting og skrev våre første bygdebøker. Mary Kvidal, har vært stor­tingsrepresentant, statsråd og skolesjef.

Den nye Hommelvik skole ble bygd opp rundt et tidligere produksjonslokale og matvarelager, på tomta der det for over hundre år sia var et teglverk og sagbruk. Skolen er inn­redet etter moderne former for undervisning. Den ble tatt i bruk i 2003. I skrivende stund er det på det rene at skolens kapasitet nærmest er helt utnyttet.

Bakken skole (krets)

AV TROND KVENDBØ SVINGEN

Da jeg startet prosjektet med å skrive om Bakken skole, hadde jeg som utgangspunkt å skrive om de to bygningene «Nyhus» og den nyere Bakken skole. Etter hvert ble jeg opp­merksom på at det i Leif Halses Malvik bygdebok også nev­nes en tredje skole, «Kommunegården». Jeg har ikke klart å skaffe tilveie noen dokumentasjon om denne, og forholder meg derfor kun til det som er angitt i bygdeboka. Det nevnes at det ble holdt skole her fram til 1883 og at denne bygningen ble revet i 1910.

Skolebygning benevnt «Kommunegården»

(Leif Halse; Bygdebok for Malvik, bind 1 s 216 – 218) Et innblikk i denne skolen er gitt i et intervju Leif Halse gjorde med Martin Bakmark som forteller følgende: «1 1879 begynte jeg å gå på skole i Bakkens skolekrets. Jeg var da 8 år om høsten. Læreren vår var Even Folstad. Skolekretsen var da fra Trøbakk til Mostadverket. Skoleholdet var delt inn slik at Mostadmarka krets hadde 14 dagers sammen­hengende skole, mens Bakken krets hadde 3 ukers sammen­hengende skole vekselvis, og disse kretsene hadde samme lærer». Martin Bakmark forteller videre at de øvde mye i sang, men at læreren hadde mye strev med at mange ikke gapte høgt nok. Da delte han ut trepinner som de satte inn i munnen Han forteller også om skolelokalet følgende: «Jeg minnes med gru de årene jeg satt på skolebenken der. Det var bare tømmervegger, ingen panel hverken innvendig eller utvendig. Det var en liten ovn med en stor sprekk i den ene langsida, som røyken sivet ut igjennom som av en skorstein. Ja, røyken var tildels så tjukk, at vi så ikke lære­ren. I de kaldeste måneder om vinteren, var det som vi satt på Nordpolen. Fingrene stivnet til, så vi greide ikke å holde pennen når vi skulle skrive, og føttene våre var som isklumper».

På denne tiden hadde lærerne også anledning til å benytte fysisk avstraffelse overfor elevene. I denne sammenheng er det interessant å lese i tilsynsprotokollen for Bakken skolekrets i 1891: «Kredsmøte for Bakkens Skolekreds til behandling af «Legemlig tugt» i Skolen afholdtes paa Bakkens skolelokale (Nyhus) den 1. mars 1891. Mødet var nogle dage i forveien tilstrækkelig bekjendtgjort igjennem Cirkulære. Af 56 stemmeberættigede møtte 25 Mænd og Kvinder til sammen. Efter at Kredsformanden havde oplyst Forsamlingen om Skolelovens bestemmelser om den Sag, udspandt der sig en ganske livlig diskution om Sagen, hvor­ved en del talte for og en del imod legemlig tugt i Skolen. Derefter optages Sagen til votering med det udfald at 19 stemte for at legemlig tugt i Skolen skulde beholdes efter den udstrækning Loven tilsteder, og 6 stemte imod». Altså var det fortsatt tillat å benytte «spanskrøret» og andre meto­der overfor elevene. Imidlertid er det interessant å merke seg at temaet fysisk avstraffelse kom opp i Bakken krets så tidlig som i 1891.

Skolen på Nyhus.

Lærer Kristian Iversen kjøpte Nyhus i 1882 og solgte den samme år til lærer Even Folstad som startet skole der i 1883. I følge Leif Halses Bygdebok for Malvik, var dette ei stuggu som ble flyttet fra Modalen. (Muligens kunne dette være huset på «Pålrommet» da familien der flyttet til Amerika i 1882 og plassen ble lagt under Halstad). Det ble holdt skole på Nyhus i perioden 1883 til 1922. Den mest kjente eleven som gikk der var senere statsminister Johan Nygaardsvold. Han begynte på skolen i 1886. Da gikk de på skole annen hver dag i to uker, så en uke fri. I den uka var læreren i Mostadmark og holdt skole der. Nygaardsvold nevner at skolekretsen da var fra Modalen og oppover, samt Nygaardsvollen og Dølan. I Bakken skole var det da to klas­ser, elever fra 7 – 10 år og fra 11 – 15 år. Det er sagt at da den tidligere eleven Johan Nygaardsvold ble statsminister, heiste lærer Folstad flagget, og lot det henge i to døgn.

I følge tilsynsprotokollen hadde kretsstyret en sak i 1898 som omhandlet når skolen skulle starte opp om høsten. Her ser vi vel antydning til en viss miskreditt overfor den mannlige lærer:

«Der var fremkommet anke over at Læreren begynte Skolen paa Bakken først hvert Aar om høsten, da man helst havde brug for Børnerne hjemme.

Det besluttedes enstemmig: Skolen begynder hvert andet Aar først i Bakken og Sneisen». På det samme møtet …

«Besluttedes indsendt andragende til Skolestyret om at faa Undervisningen i nederste Afdeling udført af Lærerinde, da man antog at Lærerinde var bedre skikket til at undervise Smaabørn».

Den gamle skole på Nyhus ble etter hvert for liten og ellers dårlig egnet som skolehus, men ny skole så altså ikke dagens lys før i 1922.

Nye Bakken skole

I tilsynsprotokollen for Bakken skolekrets i 1910 står føl­gende skrevet:

«Aar 1910 den 29. Januar, afholdtes kredsmøte for Bakkens skolekreds i Skolehuset (Nyhus), efter forutgaaende Sirkulære, til Behandling af Sagen- Nyt Skolehus for kred­sen. Der mødte 13 Stemmeberettigede der alle var enige om at der bør bygges nyt Skolehus for Kredsen og at den læg­ges i nærheden af Bakken og saa nær veien som mulig. Der paalægges tilsynsudvalget at undersøge og paavise en hen­sigtsmæssig tomt. Forøvrigt sættes der i Skolestyrets skjønn hvorhvidt der skal bygges med eller uden Lærerbolig».

Imidlertid gikk det 12 år før ny skole ble reist på Bakken.

Hommelvik Aktie Handelsforening økte stadig sin varehan­del og fikk behov for utvidelser og mer moderne bygninger. Handelsforeningens styre vedtok i 1916 å rive den gamle bygningen på Moan. (Denne ble erstattet med den nye forretningsgården som mange ennå husker, der brødbutik­ken, «frukten» og kjøttbutikken var etablert). Karl Eggen kjøpte den gamle bygningen for kr 1350, og satte den opp i Bakken. Senere kjøpte Malvik kommune denne og star­tet barneskole der i 1922. Skolekretsen var da fra Halla til «Høgstret» (Kringhaug). Skolen ble etablert med lærerbolig. Etter som årene gikk, og det ble færre elever ved skolen, står det å lese i tilsynsprotokollen:

«1946 den 23. novem­ber ble det holdt møte i Bakken skole for Bakken krets. Til behandling forelå: Spørsmålet om skolen skulle gå over til samlet skole, da elevtallet ved skolen ligger under lågmålet for todeling, og at kretsen blir kombinert med Gjervan, eller at barna fra Bakken krets blir kjørt til Hommelvik skole. Skolestyreformannen var til stede og redegjorde for saken. Etter en del debatt gikk man over til en prøveavstemming om enten å sende barna fra Bakken skole til Hommelvik skole, eller å bibeholde skolen og gå over til samla skole. Avstemmingen gav dette resultat: Av 12 tilstedeværende stemte 8 for å sende barna til Hommelvik. Enstemmig ble vedtatt å henstille til skolestyret å få beholde skolen i Bakken som 2 delt så lenge som mulig».

Even Folstad gjorde tjeneste i Bakken skolekrets i nær­mere 50 år, fra 1874 til 1923. Senere ble Thorleif Ellingbø ansatt som lærer. Etter at skolen ble nedlagt etter skoleåret 1947/48, ble den populære lærer Ellingbø med på flyttelas­set ned til Hommelvik skole. I protokollen fra kretsmøtet lørdag den 3. januar står å lese:

«Det blev bestemt å holde fest for lærer Ellingbø på hans 50-årsdag. Samtidig har han vært lærer i 25 år i Bakken skole. Tilstelningen blir å holde den 7. februar og til festkommite ble valgt Johan J Fossen, Ottar Sneisen, Kåre Sneisen og Kjelrun Fossen».

• Samtale med Odd Fosli som gikk, i den siste klassen ved Bakken skole

Odd Fosli som var elev ved Bakken skole, forteller at elev­ene måtte gå på skole i Hommelvik i årene 1938 – 1940. Da ble Bakken skole igjen tatt i bruk. I krigsårene ble taket på verandaen merket med et rødt kors. Sannsynligvis var bygningen en slags reserve for helsevesenets bruk, (dette antydes i Bygdebok for Malvik) Korset var nok påmalt for å unngå å bli utsatt for flyangrep. Odd Fosli forteller videre at etter at det ordinære skoleåret var slutt, ble det holdt sløyd i de samme lokalene i 14 dager.

Odd Fosli nevner at hans far, Ole Fosli (født 1892) gikk på den gamle skolen på Nyhus og hadde Even Folstad til lærer. Ole Fosli pleide å si til sønnen Odd at: – «De lære itj nå på skola no for tia. Lærer Folstad sa ofte du må resonner Ole!»
– Og det hadde Ole Fosli med seg som leveregel gjennom hele livet.

Siste skoleår på Bakken var i 1947/48. Da var det kun 8 elever igjen. I alle år var skolen på Bakken en todelt skole. Både det gamle skolehuset på Nyhus og den nye skolen i Bakken står fortsatt. I 1949 flyttet Kåre og Berit Sneisen til sistnevnte skolebygg, og det er i dag i privat eie.

Skole i Jøssåsen

AV JORALF HALGUNSET

Allerede så tidlig som i oktober 1896 mottok Malvik Formandskap et brev fra Nedre Stjørdalens Skolestyre, der man meddelte at skoleholdet i Jøssåsen ville opphøre, og at man anmodet Malvik Kommune om at elevene der i grenda fikk sin skolegang på Sneisen Skole. På denne tida hørte Jøssåsen til Lånke kom­mune. Det var opprettet egen skolekrets for fem gårder i Jøssåsen, og fra skoleåret 1905/06 ble det holdt skole der på Nergården. Første året var det 13 elever i en samlet klasse, men elevtallet gikk ned og i skoleåret 1911/12 var det bare fem elever. Det året var det Lorentz Vold som var lærer ved skolen. Ved kongelig resolusjon av 14. juli samme år ble det bestemt at gårdene i kretsen skulle overføres til Malvik, med virkning fra 1914 Anmodningen fra Lånke om at elev­ene fra Jøssaas krets kunne få gå på skole i Mostadmark førte i praksis ikke fram. Først ved kommunestyremøte den 27. juni i 1913 ble dette enstemmig innvilget. Dermed ble skolen i Jøssåsen nedlagt.

På denne tida ble det holdt skole to måneder om høsten, og tre om våren, men slett ikke hele måneder. Det kunne vari­ere fra 6n uke i en måned og to uker i den neste. Det var aldri skole en hel måned i strekk. I 1918 ble det igjen skole i Jøssåsen, med 0. Guttelvik som lærer. Fremdeles var det skole til uregelmessige tider. Først fra skoleåret 1926/27 ble det skole hver måned, fra oktober til mai. Det varte imidlertid ikke mange åra, siste skoleåret var 1929/30. Fra da ble elevene overført til Sneisen skole. Det var svært ofte skifte av lærere ved skolen. På de 25 åra det var skole der hadde de over ti forskjellige lærere. Det var tydeligvis ikke så mange familier som sognet til denne skolekretsen. De fleste unger hadde etternavn som Nilsdal, Jøsaas, Kringhaug og Sandvik.

Sneisen skole

AV ODD BJØRKLI

Mostadmark Jernverk var en stor industribedrift på begynnelsen av 1800-tallet. Verket hadde nok hatt mer eller mindre organisert skolegang for ungene til verkensarbeiderne siden verket startet opp sin andre driftsperiode i 1756. Konsesjonsvilkårene for verket forkynte en plikt til å skaffe skolelokale til verkensarbeidernes barn.

I 1832 ble Malvik Sokn i Strindens Herred delt inn i to skoledistrikter.
1) Ytre Malvik og 2) Indre Malvik sammen med Forbordsgrenda. I begge distrikter var det dette året 176 skolepliktige barn, – tilsammen altså 352.
I 2. distrikt ble Anders Sivertsen Sandplassen (født 1816) tilsatt som lærer. Hans årlige lønn var satt til 20 speciedaler. Anders Sivertsen ble i dagligtale kalt «Gammel-skulin». Det finnes nedskrevet endel om han som lærer. Det ble sagt at han var en snill lærer som aldri tok tak i hårluggen på elevene, noe som på den tiden, slett ikke var uvanlig. Han tygde skråto­bakk og spyttet så det skvatt i spyttbakken. Når han sang, gjorde han grimaser, som fikk ungene til å flire, – og det godtok han. Han bar hver dag med seg ei lærskreppe, som han hadde nistematen sin i; flatbrød, flesk og kake. Når han satt og fikk seg mat, godsnakket han med elevene heile tida, ble det sagt. På sine eldre dager ble han svært tunghørt, så barna måtte kauke til han, for at han skulle forstå hva de sa. Da han som 76-åring sluttet som lærer 1892 fikk han kr. 500 i året i pensjon.

Skolen i Mostadmark holdt i 1830-åra til på gården Gammelplassen ved Foldsjøen, der finstua fungerte som skolestue. De undervisningsmidler man hadde tilgjengelig ble oppbevart i ei kiste, – «skolkista».
– Fra 1848 finnes et inventar over innholdet:

«Ett sett skrivemodeller. En regnebog. Tre Pontoppidan læsebøger. Ett sett Junkers regnetabeller med facit. To Knudsens Første Læsebog for børn. To Knudsens Billed ABC bøger».

Fra Yacab Hulaas’ memoarer

Fra en av elevene her ved skolen ved Mostadmark Jernverk, har vi en skildring. Jacob Hulaas skrev på sine eldre dager ned en hel masse erindringer fra sitt liv, og dette skriver han om skolegangen :

«Min skoleuddannelse var noksaa liden, dels paagrund av at Almueskolen den tid var i en daarlig stiling, og især var jeg uheldig med hensyn paa lærere, da jeg de 4 sidste aar jeg gik paa skole havde til lærere 2 ungdomme som enda ikke havde været paa Seminariet og som neppe besad større lærdom end jeg, saa jeg lærte svært lidet de sidste aar jeg gik paa skolen. Jeg havde stor lyst til og erhværve mig lidt mere kundskaper naar jeg blev konfirmeret og ivrede svært for og vilde komme paa Seminariet, men dette opnaaede jeg ikke, dels for at det var vanskeligt den tid hvad midler angik, og mest av den grund at jeg maatte være hjemme og hjelpe mine gamle forældre. Da jeg maatte give slip paa den tanke, tog jeg fat paa at arbeide paa og faa min broder, som var 3 aar yngre, til og reise paa Seminariet, hvilket ogsaa lykkedes».

Det ble i 1869 satt opp en egen skolebygning, – kalt «Kvitstua» på Verket. I den anledning ble det også kjøpt inn noe skolemateriell: «1 planiglobium, 1 Europakart, 1 fødelandskart, 1 psalmodikon samt en skoletavle med fødder». (Planiglobium er et verdenskart som er tegnet på det viset at man simulerer å skrelle ytterskallet av en globus, og så klis­trer dette ned på et plant ark)

Første skolebygget på Sneisen, var det nok også Mostadmark Jernverk som satte opp. Det er ikke kjent eksakt når dette skjedde, men trolig først i 1880-åra. Dette skolebygget sto mellom Sneishaugan og gården Sneisen. Det var i denne perioden Even Folstad var lærer her, i en stilling som omfattet de to skolene på Bakken og på Sneisen. I 1900 var dog denne skolebygningen forfalt, og skolestyret i Malvik, som nå var blitt egen kommune, satte ned en byggekomite bestående av tre menn: Henrik Snustad, Torstein Sneisen og Ole Andreas Anderssen Venn (01 Ainnersa i dagligtale). Skolebygget ble satt opp ved veikrysset på Sneishaugan. I første etasje var det klasserom og kammers. 2. etasjen i bygget ble bekostet og oppført av bygafolket i Mostadmarka, og fungerte som forsam­lingslokale. Senere ble andre etasje innredet til lærerbolig. Bygget står den dag i dag; nå fungerer det som bolig.

Sneisen skole tilhørte i 1900 Mostadmark skolekrets sammen med skolen i Bakken. I 1911 ble Sneisen skilt ut som egen skolekrets, og den første læreren som ble tilsatt her, var Per Aarset. Fra 1912 til 1939 var Richard Haugan (født 1877 på Haugan øvre – død 1955) lærer ved Sneisen Skole.

Richard Haugan var en lærer som forsøkte å ha en myndig tone overfor elevene, men, på grunn av at han sjøl var gan­ske kortvokst, kunne det nok røyne litt på respekten til tider.

I en periode på midten av 1920-tallet, var Leif Halse lærer også ved Sneisen Skole. Skolen var i hele denne perioden to-delt, 1. til 3 årstrinn og 4. til 7. årstrinn. Lærere som fulgte etter Haugan, var : Rolf Sakshaug, Peder Berge, Per Kallset, Knut Kallset, Torgrim Flægstad, Ebbesen, Arnfinn Kallset, Inger Sveen, Magnus Værnesbranden, Grenersen, Ragnar Nyland og Lars Djupdal. Både før og etter 2. ver­denskrig ble det holdt fortsettelsesskole (framhaldsskole) på Sneisen skole.

I en periode etter 1905 var det såpass anspent forhold mel­lom Norge og Sverige, at man, som et ledd i en opprustning, valgte å innføre skyting med gevær som fag i skolen. Det ble på Kongsberg Våpenfabrikk produsert en karabinutgave av Krag-Jørgensen-rifla, og disse ble benyttet til skoleskyt­ingen. Vi kjenner til at det ble undervist i geværskyting mot 10-delt skive ved Sneisen skole. Denne ordningen møtte dog motstand i Malvik, og ble bestemt avviklet av skolestyret/ kommunestyret i 1912. Den ene av de som argumenterte sterkt og stemte imot skoleskyting den gangen, var Johan Nygårdsvold, som i 1935 ble valgt til Norges statsminister. Disse Krag-karabinene ble så solgt til skytterlagsmedlem-mer, og det befinner seg trolig ennå idag flere av dem i Mostadmark.

I Jøsåsgrenda, ble det som nevnt foran, holdt skole helt fram til 1913. Da vedtok kommunestyret i Malvik at Jøssåsbarna skulle ha rett til å gå på Sneisen. Sneisen Skole ble nedlagt i 1968, og elevene ble overført til Hommelvik Skole.

Kilder:

Leif Halse: Malvik Bygdebok bind I 1959
Kåre Forbord: Malvik Bygdebok bind W 1993
Jacob Hulaas: Erindringer og Nedtegnelser.

Sandbakken skole

AV MARIANNE AARSTRAND

Relativt tidlig fikk de eget skolebygg for ungene i området Haugan – Midtsand. Klokker J.A. Høyem kjøpte i 1860 Torp nedre, vestre, og holdt skole der. Men så døde Høyem, og det ble naturlig å ta opp spørsmålet om ny skole. Det kom også en ny lov i 1889 som trakk opp nye retningslinjer for skolen. Fra å være almueskole skulle den bli folkeskole.

Hvor skal skolen ligge?

Det ble strid, både om kretsreguleringen, og om stedet for skolehuset. For Sandbakkens vedkommende holdt en del på at Torp og Forbord kretser skulle slås sammen med skolehus på Sandbakken, andre at Forbord krets skulle få egen småskole, og forøvrig ha felles skole med Torp med skolehus ved Haugan eller Malvik nedre. Folk på Saksvik og Vikhammer gikk inn for Haugan for de ville ha skolen lengst mulig vestover. Malvik nedre tilbød gratis tomt om de ville bygge der. Men skolestyret holdt fast på vedtaket om kretssammenslutning og hadde hensynet til kretsene Stav og Midtsand i tankene ved valg av skoletomt. Når det gjaldt Forbordsgrenda, foreslo de overfor overtilsynet «at imødekomme indvånere af Forbord krets således, at de ældre børn i Forbord får 8 ugers skole dersteds og for øvrig på Sandbakken skolehus i 6 uger. Det skal nemlig indrømmes at adkomsten fra Forbord til Sandbakken kan være vanskelig på enkelte tider af året». Men innbyggerne i Forbordsgrenda var sterkt imot skole på Sandbakken og valgte derfor til å begynne med å sende ungene til Herjuan. Spørsmålet om ny skole i området Bjørnstad – Leistad var også oppe til diskusjon, og i Forbordsgrenda håpet de på at denne skolen skulle bli plassert ved Bostad.

Skolekommisjonen vedtok på et møte våren 1890 å bygge skolen på «Storsands grund i nærheden av Sagelven». Grunnarbeidene ble startet høsten 1890. Byggearbeidet ble utført av Torsten P. Buås for kr 7200,-.
Denne skolen er den første som ble satt opp i ytre Malvik. Skolen var et toetasjes tømmerbygg med loft, utvendig panelt. Taket ble hevet en tid etter at skolen ble satt opp, sannsynligvis på slutten av 1920-tallet/begynnelsen av 1930-tallet.

I 1892 ble skolehuset på Sandbakken tatt i bruk. Kirkesanger Jon P. Malvig ble den første lærer på den nye Sandbakken skole. Det ble også i 1891 utlyst 3 lærerin­neposter til bygda, og Hanna Nilsen fra Bjømør ble tilsatt i Sandbakken krets. Hun sluttet imidlertid alt høsten 1892, og som ny lærerinne kom Anne Olsdatter Bleke. Hun ble i stil­lingen til 1897. Gurina Naustan etterfulgte henne.
I 1907 søkte lærer og klokker J.P. Malvig avskjed fra stil­lingene sine. Samtidig søkte han staten om pensjon, og sko­lestyret sendte dette brevet med søknaden:

«Skolestyret beklager inderlig at kirkesanger Malvigs hel­bred nøder ham at søke afsked. Som lærer har han til det yderste været samvittighedsfuld med en utpreget ordenssans, og ved sin lange erfaring og sin dyktighed har han formået at hæve sin skole til en høide, som visselig er adskillig over gjennemsnittet. Han har fortæret sin kraft i skolens tjeneste og har været en pryd for sin stand».

Etter Jon P. Malvig ble Karl Husan ansatt som lærer. Han ble der til 1925.

Markerte lærere

Jon Holtesmo var lærer der ved krigsutbruddet. Han døde under krigen, og Per Berge fra Hardanger overtok som lærer for «storskolen», 4. – 7. klasse. Han het opprinnelig Peder Berge, men det sies at han skiftet navn under krigen fordi en kjent nazist hadde samme navnet! Berge var en velutdannet mann og hadde reist mye, men han evnet ikke så godt å for­midle sine kunnskaper til barn i småskolen. Han beskrives som en svært original person, og bodde for seg selv i 2. eta­sje på Sandbakken.

Første rekke fra venstre: Kari Jensen, Helga Gilberg, Ruth Nøstberg, Eli Ingdal. Andre rekke fra venstre: Armand Valstad, Ingeborg Rindal, Steinar Sandtrø, Unni Nygård, Helma Jansen (lærer). Tredje rekke fra venstre: Ronald Raknes, Oddvar Fossbakken, Artur Lind.

Helma Jansen hadde en lang karriere som lærer i Malvik, både min mormor og morfar, min mor og onklene mine hadde henne som lærerinne. Helma var gift med stasjonsmester Olaf Jansen, og ble boende på Malvik frem til hun døde i 1982. De siste 30 årene som enke.

Min onkel og min mor har fortalt historien om den gangen Berge fikk ett eple på et av epletrærne han hadde plantet ved vegen. Disse trærne var han veldig redd for og pas­set godt på. De gikk under navnet «Hardangerfrukten» til Berge. Men noen klarte å ta en stor bit av det ene eplet på treet. Ingen av dem husker om Berge fikk tak den skyldige, men at han ble sint er det ingen som er i tvil om! Ungene derimot syntes dette var veldig moro.

Berge brukte å ringe inn til timene med en kubjelle fra Forbord. Da den mistet kolven, slo han på den med hammer. Ungene brukte ofte å stikke av ned til Sandfoten, det som er Storsand camping nå, i friminuttene. Det fortelles at det gikk an å høre på slagene på kubjella hvis han var irritert. Det hendte vel også en gang eller flere at han måtte ned å hente unger. Berge brukte snyte seg i gråpapir og spytte inn i svartovnen som sto i klasserommet. Om vinteren når det var fyr på den, freste det godt.

Helma Jansen kom tilbake som lærerinne på Sandbakken en gang rett før eller under 2. verdenskrig. I mellomkrigstiden var hun på Leistadmoen en tid.

Min mor begynte på Sandbakken skole høsten 1944. Hun forteller om en episode fra det siste krigsåret. Tyskerne hadde bygd taubane fra bedehuset oppe i Forbordsgrenda, over lekeplassen på Sandbakken, og ned til kaia på Midtsand. Den brukte de til å frakte sprengstoff til utski­ping. En gang falt det ned flere kurver sprengstoff, både på lekeplassen og på toglinja, rett før toget skulle komme. Førsteklassingene og lærerinnen, Helma Jansen, la på sprang mot Storsand gård. Heldigvis eksploderte ikke sprengstoffet, og toget fikk de også stoppet, men dramatisk var det.

I 1949 fikk 4. klasse på Sandbakken en ny lærer, Leif Halses sønn, Kåre. Elevtallet ble for stort til at to lærere kunne håndtere det. Men han ble der bare et halvt år, så kom det en ny lærer. Per Berge var også bibliotekar på meieriet på Malvik en kveld i uka. Han gikk bestandig med alpelue, og med ryggsekk når han skulle handle. Rak i ryg­gen som et spett og tynn som en fjøl.

Han var lærer på Sandbakken til den ble nedlagt i 1968 og flyttet da over til Vikhammer Der sies det at han vantriv­des. Moten med miniskjørt kom til Trøndelag på slutten av 60-tallet, noe han slett ikke likte. Da Sandbakken ble nedlagt som skole i 1968, ble den brukt av Torp Vel som forsamlingshus, valglokale og til utleie ved forskjellige til­stelninger. 2. etasje ble innredet til privatbolig. Fra 1998 har 1. etasje vært i bruk som barnehage.

I 2002 ble bygget rehabilitert, tilbygg satt opp og uthus revet. Utvendig på siden som vender mot hovedvegen, har huset beholdt sitt opprinnelige utseende, etter takløftet på 1920/30- tallet.