Hommelvik skole Jubileumshefte

Kilde: Dette innlegget er gjengitt i sin helhet fra Jubileumsheftet ved Hommevik skole 1856 – 2006 med tillatelse fra Hommelvik skole. Omslag er tegnet av elevene Saskia og Fredrik Johansen i november 2006. Det er kun noen små formatjusteringer utført av HHV, for web tilpassing.


Innhold:

ForordBæste skola – her på JolaOlaf «Laffen» GarbergMålfrid (Jakobsen) BjerkanAage MoanRoger SnustadTrine Fredsdatter LerfaldSandra OlafsenSKOLEMINNER FRA GAMMELSKOLENDA SKOLEN FORSVANTMINNER FRA DAGENS ELEVER


FORORD

Dette er et lite hefte med tekster som er skrevet av mennesker som har vært, og er, elever ved Hommelvik skole.

Oppgaven de fikk var: Et skoleminne fra Hommelvik skole.

Vi fikk inn bidrag fra elever som i dag er «fra 8 til 80 År»

Mye er forskjellig, tida har forandret seg, men vi ser også at mye er likt. Mange vil kjenne seg igjen i tekstene, og forhåpentligvis vil de vekke minner hos noen.

Det har vært en fornøyelse å arbeide med dette heftet!

Hommelvik, 08.11.06

Liv Aksnes

Gammelskolen som lå nederst i Johan Nygaardsvolds gate «stykket
Skolen gikk under navnet Skolesletten

BÆSTE SKOLA – HER PÅ JOLA

Mel.: Gøy på landet

Vi har fått den aller finast skolen ut på landet,
Homla renner rett forbi. Vi får itj hopp i vannet.
Å tenk vi bor i baser her, trinn for trinn i gruppa,
Og fastrekkan dem går vi i, som lydløse truppa.
Refr.
Bæste skola, her på jola
Sånne har dem itj i by’n. (Nei, det har dem ikke!)
Bæste skola, her på jola.
Vi lære raskar enn et lyn.

Refr.
Midt i huset har vi biblo’teket. Husk vær stille!!
Ute kan vi rop og spring, vi er da veldig snille!
Samlingstundan e heilt topp, heile amfi gynge,
for publikum gir my applaus, alle sammen syng med.
Refr.
Flott med sløyd’n, datarommet, fotball nedpå Øya,
ganga, oddetall — diftonga gjør oss svett i trøya!
Klisterhjerne, frukt, kantine og Tuba —Luba,
Strikk, slåball, landhockey, lange Ratvolltura
Refr.
Så lære vi, så øve vi og så bli vi en mester.
Leik og fagan spille godt i samme orkester.
Med kompisa og venninna vi trives her på skola
På alle store, alle små – skin’ alltid sola!
Refr.
Bæste skola, her på jola
Sånne har dem itj i by’n (Nei, det har dem ikke)
Bæste skola, her på jola.
Vi lære raskar enn et lyn.

Nov.2006

SKOLEMINNER

Olaf «Laffen» Garberg

er fodt i 1919, han er altså 87 år og gikk 7 årig skole fra 1926 — 1933 på gråskola, som er revet nä.

Han forteller:

I friminuttan var alle 7. klassan ute samtidig. Da dreiv vi gutan a gjemt oss bakom husan for å lurkik på jentan. Noen hoppa lengde og jentan holdt på med balleik mot veggan. Læreran gjekk to og to ut og passa på, med hender’n på ryggen.

Vi fekk iblandt fritima og en eller to klassa va ut alein pä skolegård’n. Så da va vi enten 20 eller 40 unga delt i ett eller to lag i slåball. Det va to velgera og vi tok ut de bestan, jentongan va med for å fyll ut laget. Det va god plass, innelaget stod utafor inngangen nærmest Vika.

Balltrean laga vi sjøl, dem va rund med bly i enden, itj sånn flate baksterfjøle som det er i dag!

Tennisballan matt’ å vårrä steinhard, det skoill slås langt. Og noen slo langt og noen bomma.

Æ huske at slagan gjekk heilt te Idrettens hus (der barnehagen ligger i dag), på taket og spratt over huset. Da gjekk det lang tid for vi fann igjen ball’n ja, borti Mobekken.

Fler gong for ball’n over gjerdet og i bringberhagan te nabo’n. Vi læss som vi leita, men ein va snar te å putt ball’n i lomma. Så åt vi bær, lærar’n kom og va sint og vi mått forlate godsakan.

Ein anna gong va det æ som ga opp ball’n, altsä æ va pä utelaget. Det vart born og æ tok ball’n og stakk ei tå jentongan som sprang. Æ treft i baken på a, ball’n for videre inn nettingen på kjellervinduet på gräskola.

I herre tida va det fræs på slåball’n, og æ kan itj husk på at noen vart terga, ayslutter Laffen.

Denne samtalen med Olaf, som fant sted på Hommelvik bo- og servicesenter, ble overhørt av ei eldre dame fra Ytre Malvik og hun kommenterer

«Sånn gjor de vel bare inni Vika, lært de ikke noe mer der kanskje? «Neida, vi va så dom at vi fekk statsminister’n, vi»

repliserte Olaf.

Skoleklass ute på trappa til Hommelvik skole Trolig klasse 3 A fra 1933

Lærerinne Sigrund Grande

  1. Rekke f.v: Åse Nesvold, Odbjørg Haldberg, Ellen Mæhre, Martha Nilsen, Margrethe Aas, Arnbjørg Gore, Målfrid Jacobsen, Kjellrun Svedahl.
  2. Rekke f.v: Rolf Schjetne, Jens Husby, Torbjørn Gore, Leif Landsem, Torbjørn Slnd
  3. Rekke f.v: Lindgård, Arvid Gore, Olav Forslund. Kjell Haugen, Sivert Buås, Leif Fredriksen

Malfrid (Jacobsen) Bjerkan

Fodt i 1924

Gikk på Hommelvik skole 1931-1938

Framhaldsskole 1938/39. dette var et ekstra år, der vi hadde Steinar Nilsen. Da lærte vi engelsk.

Men på folkeskolen hadde vi frøken Grande. Det kom en ny lov da, som sa at vi skulle ha engelsk, jeg tror det var fra 4. klasse. Det var stort for oss, selv om vi nesten bare lærte å telle, jeg er usikker på hva læreren vår kunne selv!

I 5. klasse fikk vi Knut Kallset. Da ble det mye skjønnskrift. Kallset var en opptatt mann, og vi var ofte alene i timene. Da skrev vi. Det ble en del bråk, men vi ble selvstendige!

Blant annet var det et godt system med ordensmenn i klassen, 2 om gangen, og det gikk på omgang. Etter hver time måtte de tørke av tavla, lufte og holde klasserommet i orden.

De hadde altså ansvaret for ro og orden, men det foregikk mye rart! Mange gutter herja mens læreren var borte. En gang var det en gutt som kasta en tennisball oppi kassen med blekkhus, så blekket skvatt utover!

Da Kallset kom tilbake ble han fryktelig sint, og gutten måtte sitte igjen! At guttene turte, jeg forstår det ikke!

En gang ble jeg redd:

Stykket-gjengen og de fra Bakkan var oppi Smuttu og tente bål. Vi fra Grustaket var også med. Mange unger var samla, og etterpå ble det kjent at vi hadde røyka måssåsigaretta rulla i avispapir.

Kallset spurte hver enkelt, og vi sa nei, men noen hadde tilstått, og de kremta høyt da vi løy og nekta!

Det ble visst ikke noe mer utav det, men jeg husker at jeg tenkte, aldri mer!

Når det ringte inn etter friminuttet, måtte vi stille opp på fine rekker to og to. Guttene og jentene på hver sin rekke. De som stod finest, fikk gå inn først.

Vi hadde også håndarbeid med ei som het frøken Fisknes. Hun behandlet oss på en «fisefin» måte. Det likte vi ikke noe særlig.

Som avslutning av 7. klasse var vi på skoletur. Da hadde vi spart 1 kr i uka hele året for å være med på turen. Ikke alle hadde råd til det, så ikke alle var med på turen.

Vi var sammen med den andre 7.-klassen som Halse hadde.

Vi dro over Vågå, Strynefjell og til Loen. En lærer der kom og fortalte om den store ulykka der i 1936. Det gjorde stort inntrykk! Det var et stort ras på Loenvannet, og mange hadde omkommet i den store flodbølga som oppstod.

På hjemturen kjørte vi om Geiranger, tok ferja til Sylte og fikk med oss Trollstigen og Romsdalen.

Skyssen vi hadde var en lastebil fra Skatval med benker på lasteplanet og tak bygd over. Benkene var «løse» for ellers ble jo lastebilen brukt til andre ting.

Vi overnatta på skoler. Halse og Kallset var med oss Jammen tror jeg at den ene sønnen til Halse, Steinar, var med også. Han var mye yngre enn oss.

For oss var dette stort, nesten som ei Amerika-reis! Vi fikk sett mye, og hadde mye artig!

Lastebilsjåfør Fiskvik var en ung og kjekk kar, som alle jentene var forelsket i. (han ble senere gift med ei jente fra Hommelvik, men ingen av oss!)

Avslutningsdagen før sommerferien var før 17. mai. Vi kalte arrangementet for eksamen, og foreldrene (mødrene) kom.

Dagen før skulle klasserommet pyntes, og vi elevene hadde ansvaret. Det store kateteret ble dekt med et kvitt laken som jeg henta hjemme, og så sprang vi på kirkegården og tok fine greiner av lerketrærne som stod der. Greinene kunne bøyes og formes, og vi laga fine dekorasjoner på det kvite lakenet. De fineste greinene var det kongler på. Vi beundret stolt det fine verket vårt.

På eksamensdagen var det læreren, Kallset, som snakket til oss, og så fikk vi karakterbøkene.

Aage Moan

Født 1949
Elev på Hommelvik skole 1956 – 1963

Da jeg skulle tenke over hva som «satt igjen» fra skoletida, dukket det først opp ubehagelige episoder. Felles for de situasjonene var at jeg på en eller annen måte risikerte å dumme meg ut. (Seinere har jeg erfart at det slett ikke var/er så uvanlig å føle det slik.) Jeg husker en gang, sannsynligvis i 3. klasse, at vi skulle framføre et skuespill på en jule- eller årsavslutning. Frøken gav meg rollen som «far». Jeg var livende redd for å glemme replikkene, særlig fordi foreldrene (dvs. mødrene) våre skulle inviteres. Men etter hvert pønsket jeg ut en brukbar løsning. Samtalen mellom «mor» og «far» skulle nemlig foregå mens familien satt ved middagsbordet, og da var det jo ikke så uvanlig at far satt og bladde i avisa — der replikkene kunne skrives inn …

I «storskolen» slet jeg nesten alltid med å få til lange nok stiler. Og det var spesielt ille hvis stilen skulle leses opp i klassen. Den første stilen om høsten gikk vanligvis ut på at vi skulle skrive om hva vi hadde gjort i sommerferien. Jeg syns at jeg aldri opplevde noe som det var verdt å skrive om. Husker hvor jeg misunte en klassekamerat som hadde vært på tur til Sverige!

Friminuttene inneholdt de mest spennende aktivitetene. Det gjaldt vel for de fleste av oss? Av og til var det slåsskamp «på alvor». Da flokket «hele skolen» seg rundt kamphanene og heiet til inspiserende lærer kom og atskilte dem. I mai og juni, etter at snøen var forsvunnet og alle dammene tørket opp, var det mye å finne på i friminuttene. Ballspill var populært, spesielt slåball. (Det hendte også at vi «fikk fri» i sistetimen for å slå ball.) I 7. klasse spilte vi basse i nesten hvert eneste friminutt.

Roger Snustad

Født 1952
Gikk på Hommelvik skole 1959 – 1966

Da vi begynte på folkeskolen som det het den gang, skulle vi starte opp i en helt ny skolebygning. Småskolen som bygget ble kalt etter hvert var et eget bygg for de tre minste klassene og med eget lærerrom for de som underviste der. Dette var høsten 1959. Men det var da som nå, bygget ble ikke ferdig i rett tid og de første dagene måtte derfor tilbringes et annet sted. Så vidt jeg husker var alle klassene som skulle holde til i nybygget samlet i samme rom i Idrettens Hus. Det var ganske kaotisk der vi lå på gulvet og tegnet store røde epler.

1. klasse skulle ha klasserom i 1. etasje. Det betydde blant annet at vi fikk god oversikt over trafikken i Millers veg. Ikke minst så vi tannlegesøstera på veg til skolen for å hente dagens utvalgte. Da var vi spent på om hun kom til oss eller gikk opp trappa til 2. eller 3. klasse.

Vi ble ofte hentet flere i slengen og en gang var jeg sammen med en av kameratene mine. Han skulle først inn til tannlegen. Døra ble stående på gløtt og jeg satt på venterommet og hørte alt som foregikk. Han bæljet og hylte og jeg var ikke særlig høy i hatten der jeg satt. Etterpå fortalte han at søstera hadde holdt fast hodet hans mens tannlegen trakk.

Selv om vi hadde skoletannlege var behandlingen ganske tilfeldig. Det var ikke mange gangene vi var hos tannlegen i løpet av de 7 åra. Etter folkeskolen var vi tre stykker som reiste sammen til tannlege på Stjørdal. Jeg hadde 14 hull, men en av de andre hedde flest med ca 30!

Til slutt en liten utfordring. I 4. klasse fikk vi Leif Halse som klasseforstander. Dette var det siste året før han gikk av. Han stilte mange snedige spørsmål som skapte debatt i klassen. Her er et jeg husker godt: «Kones skriv de tatljbaill/ tatlebaill/ taltbaill» Ja de skjønner hvilket ord jeg mener?

Trine Fredsdatter Lerfald (tidligere Olsen)

Født 1972
Gikk på Hommelvik skole 1979-1985

Tjueto stykker var vi, A-klassen på Hommelvik Barneskole. Og veldig stolte av det. Det kom ikke på tale å ha venner som gikk i B eller C-klassen. Vi hadde mer enn nok med oss selv. Vi hadde våre egne steder i skolegården, vår egen måte å leke på og ikke minst: Vårt eget klasserom i første etasje. Ingen andre enn A-klassinger måtte finne på å tulle seg inn dit!

Allerede i andre klasse arrangerte vi klassefest i Muruvikstua. Med foreldre som vakt på kjøkkenet, så klart. Ikke noe tull, helt skikkelig, uskyldig dans til Alphaville’s «Forever Young» og andre superkule band.

Skoledagene startet ofte med herlig eventyrlesing. I skjæret fra et stearinlys satt vår alles kjære «frøken» (Turid Gjøl) og leste for oss med stor innlevelse. Snakk om en behagelig måte å våkne på før dagens oppgaver!

Minnene fra årene på Hommelvik Barneskole er lykkelige. En fjern, forunderlig mikstur av lek og alvor, spenning og trygghet.

Og det hører med til historien at de 22 i A-klassen etter hvert oppdaget at det fantes greie folk i B og C-klassen også.

Fra 17.mai toget i 1982.
Jentene er Trine, Merethe, Mona, Wenche og Trude

Sandra Olafsen

Født: 1982
Gikk på Hommelvik skole: 1989-1995

Jeg har mange minner fra min tid på Hommelvik barneskole, både gode og litt mindre gode. Jeg har valgt å trekke frem to forskjellige episoder som var litt ekstra spesielle:

OL på Lillehammer:

Under de olympiske leker på Lillehammer i 1994 gikk jeg i klasse 5A, og OL ble selvfølgelig også markert på Hommelvik barneskole. Vi hadde to lærerstudenter, Lars og Bård, som underviste oss i den tiden, og grunnet OL var det unntakstilstand i klasserommet. Vi hadde en TV stående helt bakerst i rommet, og spiste seigmenn i timen! Snakk om å ha fest! Om det var vi elevene, eller lærerstudentene, som synes dette var best, kan man strides om.

I forbindelse med OL satte vi også opp en stor forestilling hvor hele skolen deltok. Det var forestillingen «Håkon og Kristin, og jakten på den olympiske ild» (eller noe sånt), som Anne Mette Snustad stod i bresjen for. Jeg spilte «Ulrik Ugle», som var en svært klok ugle som ikke gikk av veien for å komme med noen visdomsord i ny og ne. I løpet av forestillingen skulle Ulrik Ugle si det svært kjente visdomsordet: «Det viktigste er ikke å vinne, men å delta!» Men i den ene forestillingen stokket ordene seg og en vis Ulrik Ugle sa høyt og tydelig: «Det viktigste er ikke å delta, men å vinne!» Snakk om tabbe…

Heldigvis hadde jeg snartenkte medspillere som reddet situasjonen — for en liten stund i alle fall. Plutselig grep nemlig Anne Mette inn i situasjonen, og ropte:


«Det gjør ingenting det sjø Sandra, bare fortsett du!»

Jeg kan trygt si at jeg ikke har gjort den samme feilen i ettertid;)

Viskelær på læreren:

Jeg er ikke kjent for å ha gjort så veldig mye ugagn i mitt liv, men en gang i fjerde eller femte klasse ble fristelsen for stor. På den tiden var det veldig populært å skjære viskelærene i kjempe små biter, for så å skyte de på hverandre med linjal.

Jeg var nok ikke så veldig aktiv på den fronten, men en dag ble fristelsen for stor. Jeg skar mitt rosa radioviskelær i bitte små biter, og hentet frem den 30 cm lange linjalen min. Først skøyt jeg bitene foranmeg, men etter hvert ble jeg mer

vågal og skjøt lengre. Målet var å treffe ei venninne på første rad. Jeg la viskelærbiten på linjalen, dro den langt bakover og slapp.

Viskelærbiten fløy gjennom klasserommet, forbi det opprinnelige målet, og rett på læreren. Alt gikk i sakte film og blodet forsvant fra hodet i noen sekunder. Jeg ventet i redsel på lærerens reaksjon, men til min store lettelse fortsatte hun bare å lese «…Freddy the fox throw a stone through the window…» Det var første og siste gang jeg prøvde meg på skøyestreker!

SKOLEMINNER FRA GAMMELSKOLEN

Da vi skulle flytte fra gammelskolen og hit til Teggeltomta, skrev mange av elevene ned noen minner fra skoletida si .

Her kommer noen av disse minnene, som altså ble skrevet våren 2003: Trine Lise Haugan:

Jeg vil alltid huske den første dagen på skolen, for det at ungene tok godt imot meg.

Tanja Hjellum Pedersen:

Jeg vil alltid huske Bjørn, bamsen vår. Han har god pels. Han er vår klassebjørn. Han var med oss hjem.

Aslak Woo Ravlum:

Først spiste vi kveldsmat med foreldrene. Så sang vi. Så gikk foreldrene hjem.

Da var vi litt ute og lekte oss. Så spilte jeg og Kirsti piano og trommer. Så la vi oss og leste til kl 12.00, og så sovnet vi.

Marte Haugen Granaas:

Jeg husker at i en matematikktime så var det veldig varmt ute. Jeg klarte ikke å konsentrere meg godt nok, men så forklarte Nina oss det bedre, og da skjønte jeg det.

Amalie U Fossen:

Jeg husker fra sykkelturen til Hell. Først så vi på helleristninger, så syklet vi hjem til Turid og spiste mat. Vi var på lekeplassen og hoppet trampoline og mye mer. Da vi var på veg tilbake, husket jeg at jeg hadde glemt klokka mi. Aslak og jeg dro tilbake og hentet den. Jeg ble veldig sliten. Jeg og Trine Lise tok bussen hjem.

Maichen Eidem Olsen:

Minne om gamle Hommelvik skole

Da jeg brakk arma:

Vi var på aldersblanding sammen med Arild, det var i 1999 da jeg gikk i 1. klasse. Da vi kom nedover til Hommelvikfjæra, så gikk jeg rett oppå berget og resten gikk for å lete etter krabber. Så fant de en stor krabbe. Det regnet den dagen så det var glatt på berget. Jeg skulle springe ned åg se på krabben, da datt jeg så jeg måtte på sykehuset. Det var vondt

Jeg gikk med gips etterpå.

Miriam Tvete Denstadli:

Det var greit å begynne på skolen. Men 1. dag var litt rar. Først kom vi alle sammen, og så ble vi plassert klassevis, men læreren kom fram først.Da vi hadde kommet frem og truffet klassekameratene og hilst på læreren, gikk vi ned i klasserommet og fikk en liten omvisning. Så satte vi oss ned. Så ble foreldrene sendt ut, og noen dro hjem. Da foreldrene hadde dratt, fikk vi noen bøker, en blyant og et viskelær. Og siden den dagen har jeg gått på skolen.

Sondre Balstad:

En gang svimet jeg av på scenen. Jeg skallet med Philip da vi lekte sura, og jeg ble båret av ei jente til klasserommet, og jeg måtte bli med mamma på jobben som postdame.

Marte Moan Veiva

For meg er det underlig å tenke på at jeg er 4. generasjon i min familie som går på Hommelvik skole. Min oldefar begynte 1. klasse i 1925, min morfar i 1954, mamma i 1975, og jeg i 1999. Vi synes alle at vi hadde fine år ved skolen. Før i tiden gikk de også på skole på lørdager, de hadde vedovner til oppvarming, og utedo. Jeg er glad for at tin g har forandret seg. Heldigvis har vi nå ingen skammekrok, og ingen blir smekket med pekestokk. Jeg ser nå fram til å få ny skole, da skolen her er temmelig slitt. Takk for alle år på Hommelvik skole.

Torill Fossli Fuglem:

Skogdagen 2002!

I 2002 da vi var på skogdag, regnet det og det var mye mygg og knott. Vi måtte avslutte skogdagen og dra tilbake på skolen. Da vi kom tilbake til skolen, var det film på musikkrommet.

Tonj e Landsem Larsen

Tur til Aunøya — 5. klasse:

Begge 5.-klassene dro først med kystekspressen og så et stykke med motorbåt til Aunøya Kystcamp. Der skulle vi ligge i lavvo. Noen lå i en stor lavvo, og noen i tå små. Da vi kom fram, spiste vi frokost, og vi laget oss matpakke til senere på dagen. I den store lavvoen var det et bål, og ute var det en grill og en båt til.

Om kvelden grillet vi pølse og hamburger. Noen grillet fisk som de hadde fisket selv. Vi hadde også natursti. Det var en fin tur, men det regnet mye, og soveposen og nesten alle tingene ble kliss våte.

Line Fossli Fuglem:

Det var artig å gå på den gamle skolen. Der har jeg gått i 2 år. Det var spennende å høre om tante Grufs som bodde på loftet i Hovedbygget.

Martin Kjøsnes

Minnet mitt var da vi gikk Lucia på skolen i 6. klasse. Da vi hadde gått i mange klasser, skulle vi gå til 7. det gikk bra i den første 7.-klassen, men da vi skulle gå til den andre, var vi litt nervøs. Da vi gikk inn i klasserommet og skulle begynne å synge, glømte vi litt av sangen, og det ble bare tullet. Men vi kom oss inn på det andre verset, så det gikk bra helt til en i klassen skulle spille på gitar og vart så nervøs at han glemte hva han skulle spille. Det var mitt minne fra Hommelvik skole.

Magnus Teigseth Morken

Kjære Hommelvik skole.

Nå skal vi flytte til en annen skole, unntatt jeg og de andre i 7. klasse. Vi skal jo begynne på ungdomsskolen, og ta et nytt steg i livet. Jeg har mange gode og onde dager på denne skolen. Særlig husker jeg spesielt når vi fremførte «Maurits og den store barnålkrigen», i 4. klasse tror jeg dat var. Det var også veldig, veldig artig å vinne «Tinestafetten 2003» (og det tror jeg vi fortjente etter all treningen vi hadde gjort!)

En ting er jo og, at jeg bare har gått på denne skolen i 5 år, for jeg kom jo flyttende fra Orkdal i starten av 3. klassen.

Likevel har jeg lært og opplevd mye på denne skolen. Derfor vil jeg takke lærerne vi har hatt. Noen av dem er Anne Mette, Helge, Marit S, Ingvild og Eli.

DA SKOLEN FORSVANT

Torsdag 11. november 2004 ble hovedbygget på gamle Hommelvik skole revet med et brak!

Jeg var jo forberedt på dette, og for lengst innsett at byggets dager var talte. Likevel kjenner jeg at følelsene mine ikke er helt i takt med fornuften, dette huset har spilt en for stor rolle i livet mitt:

1956, en sen augustdag og første skoledag i klasserommet i 1. etasje nærmest kirka. Forventningene var på topp!

I småskolen var det pulter som hang sammen, skole annenhver dag, og alle måtte sitte pårekker. Mest stas med vindusrekka. Jeg var heldig i 2. klasse. Det verste var formskrifttimene med blekk og penn. Det artigste var når frøken Dagrun Gjervan, fortalte fra bibelhistoria eller vi leste om Ola Ola Heia, eller utetimene da vi fikk slå ball. Vi gikk i blanda klasse, gutter og jenter sammen. Vi som bodde i sentrum sprang heim i spisefriminuttet og fikk varm kakao eller havregrynsgraut på kjøkkenbordet i Jernbanegårdan.

1959, storskolen. Vi flytta opp i 2. etasje, klasserommet i midten og ble delt i jenteklasse og gutteklasse. Vi gikk fremdeles annenhver dag, og vi fikk lærer: Per Kallset. Mye sang og felespill, regning og gramatikk. Kallset var glad i å fortelle, han prata mye, både i historietimene og geografitimene. Vi satt fremdeles på rekker, men nå var det etter hvert stas å sitte bakerst. Læreren satt bak kateteret som var plassert på et podium. Vi var opptatt av guttene som gikk året over oss, vi gikk nemlig på de samme dagene!

Før jul hadde vi juletre med levende lys på klasserommet, og så fram til at 7.-klassingene kom med boller og kakao siste dagen før juleferien.

1979, da ble jeg mor på skolen, og fikk komme på avslutninger og foreldremøter og følge med to aktive gutter på deres første reiser inn i bokstavenes og tallenes verden. Samtidig var det mye sang, musikk, forming og utfoldelse! Skolen var temmelig forandra både i innhold, og med selve huset. Vinduene var skifta ut, på veggene var det plater i stedet for panel, og takene var senka. De store lyskuplene var bytta ut med lysrør. Podiet var borte, læreren var ikke lenger på en opphøyd plass! Trivselen var stor og gledene mange. Barna mine hadde det godt!

I oktober 1991 gikk jeg for første gang opp trappene til 3. etasje som nyansatt rektor, spent og forventningsfull på hva som nå skulle komme!

Slike øyeblikk sitter ofte klistret til hukommelsen. Jeg husker at jeg tenkte at Hommelvik skole har hatt den samme lukta hele tida, en blanding av blyantspiss, kritt og støv!

Jeg fikk en varm og god mottakelse av både kolleger, elever og foreldre, og vi hadde mange gode år på gammelskolen.

Men, det kom nye læreplaner. Andre krav ble stilt til skolen. Alle elever, uansett forutsetninger, interesser og behov skulle nå ha et godt tilbud på skolen. Det ble etter hvert nye krav til utstyr og metoder, og antall ansatte ble stadig større.

Vi ble flinke til å finne løsninger etter hvert som utfordringene kom: et bøttekott ble kontor for SFO-leder, et lager ble base for spesialpedagogene, en garderobe ble arbeidsrom for lærere, eksemplene er mange!

Men, spreke ble vi av alle trappene som skulle forseres mange ganger hver dag!

Da diskusjonen om ny Hommelvik skole skjøt fart i midten av 90-årene, var vi klar til å se på alle muligheter. Prosessen mot den nye skolen var spennende og motiverende, samtidig som vi var bevisst på at vi hadde mange gode kvaliteter som vi ville overføre til den nye skolen.

1000 pappesker er med hit, tradisjoner er overført, og vi prøver å kombinere gammelt og nytt!

Likevel, et stikk av vemod kjennes når jula nærmer seg. Et pynta julehus ved kirka er erstattet med en åpen plass. Minnene om de svarte rutene i et forfallent og forlatt hus jula 2003 forteller at det ikke var noen veg tilbake.

Så da står det bare igjen å si takk for følget!

Hilsen Liv Aksnes

Tidligere elev, mor og rektor på gammelskolen

OG TIL SLUTT KOMMER ET KNIPPE MINNER FRA DAGENS ELEVER

Henrik Hammer Saxevik

I første klasse så hadde vi fri på fredagene, og nesten alle gikk på SFO. Det er et godt minne.

Christian Hammer Saxevik

Jeg husker ennå hvordan det var å begynne i første klasse. Det var litt skummelt siden jeg ikke kjente noen. Men etter noen minutter satt jeg å snakket med noen. 1 uke etterpå var jeg gode venner med nesten alle! Noen har flyttet, men jeg har fortsatt mange venner.

Sunniva Renå Hamre

Da jeg gikk i 1., 2. og 3. klasse, så var jeg mye sammen med fadderne våre i 5., (som går i 1. videregående i dag). En gang jeg var med den ene fadderen min inn i klasserommet deres som var i det hvite bygget som nettopp er revet, var jeg veldig kry. Men så kom en stor gutt i 5. og sa bare på tull: «Gå ut, her er det 5. som bestemmer, og her får ikke du lov til å være!» Da ble jeg så lei meg og redd for det huset, at der ville jeg aldri gå mer. Det var liksom «storongan» sitt hus.

Eir Maria Halldorsdottir

Karneval i fjor:

Jeg hadde kledd meg ut som hønsemannen. Jeg spilte fløyte på karnevalet.

Guro Mathisen

Jeg var litt sjenert først, men fikk fort venner og jeg har aldri blitt mobbet noen gang før, og jeg har alltid hatt gode venner, men det beste minne er at vi hadde karneval.

Iselin Størseth

Jeg husker at Maria var den første vennen min. Jeg husker når jeg og Sanne ble venner og når jeg og Eir ble venner. Det var mer som en drøm som noe jeg lenge hadde ventet på. Ja det var virkelig en herlig følelse.

Astrid Hammer Ness

Mitt skoleminne er den siste skoledagen på «Gammelskolen». Den var artig, men vi fikk litt fæl kake.

Jeg husker at 7. klassen hadde ganske bra taler.

Men jeg husker i alle fall når Tante Grufs (lærer) kom ut av et vindu.

Amalie Gunnarsdatter Moen

Første dag på skolen
Den første dagen på skolen var den beste dagen.
Det beste med å begynne på skolen var å møte læreren min og alle de andre i klassen min.
Jeg kjente også noen fra før. Jeg syntes at dette var den perfekte skolen for meg å begynne på. Nye venner håpet jeg at jeg fikk også. Jeg ville også møte de som jobbet på SFO.

Sanne Wiik

Vi hadde lært om steinalderen. Vi skulle på steinaldertur på Ratvollen. Lærerne delte oss opp i grupper. Vi som var på gruppa mi fikk et fint sted og leke på. Der vi lekte hadde det stått en kjeller før i gammeltiden. Av og til lekte vi at vi kriget mot en eller to av de andre gruppene og da lekte vi ofte at noen av oss døde. Jeg gikk av og til bort til bålplassen og lekte at jeg lagde mat. Vi fant barkbiter som vi brukte til fat. Vi fant råtne pinner vi brukte som mat. Når leken var ferdig spiste vi maten. Etter maten var det frileik. Noen av oss lekte det samme.

Så gikk vi heim.

Monja Rojana Hansen Moen

Da jeg kom til første var jeg spent. Men den andre dagen gledet jeg meg for det var så artig. Jeg synes klassen min var topp! Jeg syntes matte, samlingsstund og drama er artig. Vi var mye ut i første på turer. Jeg husker at vi alle hadde noe godt å spise på turen. Da vi hadde utetimer så husker jeg spesielt syklan og kakk-kjærring. Jeg hadde det artig i første. Lærerne Kristin, Mette og Anne-Mette var veldig snille. Det var arti.