Hommelvik Skytterlag

Gjengitt fra Årboka 2017 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Hommelvik Skytterlag

AV HILDE KJØSNES THORESEN

Det frivillige skyttervesen

Alle skytterlag er organisert i en organisasjon som heter Det frivillige Skyttervesen. Det frivillige Skyttervesen ble opprettet av Stortinget 30. juli 1892.  DFS sin formålsparagraf fra 1911 til 2016 var slik:
§ 1-1: Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar.

Fra 01.01. 2017 ble formålsparagrafen endret til:

§ 1-1: Det frivillige Skyttervesens formål er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig.

over 137 000 medlemmer

DFS er den største praktiske frivillige støtteorganisasjonen til Forsvaret, den består av ca. 850 skytterlag spredt over hele landet. Organisasjonen har over 137 000 medlemmer i skytterlagene, ca. 15 000 er medlemmer under 18 år. DFS har ca. 155 000 aktive skyttere (30-skudds skyttere). Begrepet aktive skyttere omfatter også militært personell og politi som skyter minst 30 skudd på skytterlagenes baner og er en historisk registrering av aktivitet. DFS har et bredt spekter av skyteaktiviteter med rifle tilpasset nivå og alder.

DFS arrangerer Landsskytterstevnet hvert år, normalt med mellom 4000 og 6000 deltakere. Rekorden er 7181 deltakere fra Elverum i 1990.

Hommelvik Skytterlag

Hommelvik Skytterlag ble stiftet 16. august 1874. Rundt denne tiden ble det dannet mange skytterlag og blant de første i Trøndelag var Hommelvik. I lagets protokoll fra stiftelsen heter det:   

«Etter forudgående Indbydelse samledes Søndag 16de August 1874 på Skydsstationen «Bakken» en Del Mænd i den Hensigt at søge dannet et Skytterlag for Hommelvik og nærmeste Omegn»

Det meldte seg 39 personer til å være medlemmer denne første kvelden. Første formann var fabrikkbestyrer Th. O. Alstad, bestyrer for edikkfabrikken ved Sollielva. Innen utgangen av året hadde laget 57 medlemmer. Et av lagets medlemmer, Jon Eggen, lot laget få disponere sin eiendom Bakken, og laget fikk der sin første skytebane uten noen form for godtgjørelse.

— Centralforeningen

I gamle protokoller er det nevnt at en av de største begivenhetene til laget, er at Hommelvik skytterlag tilsluttes Uttrøndelag folkevæbningssamlag i 1881. De var også medlemmer av Centralforeningen.  I 1884 kommer det frem i årsberetningen at forbindelsen med Centralforeningen er brutt. Det skrives ingen ting om årsak til bruddet, men det må sannsynligvis sees i sammenheng med dens tids bevegede dager og begivenheter som utløses med riksretten. Dette er forklarende når man visste at skytterlaget helt fra stiftelsen og fremover mot århundreskiftet bestod praktisk talt bare av venstrefolk.

— «folkebevebningen»

Og av disse var igjen de aller fleste arbeidere. Rundt århundreskiftet fikk arbeiderbevegelsen i Hommelvik mer og mer fotfeste, og interessen for skyttersaken avtok. Etterhvert ble skytterlaget upolitisk. Laget hadde flere arbeidere, men den opprinnelige ideen med «folkebevebningen» ble ikke sentral i skytterbevegelsen. I 1924 ble det mer og mer vanlig å tenke at skyting er en morsom og nyttig idrett, og det mest fremtredende med bevegelsen er det rent sportslige.

Ved femtiårsjubileet i 1924 skrev Arbeider- Avisa

« For et skytterlag er dette et sjeldent jubileum å regne, og untatt Trondhjems skytterlag så er der ikke så overvettes mange lag i Nord- Norge som kan opvise en så høi alder.»

— femtiårsjubileet

Styret ved femtiårsjubileet bestod av: Mathias Bjerkan, Odin Granaas, C.A. Hanssen, Per Bykvist, Esten Fossen og Sivert Høyby. I jubileumsskytingen vant Hermann Sveian, K. Kristiansen, Adolf Høyby, Nils Voldmo, Edvard Buaas, Iver Haagenstad og Matihas Bjerkan hver sin klasse.

På 1930-tallet var medlemstallet 50-60, men rett etter krigen var det stor interesse for skyting, og i 1946 hadde Hommelvik Skytterlag 100 medlemmer. Da krigen kom i 1940, måtte lage innstille sin virksomhet «da de uvelkomne gjester besørget skytingen og vel så det.» 27.05 1945 kunne laget igjen holde sin første premieskyting etter at krigen var slutt.

Gruppebilde i anledning Skytterlagets 60-årsmarkering i 1934
Bildet er fra skytterhuset på Damgjerdet
Rekke 1 f.v: Sivert Høyby, Oskar Bragstad, Thomas Buås, Håkon Gjervan, Iver Fossen, Einar Haukås
Rekke 2 f.v: Lars Larsen, Mathias Bjerkan, Kristen Gjervan, Trine Mikalsen, Oline Høyby, Ingeborg Berg, Reidar Bjerkan, Reidar Bjørkli.
Rekke 3 f.v: Esten Fossen, NN, Johannes Storvik, Sigurd Lindbo, Ragnar Saksvik, Torleif Ellingsbø, Torstein Grindbak, Odin Granaas, Olaf Bjørgum, John Ingstad, Haldor Eidem, Johan Bjørkli, Peder Weisethaune, Ingmar Bjørkli, Jakob Jakobsen, Lars Buåsli, Jon Gjervan

I jubileumsåret 1974 ble det arrangert 8 stevner på banen, med jubileumsstevnet den 11.08. 1974 som det største, med 104 deltagere fra alle årsklasser. Samtlige deltagere ble tildelt minnemedalje. Det ble arrangert stor jubileumsmiddag med Johan E. Fossen i spissen. Blant gjestene var styrene i Mostadmark og Malvik skytterlag og varaordfører Leif Muruvik fra Malvik kommune. 

— skytebanens beliggenhet endret flere ganger

I årene 1874-1912 ble skytebanens beliggenhet endret flere ganger. I 1875 ble hovedbanen flyttet til Stavsmyra ved Kindset fordi det var for lang vei for medlemmer som bodde ved Strindamerket å gå. Skyteplassen ved Bakken ble beholdt som underavdelingsbane. Fra 1877 ble hovedbanen liggende på Nessbakken, før den i 1881 ble flyttet til Nygården. I 1888 ble det anlagt bane ved Stavsjøen, den ble brukt til 1912, da banen ble flyttet til Damgjerdet i Sandmarka (ikke langt unna der Helltunnelen begynner i dag).

På grunn av økende medlemstall rett etter krigen måtte banen utvides eller flyttes. Dagens anlegg på Ivermoen i Fosslidalen ble tatt i bruk i 1950. Skytterhuset ble åpnet 17. august 1952. Anlegget har en 300-metersbane og en 100-metersbane. 100-metersbanen består av 10 skiver med skivetrekk. Skivetrekket ble bygd i 1985, standplassen ble utvidet sommeren 2003. I 2017 er anlegget under oppgradering, og det gjøres klart for 6 elektroniske skiver som en håper skal stå ferdig våren 2018.

— elektroniske Megalink-skiver

300-metersbanen består av 10 elektroniske Megalink-skiver med innebygd standplass, rom for standplassledelse og omkledningsrom. Anlegget ble bygd om til elektronikk i løpet av 2004 med stor dugnadsinnsats fra mange av lagets medlemmer.

Det er stor aktivitet på skytebanen på Ivermoen gjennom hele året, og i vinterhalvåret er også innendørsskyting i Rådhuskjelleren populær. Jevnt over har Hommelvik skytterlags medlemmer oppnådd best resultat på feltskytinger i Trøndelag og omegn i de siste årene. På skytebanen er det stor oppslutning om oppskyting til storviltjakten på sensommeren. 

Jørgen Andersen som skytterprins i 2007

Det sportslige høydepunktet i lagets historie er uten tvil da Jørgen Andersen ble skytterprins på landsskytterstevnet i Steinkjer 2007.

Andre meritter som er verdt å nevne fra nyere historie er: Jørgen Andersen, midt-norsk mester på bane 2007 og 2009. Ole Erik Thoresen midt-norsk mester på bane i 2010. Jørgen Andersen landsdelskretsmester i felt 1999.

Laget har i dag 169 medlemmer. Dagens styre består av Ole Erik Thoresen, Hilde Kjøsnes Thoresen, Oddmund Kristian Aalberg, Bjarne Hammer, Hans Fossen, Terje Thoresen og Ole Esten Fosli.