Jul i Hommelvik
Utgitt av Journalistklubben ved Hommelvik skole 1960
Journalistklubben ved Hommelvik skole
begynte sitt annet arbeidsår 7. november 1960. Til styre for journalistklubben ble valgt:
Formann: Lise Øwre.
Varaformann: Toril Berg.
Kasserer: Marie Granås.
Sekretær: Toralv Spets.
De øvrige medlemmene i klubben er:
Tor Arne Løvås, Rolf Steinar Stav, Karl Kristian Haugen, Kari Thorshaug, Eva Skjønberg, Lisbet Haug, Signe Halstadtrø, Berit Iversen, Liv Iversen, Karin Forslund, Eli Lundberg, Solrunn Skipnes, Liv Nielsen, Unni Nielsen, Sture Gundersen, Knut Rykkvin, Håkon Hancke Evensen, Kristian Slind, Kristian Nesbakk, Åge Moan, Inger Jensen, Tove Landsem.
J U L
Fred på jord! Fred på jord!
Det kjære budskap i år som i fjor
atter en gang over Vika går
som et løfte for det nye år.
Da pyntes Vika på ny til fest
til ære for ham, den høye gjest.
Her har vi heimen med far og mor!
det største vi eier på denne jord!
Vi synger de glade sanger
om engler som daler ned i skjul.
For alltid i hjertet vil leve
minnet om barndommens jul.
Lise Øwre.
Samtale med søster Olga
Søster Olga Nordstad er helsesøster her i Hommelvik, og hun har mye med oss skolebarn å gjøre. Hvert år måler og veier hun oss, og hun er det som gir oss de sprøytene vi skal ha. En dag gikk vi på besøk til henne og bak henne fortelle litt om arbeidet sitt.
Hvor mange år har du vært i Hommelvik? spurte vi.
– Jo, det skal jeg sidere, svarte hun. Det blir 30 år den 12. november.
Hvordan liker du deg her i Hommelvik?
– Jeg liker meg godt. Her er mange snille mennesker og snille barn.
Hvor arbeidde du før du kom til Hommelvik?
– Før jeg kom til Hommelvik var jeg søster på Vensmoen sanatorium.
Rett som det er kommer du til skolen og setter pirquet. Hvorfor gjør du det?
– Det er for å se om barna reagerer positivt eller negativt. Hvis et barn er negativt et år og positivt året etter, er det grunn til å undersøke dette barnet nærmere, og det blir da gjort.
Men denne målinga og veiinga hvert eneste år — hva skal det være godt for?
– Det er noe som blir gjort på alle skoler idag. Hvis noen av barna er for lette, blir det merket N.B. på helsekortet deres. De må også inn til undersøkelse.
Er polio-vaksinen farlig?
– Nei polio-vaksinen er ikke farlig. Den er ei god hjelp i kampen mot poliomyelitt, og foreldra er svært flinke til å sende barna sine til vaksinasjon.
Er det andre vaksiner?
– Vi har B.C.G. vaksiner som alle 7. klassinger er pliktige til å ta.
Alle sier du?
– Ja, alle som reagerer negativt på pirquet må ta B.C.G. for å trygge seg mot tuberkulose.
Liker du arbeidet med skolebarna?
– Ja, det er et interessant arbeid, og jeg vil si at barna er flinke til å passe på helsa si. De er flinke til å vaske seg og pusse tenner, og de fleste har med seg riktig mat på skolen, grovt brød med ost.
– Til slutt er det en ting jeg vil minne alle skolebarn om: De skal holde seg inne om kveldene! Barn har ikke noe å gjøre ute etter det er blitt mørkt!
Vi skal skrive det, og takk for samtalen!
Eva og Lisbet.
Hommelvik foreldrelag
(Et intervju med formannen.)
Vi har hørt det skal være et foreldrelag ved Hommelvik skole. En dag tok vi en tur til formannen, lektor Rykkvin for å spørre ham ut om laget og arbeidet der.
Når ble foreldrelaget stifta?
Den 18. oktober 1956 ble det første møtet holdt i Idrettens hus. Det var skolestyrer Leif Halse som fikk det i stand.
Hvem ble med i det første styret?
Det var Jørgen Stensaas som ble den første formannen. De andre styremedlemmene var Arve Johnsen, Gudrun Kvam, Thor Menne Johnsen og Sylva Sorthe.
Hvor ofte har dere møter?
Vi har fire eller fem møter i året. Det ene av disse møtene er avslutning for sjuende klasse. Vi har styremøte før hvert foreldremøte.
Hvorfor har dere egentlig foreldrelag?
Laget skal være et bindeledd mellom skole og heim og skape kontakt mellom foreldre og lærere.
Bruker det å komme mange på møtene?
Jeg synes det er riktig bra oppmøte. Men det kunne jo ha vært enda bedre.
Hvor har dere møtene?
For det meste bruker vi Losjelokalet. Men et par ganger har vi hatt storsalen i Folkets Hus.
Hva har dere på møtene?
Som regel har vi et foredrag om emner som gjelder skolen og barna. Dessuten har vi hatt underholdning av forskjellig slag. Skolestyrer Halse har vist fargelysbilder. Så har vi hatt sang av jentekoret med lærer Per Kallset som dirigent. På mange av møtene har skolebarna underholdt med opplesning, sang og musikk.
I vår hadde vi et kjempemøte i Folkets Hus med utdeling av diplomer til dem som hadde vært med i hobbyklubbene ved skolen. Dessuten var det amatørkonkurranse for skolebarna med sang, musikk, akrobatikk og deklamasjon.
På alle møtene er det kaffe, og for det meste er det utlodning.
Hvem er med i styret nå?
Foruten meg er det Arve Johnsen, fru Thorshaug, fru Løkken og fru Sylva Sorthe. Tidligere formenn er Jørgen Stensaas, Arve Johnsen, Johan Snustad.
Knut og Sture.
JUL
I denne søte juletid
da må du være glad og blid.
Snart ringer klokkene høytiden inn
og fred i menneskers hjerter og sinn.
Vi synger om han som i krybba lå.
Han kom med frelse for store og små.
Nå sitter han hos den Gud så stor,
men glemmer aldri oss små på jord.
Liv.
Tor og Frank som detektiver
(En fantastisk historie fra Hommelvik.)
Skrevet av 6. klasse gutter ved Hommelvik skole.
Redigert av Ake Brandslet, Sverre Lundberg, Egil Jullumstrø,
Svein Aage Lorentzen.
Frank og Tor hette to gutter. De var begge i tolvårsalderen og bodde i Solbakken i Hommelvik. De hadde en stor drøm i livet, og det var å bli detektiver. Til jul fikk de hver sitt detektiv-utstyr. Tor fikk sykkel også, men detektiv-utstyret var nå det likeste likevel. Hver dag leikte de detektiver. De tok fingeravtrykk og ordnet opp i de vanskeligste saker, og de fant igjen verdifulle smykker som var stjålet fra Lady C. De var så gløgge at det var ikke måte på det.
En onsdag skulle Frank ut i Vika og kjøpe blad. Han stakk bortom kassa og kikka på kino-plakaten. Der fikk han se at samme kveld gikk en film som hette «Detektiven på sporet». Det var saker for dem, og han skyndte seg heim og fortalte Tor om kino-stykket, og de ble enige om å gå. Det var et spennende stykke, og detektiven i filmen var veldig kvass. Han valsa opp med banditter og pistolkarer så det var en lyst, og Frank og Tor syntes de lærte mye av den filmen.
På heimvegen kom de forbi den nye bank-gården ved riksveg 50, Dg der stod tett i tett med folk og inne på plena stod en lastebil med planker. Guttene gikk nærmere. Da fikk de se at to vinduer i banken var slått i stykker. Blomstene som hadde stått i vinduene var ramla ned. Noen lå inne i banklokalet, og noen lå utafor.
-Ka som går for sæ her? spurte Frank.
En gutt kunne fortelle at det visstnok hadde vært innbrudd i banken, og tjuvene hadde reist med heile kassabeholdninga.
-Men enn politiet? spurte Tor.
De er inne i banken, fortalte den andre gutten. Lensmann Kvande og fullmektig Lindboe arbeider der inne. De leiter etter fingeravtrykk og andre ting som kan sette dem på sporet.
Bankrøveri i Hommelvik, det var nifse greier! Frank og Tor snakka lågt sammen. Her var det kanskje noe å gjøre for dem. De
hadde ofte leikt at de var detektiver. Kanskje de nå kunne prøve seg for alvor.
Plutselig fikk Frank øye på en kar borte i folkehopen. Han var ikke fra Hommelvik, og hva hadde han så her å gjøre? Han hviska til Tor:
-Ser du den skumle karen der borte? Han med trøyekragen oppslått og hatten trukket ned i øynene?
-Ja, æ ser’n! hviska Tor tilbake. Han der har æ aldri sett før.
-Han er itj særlig pen! sa Frank.
-Nei, han ser skummel ut! svarte Tor. Og ser du veska som han har under armen?
-Kanskje har han pengann i veska! hviska Frank ivrig.
-Han der må vi hold’ øye med! sa Tor.
Vi skal skygge’n! svarte Frank. For no er vi på sporet! Mannen med hatten merka snart at guttene holdt øye med han, og han trakk seg tilbake.
De fulgte etter, og borte ved Bergs Farvehandel snudde mannen, sprang over veien og hoppa over gjerdet og satte i veg nedover jernbanetomta.
-Kom igjen! hviska Tor ivrig og slengte seg over gjerdet. Frank satte fast buksa i piggtråden og reiv den sund. Men slikt hadde han ikke tid til å tenke på. Nå gjaldt det å følge bank-raneren og ikke tape han av syne.
Guttene sprang over sporene og ned mot slipers-stablene. Mannen forsvant bak en slipers-stabel, og gutten satte etter. De sprang en på hver side av stabellen og møttes på baksida, men bankrøveren så de ikke.
-Kor er det blitt av ‘n? spurte Frank.
-Æ veit itj, svarte Tor.
I det samme fikk de høre fottramp av noen som sprang utover Millerkaia.
-Der er’n! sa Frank og la i veg.
Mannen oppdaga fort at kaia var en blindveg, og nå kom han kilende tilbake rett på guttene. Han sprang så det dundra i kaie-plankene.
-Stopp! kommanderte Tor og stilte seg rett i vegen for bank‑
røveren. Men mannen hadde ikke tenkt å stoppe. Han greip Tor i trøyekragen og slengte han til side, og i farten la Frank merke til at mannen ikke hadde veska med seg. Tor tumla utfor kaiekanten, og med et høgt plask havna han i sjøen. Mannen fortsatte innover kaia og forsvant i mørket.
Frank sprang bort til kanten av kaia og stirret ned i den svarte sjøen. Han så ingen ting.
-Tor! Tor! ropte han. Men han fikk ikke noe svar.
Frank stod og lytta. Hva var det? Noen plaska nede i vatnet, og der så han en mørk skygge.
-Er det dæ, Tor? spurte han.
-Javisst er det mæ!!
-Har du itj drukna?
-Nei, æ trur itj det. Forresten er det bære grunt vatn her.
-Her er stigen, og her kan du klatre opp! sa Frank. Han hørte at Tor vassa bort til stigen, og der kom han klatrende opp. Da han stod på kaia, silte vatnet av han.
-Kor er tjyven? var det første han spurte om.
-Tjyven? Nei, æ veit itj! svarte Frank.
I det samme hørte de plask av årer i sjøen, og gjennom mørket så de skyggen av en båt som stevna utover.
-Der er’n! sa Tor lågt. Vi legg etter’n!
-Legg etter, sei du? Skal vi legg på svøm da?
-Det ligg ein motorbåt oppi fjæra. Vi låner den! sa Tor og var alt i farten.
Guttene jumpa inn i motorbåten. Tor greidde å få start på motoren, og putt putt putt, sa det, og så var båten på veg utover bukta.
Men hvor var robåten? De la ørene ned mot sjøen og lytta og syntes at de hørte åreplask snart her og snart der. Tor svinga på roret, og båten tøffa fram og tilbake, men robåten så de ikke.
Plutselig sa det ikke putt putt lenger, og det ble helt stille. Motoren hadde stoppa.
-Ka er det? spurte Frank.
Tor stod og fingra nervøst med håndtak og brytere, men motoren var død. Så sa han ett ord:
-Bensinløs!
I det samme hørte guttene at noen lo borte i mørket:
-Ha ha ha!
Det lød så nifst og uhyggelig at det gikk kaldt igjennom dem. Samtidig hørte de åreplask i sjøen. Lyden fjerna seg i retning mot land. Så lo det igjen, og noen ropte:
-Ha det bra, smågutter!
Så ble det stille.
Motorbåten lå og drev. Det fantes ikke årer ombord, så guttene hadde ingen sjanse til å komme seg i land før de fikk hjelp. Det var ikke morsomt og spennende lenger. Tor frøs så han hakka tenner, og Frank satt og stirret inn mot land. Han så lysa fra stasjonsområdet, og han så lysa fra vindua heime i Solbakken og tenkte: Den som var der! Men det var ikke tale om å komme heim nå. Her måtte de ligge og drive heile natta i en bensinløs motorbåt.
Så begynte han å prate:
-Enn om det kjem to skip som skal inn til Djupvasskaia. De ser itj båten vår og går ett på kver sida av oss. Da blir vi kanskje klemt så flat som ei pannkak!
Snakk itj om pannkak! svarte Tor. For æ er så sulten at det skrik i magan på mæ! ‑
Det ble ei lang natt. Endelig begynte det å lysne, og guttene fikk øye på en båt som kom utover til dem.
-Det er han Petter fiskar! sa Tor.
-Er du sikker på det?
-Heilt sikker! Æ kjenne båten. Han skal ut og trekk garna! Det var Petter fisker som kom. Han svingte båten sin bort til dem og spurte:
-Ka gjer de her, gutonga?
-Vi er ute og ser etter ein kar! svarte Tor.
-Kor har de fått tak i motorbåten?
-Vi lånt ‘n inne ved Millerkaia.
-Det var vel rett lånet, tænke æ! Nei, ongann no for tida!
-Vil du slepe oss inn til land, Petter?
-Æ bli vel nødt til det — og lever dokk inn på lensmannskontoret som hittegods!
Petter fisker tok motorbåten på slep, og guttene hjalp til å ro. Det var en ting de frykta for: at eieren av båten skulle stå inne på kaia og vente på dem. Tor så innover mot land alt i ett, men det var ingen på kaia.
Petter hjalp dem med å legge fast motorbåten, og guttene skyndte seg i land.
-Tusen takk- for hjelpa, Petter! sa Frank.
-Ja, det er saker å leve av, det! murra Petter.
I Hommelvik var ikke folk oppe ennå, og det var guttene glade for. De sprang oppover tomta og kløv over gjerdet. Så fortsatte de over brua og innetter Sannan, og snart var de heime.
Plutselig stansa Frank og ble stående og glo på kameraten.
-Ka er det? spurte Tor.
-Ka det er? Veit du kem som er de største idiotann innafor Homla?
-Det er kanskje du og æ?
-Der treft du på, ja! Enn vi som har glømt veska!
-Veska?
-Veska ja! Veska med pengann i! Da tjyven stakk av fra folkehopen utafor banken, hadde han ei veske under armen. Da vi så’n igjen på Millerkaia, var veska borte! Altså må’n ha gjømt veska nån stans.
-Under stablann! falt Tor inn.
-Det er klart! nikka Frank.
De snudde med en gang og satte kursen mot jernbanetomta. De begynte å leite under stablene, men det var mange stabler, og det tok tid før de fant noen veske. De begynte å tvile på om tjyven hadde gjemt veska her. Kanskje hadde han kasta den i sjøen.
-Sjå på buksa di! sa Frank til Tor. Du har fått tjære på a, og så har du et stort høl i baken!
-Speller ingen rolle! Slikt småtteri får en itj bry sæ om, når’n er på sporet! svarte Tor og åla seg inn under en ny stabell.
Frank så seg omkring. Det steig røyk opp av murpipa heime i Solbakken, så nå hadde mor stått opp. Inne ved Nygården fløyta et godstog. Det kom over brua og ramla inn på stasjonen.
I det samme ropte Tor:
-Her er a!
Han kom fram unna stabelen med føttene først, og så sannelig: der hadde han veska med pengene i!
-Skal vi kike nedi? spurte han.
-Er du gælen! ropte Frank! Det er itj brukelig å kike nedi! Det er lensmannen som skal åpne veska og telle opp pengan!
De skyndte seg oppover til Lensmannsgården og ringte på. Kvande selv åpna og bad dem komme inn. De gikk inn på kontoret og Tor leverte fra seg veska.
-Du må kik’ nedi! sa han.
Lensmann Kvande satte seg og la veska på kontorbordet, så åpna han det eine smekklåset, og så det andre. Han gjorde seg god tid, snudde veska og åpna lokket og undersøkte innholdet. Han stakk handa ned i veska og drog opp en pakke i matpapir, og guttene stirte med øynene på stilket. Rolig åpna lensmannen pakken, og der lå to brødskiver — ei med brun ost og ei med kvit ost.
-Ja, det var det hele! sa han.
Guttene glodde på hverandre og gapte. Hva var dette for nå fanteri?
-Er det itj noe meir? spurte Frank.
-Skulle det være noe mer da?
-Ja, pengann!
-Pengene, gjentok lensmannen. Hvilke penger?
-Pengann som vart stoli i banken i gårkveld!
-Hva er det dere fabler om? ville lensmann Kvande vite.
Så forklarte Frank hele historia: De kom fra kinoen og fikk høre om innbruddet i banken, de forfulgte en skummel person med veska til lands og til sjøs, og endelig fant de veska hans under en slipersstabell for en halv time sida!
-Jaså! sa lensmann Kvande og smilte. Det var en fantastisk historie! Men nå kan jeg fortelle dere at det har ikke vært noe innbrudd i banken i det hele tatt!
-Itj noe innbrudd! ropa guttene i munnen på hverandre. Vi såg da at ruta var slått inn, og vi såg lensmannen og fullmektig Lindboe som var inne i banken og leita etter spor!
-Men så dere den lastebilen som stod på plena foran banken?
-Ja?
-Det var lastebilen som hadde rygga inn på plena og trykt inn ruta, og fullmektig Lindboe og jeg var inne i lokalet for å ta en titt på skaden.
Guttene satt som om de hadde fått et slag i hodet med noe hardt. Tor så på Frank, og Frank så på Tor, for her var det noe som ikke stemte med oppskrifta.
-Men enn mannen med veska? spurte Frank.
-Ja, veska beholder jeg som hittegods, og dere må nok avslutte etterforskinga snarest mulig. Like før dere kom var det en mann som ringte til lensmannskontoret og spurte etter to guttunger som hadde stukket av.
-Har dem ringt etter oss! spurte Tor og ble bleik.
-Ja, og nå er det kanskje best at dere ser til å komme dere heim! Guttene lot seg ikke be to ganger. De forlot lensmannskontoret og tok snarvegen ned mot riksveg 50.
-Vi var nok litt for hissige! sa Tor.
-Ja, neste gang må vi undersøke nærmere før vi hiver oss på sporet! svarte Frank.
Gutter på skolekjøkkenet
I dagene fra 8. oktober til 15. november var guttene fra 7. klasse på skolekjøkkenet.
Første dagen ble det ikke så mye gjort. Vi fikk høre kjøkkenreglene. Da vi var ferdige med det, begynte vi å lage havregrynsgrøt. Vi hjalp hverandre med det arbeidet. Den andre dagen hadde vi pannekaker, og det var det toerne som ordna. Noen laga pannekaker, andre laga suppe, og noen bakte boller.
Dagene gikk forferdelig fort i skolekjøkkenet. Lærerinna var veldig hyggelig, men vi var jo litt farkete, som gutter gjerne er. Det var jo første gang at gutter fra folkeskolen gjorde kjøkkenarbeid, så det var ikke så greit for lærerinna, men fru Jenssen greidde det fint.
Dagen på skolekjøkkenet begynner med at vi skriver en del teori, og så blir det matlaging og baking. Ingen mat smaker bedre enn den en har laga sjøl. Men bakinga er det morsomste av alt, især når vi fikk bake «Tropisk». Oppvasken var ikke fullt så morsom, og vi gruva oss fryktelig til å vaske golvet.
De første dagene på skolekjøkkenet var vi stille og snille, men etter hvert ble det en del bråk. De tre siste dagene gikk det nokså livlig for seg, og da fikk vi skjenn og atvarsel. Likevel var vi alle lei oss da vi måtte slutte, for det hadde vært både morsomt og interessant.
Tor, Doffen og Kalle.
Ja, vær velkommen du himmelgjest!
Jeg vil deg prise så gjerne.
Du kan i hjertene skape fest,
og utav alle forstår du oss best,
du livssol og lysende stjerne.
Solrunn.
Min hobby
På et møte i journalistklubben fikk medlemmene som oppgave å skrive om sine hobbies. Her er noen utdrag fra svara:
Jeg liker godt å spille på gitar. Jeg husker da jeg fikk gitaren min. Far og jeg dro til byen, og til min store forbauselse gikk han inn i en musikkforretning og kjøpte en gitar til meg. Jeg skal si det var kry jente som gikk nedover gata med gitaren under armen. Da jeg kom heim, satte jeg meg til å klunke med en gang. Mor kan spille gitar, så hun skulle lære meg. Det er ikke lett å få plasert fingrene der de skal være, så musikken blir ikke alltid så vakker. A spille gitar er en morsom hobby, og hvis jeg er i dårlig humør, tar jeg meg en liten trall på gitaren. (Lise.)
Min hobby er å samle utenlandske mynter og sedler. Enda har jeg bare 30 mynter og 4 store sedler, så det er ikke noe å skryte av. Jeg har en mynt som er svært sjelden. Den lyder på 10 Lei og veier faktisk ingen ting. Hvis du holder den i handa, kan du nesten ikke merke noen vekt. En annen av myntene mine er like stor som en to-øring, men veier like mye som to kronestykker. Jeg har mynter fra Italia, Japan, Spania, Belgia, Nederland, Tyskland, Australia og Island. Sedlene har jeg lagt inn i sellofanpapir for at de ikke skal slites. Jeg har en seddel fra Libanon, og den kalles 1 Livre, og så har jeg en tysk seddel som lyder på 10 000 000 Mark. Den tredje sedlen er fra Brasil og har påskrift 50 Gruzeiros, og den siste er fra Nederland og lyder på 50 cent. (Tor Arne.)
Min hobby er musikk, og jeg spiller klarinett. Det var naturlig for meg å velge det instrumentet, for far har spilt klarinett i over 30 år. Klarinetten er laga av tre og har mange hull og klaffer. Jeg har begynt i juniorkorpset, og hvis jeg er heldig, får jeg være med og spille den 1. og 17. mai. Det er flere gutter på min alder som spiller klarinett og vi øver ofte sammen (T. S.)
Min hobby er frimerker. En må være ytterst forsiktig når en arbeider med dem. Hvis en eneste liten takk blir revet av, er frimerket verdiløst. Først må en sortere frimerkene, og de som har papir på baksida må legges i lunkent vatn eller dampes så limet løsner. Så legges frimerkene på ei avis til tørk. Så tar en og undersøker om de er hele, og så settes de inn i albumet på de plassene der de hører til. Slik kan en ha mye hygge om vinterkveldene. (H. H. E.)
Min hobby er å spille på trompet. Jeg begynte å spille på trompet for fire år siden, og det var skalaøvinger det gikk ut på. Jeg pugga og pugga, men det ble ikke noen sveis på det før i 1958, da kunne jeg spille litt. Jeg spiller trompet i Hommelvik Juniorkorps, og jeg synes det er moro. Jeg kjøper mye noter, og når jeg øver heime, legger jeg vekt på å få alt til som det skal være. I sommer skal vi til Bodø på Landsdelsstevne, så nå er det bare å henge i og øve. (Rolf Steinar.)
Min hobby er Journalistklubben. Det er en grei hobby, synes jeg, men her får en også arbeide om en vil være journalist. Vi skriver dikt og intervjuer, skriver fortellinger og mye annet. Ved ulykkestilfeller og show med opptreden må vi være parat, og vi må foreta intervjuer av forskjellige berømte personer. Men moro er det. (Kari.)
Jeg har hatt flere hobbyer, samling av frimerker, fyrstikkesker o.s.v. Nå interesserer jeg meg mest for idrett og samler på idrettsbilder. Jeg driver med litt idrett sjøl også, særlig fotball, skøyter og ski. En kan også tjene litt med å samle forskjellige ting som tomflasker, bildekk, bilbatterier og aluminium. Før drev jeg en del med det, men nå har jeg slutta. (Age.)
Min hobby er å samle glansbilder og bilder av filmstjerner. Jeg har både Gina Lolobrigida og Brigitte Bardot. Av Christine Carere har jeg 52 bilder, av Tommy Steel 29, og av Elvis Presly 22 bilder. (Karin.)
Skoleidrettsstevnet 1960
Den årlige tevling mellom skolene i Malvik ble holdt på idrettsplassen ved Vikhamar.
Det ble konkurrert i 60 m løp, lengdehopp og kast med liten ball, og elever fra Vikhamar, Sandbakken og Hommelvik skoler deltok.
Konkurransen var jevn, og det ble vist mye fin idrett. Beste gutt ble Arild Skjølsvold fra 7. klasse Vikhamar med 280,5 poeng. Av jentene ble Toril Roten fra 6. klasse Hommelvik best med 278 poeng. Hun hadde også beste enkeltresultat av jentene med 207 cm i lengdehopp u. t. Beste enkeltresultat av guttene fikk Terje Halseth fra 7. klasse Hommelvik med 61 m i kast med liten ball.
Resultater:
| 4. kl. jenter: | 4. kl. gutter: | ||
| 1. Inger Torvaldsen, Vikh. | 246,0 P. | 1. Trond Buchmann, Vikh. | 266,0 p. |
| 2. Birgit Brevik, H.vik | 242,5 |
|
262,5 ‑ |
|
2355,0 | 3. Håvard Sandmark, H.vik | 233,5 ‑ |
| 4. Eli Frost, Vikh. | 234,5 | 4. Torstein Wullum, Vikh. | 225,0 – |
| 5. kl. jenter: | 5. kl. gutter: | ||
| 1. Kari Melvold, Sandb. | 260,5 p. | 1. Toralv Spets, H.vik | 270,5 p. |
| 2. Bjørg Auran, H.vik | 230,0 ‑ |
|
|
|
226,5 ‑ | 3. Bjørn Zachariassen, Vikh. | 256,0 |
| 4. Marit Torvaldsen, Vikh. | 224,5 – | 4. Jens Buchmann, Vikh. | 208,5 |
| 6. kl. jenter: | 6. kl. gutter: | ||
| 1. Toril Roten, H.vik | 78,0 p. | 1. Kent Boysen, H.vik | 271,0 p. |
| 2. Berit Andersen, H.vik | 245,5 – |
|
247,0 ‑ |
|
217,5 – | 3. Erik Stav, Sandb. | 220,5 ‑ |
| 4. Jorun Engan, Vikh. | 207,0 – | 4. Ivar Valstad, Sandb. | 219,0 ‑ |
| 4. Terje Andersen, Vikh. | 219,0 – | ||
| 7. kl. jenter: | 7. kl. gutter: | ||
| 1. Toril Berg, H.vik | 253,5 p. | 1. Arild Skjølsvold, Vikh. | 280,5 p. |
| 2. Marit Dahle, H.vik | 238,0 ‑ |
|
277,0 ‑ |
|
215,5 ‑ | 3. Rolf Malvik, Sandb. | 276,5 ‑ |
| 4. Gunvor Voldseth, Sandb. | 189,5 – | 4. Johannes Valsø, Sandb. | 268,0 – |
Sammenlagt
Nr. 1. Hommelvik skole 3928,0 p.
- Vikhamar skole 3652,0 –
- Sandbakken skole 3490,5 –
Eksamensdag ved Hommelvik Skole 1915
1. rekke: (Fra venstre) Jacob Trøbak, Sig. Evenshaug, Oskar Spets, P. Swahn Lysholm, Osvald Stokbak, Karl Lorås, Henry Haldberg, Per Aarset, skolestyrer, Fridtjof Bostad, Georg Grønberg, John Berg, Trygve Nilsen.
2. rekke: Lovise Auran, Petra Auran, Ingeborg Normann, Ragna Roten, Elsa Berg, Lovise Løseth, Margit Nesbak, Jenny Hansen, Laura Jacobsen, Gunda Otterdahl, Ester Moan, Margit Stav.
3. rekke: Minnie Grønberg, Ingeborg Hågenstad, Dagmar Julsrud, Petra Thorstensen, Marie Lundlie, Marie Røsæg, Gunnlaug Storvik, Lucie Hulaas.
4. rekke: Sigfred Bolin, Arnulf Sollihaug, Arvid Haugen, Vilhelm Hansen, Leif Harang, Henry Halseth, Petter Thoresen. Bakerste rekke: John Rognaas, Ingeborg Evenshaug, Henriette Lysholm, Marit Trøbak, Camilla Nesbak, Eli Storvik, Kristianne Aarset.