Gjengitt fra Årboka 2019 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Nonstadlaget 75 år

Av Åge Fossen og Roger Engan

I 2020 kan Nonstadlaget feire 75 år mens « huset « Ivermoen runder 65 år. Vi starter med noen linjer av jubileumsberetningen fra 20 års feiringen i 1965 : (bildet: Ivermoen i 2019)

På vinteren i 1945 mens krigen ennå raste på kontinentet, men med tydelige tegn på at slutten nærmet seg for naziveldet ble det i optimismens lys sammenkalt til et møte hos Johan E. Fossen. Der så de unge  nødvendigheten av å starte et ungdomslag. Da deltagerne forlot møtet om kvelden 14. mars var Nonstadlaget en realitet. Noe av bakgrunnen var behovet for å samles om noe positivt, etter fem mørke år. Målet var å bygge et grendehus/Hytte med felles bad for bygda. (det var ikke vanlig med bad rundt om på gårdene på den tiden) Det var også dårlig med steder for å samles til dans og moro for ungdommene i bygda. I 1918 var det dans på nylåven til Ole Fossli, i 1922 og 23 var dans i sommerfjøset på Kleiva. Da ble båsene revet ut, og det var fest to pinsehelger på rad. I 1934 ble det bygget en danseplatt av uhøvlede bord på flata ved Nonstadbakken. Denne ble senere flyttet til Fisktjønndalen der den lå  fram til 1935. I 1936 ble den flyttet til Støbban der Ivermoen ligger i dag. Her ble det festet om somrene, til å med under  krigen, da det var forbudt med fester.

Alle husker den festen da det ble satt ut vakt nede i fosslidalssvingen, i tilfelle det skulle dukke opp Tyskere. Da festen var godt i gang, kom det melding om at tyskerne var på veg. Hele festlyden la på sprang i alle retninger til skogs, gjennom blautmyr, over gjerder Damer i kjoler og feskskinnssko, karer i dress med nypussa dansesko, spellmann med trekkspillet på ryggen. Alle i vill panikk.  Mye av helgestasen hang nok igjen på piggtrå og grankvist. Det viste seg heldigvis at det hele var falsk alarm, men festen var slutt for spellemannen kom ikke tilbake.

Nå da laget var stiftet, var hovedoppgaven å skaffe penger, søke på tomt og lage aktiviteter. Det ble utflukter til Frosta og Tydal. Det var juletrefester i skolstuggu i Bakken og på ungdomslagshytta på Jervskogen. Det var skirenn for store og små, og det var pokalkonkurranse på ski, hopp og langrenn mot ungdomslaget ved Jonsvatnet.

Byggingen av Ivermoen kom i gang etter at Hommelvik Skytterlag hadde fått tak i en tømmerbrakke fra Skatval. Denne ble satt opp sammen med skytterlaget, som senere bygget eget skytterhus, og Nonstadlaget overtok deres andel i Ivermoen. I 1955 ble Ivermoen innviet med et stort oppbud av bygas innbyggere,  inviterte gjester samt ordfører og andre notabiliteter.

Så langt Jubileumsberetningen fra 1965. Som nevnt var målet blant annet og bygge et bad med badstu for bygda. Men allerede på årsmøtet i 1946, ble dette skrinlagt da det skulle bygges et folkebad i Hommelvik.

Dugnadsånden har i alle år vært på topp i laget, Men dugnad er langt fra nok til å drifte et forsamlingshus. Det må også en god økonomi til. I tillegg til egne fester var det også omfattende utleie til andre lag og foreninger. I 1965 gjensto fremdeles mye innredningsarbeider, og det ble satt i gang et lotteri med en moped som største attraksjon. Det ble forhandlet frem et kjøp til redusert pris fra Jonas Øglend as, og da mopeder var attraktivt framkomstmiddel på denne tiden gikk salget strykende. Laget satt igjen med en fortjeneste på kr. 3.627,- noe som var mange penger på 60 tallet. Ellers ga egne fester bra fortjeneste på den tiden. Et regnskap fra 17. mai fest i 1960 viser følgende : 120 billetter a kr 3, kr. 360,-  salg i restaurant kr. 340,- nesten like mye som for inngang – musikk kr. 160,- med fradra for div. kjøp av varer satt laget igjen med kr. 320,- Et pent overskudd på den tiden. I 1973 ble det arrangert hele 8 egne fester med musikk av Zodas, Røstads kvartett, Celcius,og Grøtte/Uglems samt Jansis – det var tider det !!

Det viser seg at skal det komme folk i dag, må det være en eller annen form for underholdning eller revy. Gjerne en forestilling som kan gjentas over flere kvelder. Den første underholdnings kveld gikk av stabelen som « Guttas kveld « så tidlig som i 1962, og var starten på revytradisjonen i Nonstadlaget,( Vi kommer tilbake til revygruppa senere.)

Som en liten artig kuriositet, kan nevnes en faktura fra lensmannen i Malvik for vakthold under dansefest 17. mai 1964 :  Oppmøte og vakthold 2 timer a kr. 12,85 – skyss tur /retur tils. 10 km a kr. O,65 -totalt kr. 32,29  –  Men allerede i 1981 skrev formannen at det var nesten umulig å få overskudd på vanlige fester, grunnen var prisen og kravet til musikk , som måtte være med kjente band for i(det hele tatt) å få folk til å møte opp.

Det kan også nevnes da det i mars 1958, kom det største snøfallet på 1900 tallet, og Ivermoen var utleid til Hommelvik IL og  hele bygda måtte stille opp med hester og skuffer for å måke vei opp til Ivermoen. Dette tok hele lørdagen. I dag hadde en mann med showel gjort samme jobb på en times tid.

De første årene var det ikke innlagt vann på Ivermoen. Spesielt på vinteren var det et strev og måke seg ned til bekken, hogge hull på isen samt å bære vatnet i hus. Senere ble det lagt inn vann, men av varierende kvalitet. Det var en stor lettelse da vi tilslutt fikk kommunalt vann i 2011. Utedoens venner fikk et skudd for baugen på syttitallet. Da ble det, bygget toaletter i kjelleren, en lettelse for mange! Etter mange år med planer og diskusjoner ble det også satt i gang arbeide med nytt storkjøkken i kjelleren, samt planer om peisestue/møterom i tilknytting til dette. Det ble nedsatt en byggekomite faste dugnadsgjenger med Roger Engan som byggeleder. I november 1997 startet rivingen i kjelleren, og arbeidet skredjevnt og trutt framover. Ståpåviljen var upåklagelig , men selvfølgelig, innimellom kom tyngre perioder. Så etter fem år, og enda flere grå hår,  kunne byggeleder Roger Engan endelig slå fast at kjøkkenet sto ferdig og fungerte som planlagt. Da var det gått med ca. 3000 arbeidstimer, noe dugnadsgjengen kunne være stolte av. Etter hvert kom også arbeidet med peisestua i gang. I 2012 fikk Oddmund Ålberg det ærefulle oppdrag å spikre på plass den siste taklista. Det ble et trivelig rom, egnet for møter og mindre tilstelninger.

Tidlig på nittitallet ble UL Ivermoen stiftet. Tanken var å øke interessen blant de yngste, samt nye ideer for å skaffe penge for videre drift av huset. Hele 43 unge entusiaster meldte seg inn, og selv om denne avdelingen eksistere bare i fem år, var det vellykkede år med bl.a. flere loppemarkeder so ga gode penger i kassen, (og ikke mins fikk engasjert ungdommen.)

«Spareforeningen» med damene i laget har vært en institusjon fra første stund, En aktiv og viktig bidragsyter sosialt og økonomisk. Denne ble stiftet i møte på Halla gård, og over tjue damer møtte. Det ble bestemt at de skulle møtes hver 14. dag. Møtene skulle gå på rundgang blant medlemmene og med en kontingent på kr. 1 pr. møte. Første formann (kvinne) ble Olaug Svedahl med Brynhild Fossen Nordfjell og Gudrun Fossen som viseformann og kasserer. Gjennom de 75 årene som har gått har det blitt mange jentas kvelder, basarer, utflukter( og møter og ikke minst i all slags vær og føre.) Utflukter til  (Foss) setra var det mange av. Den 28. juli 1948 skulle Brynhild besøkes, hun var seterdeie. Det var en vakker sommerkveld og vertinna hadde pyntet fint med hakket eine på golvet. Det ble servert kaffe og kaker med gom og dravelmysmær. Grammofonen ble sveivet opp, og ingen ville gå heim. Men pliktene kalte og mens en ny dag var i emning var hele skokken på vei nedover marka hvor de kjørte «Anders» ?!  med hverandre så sekretæren ble både gul og blå. Sparsom med pengene har foreningen alltid vært, og da det tidligere samme år kom opp et forslag om å gi damenes premie til hopprennet i nonstadbakken ble dette nedstemt. Men det kom sannelig Nonstadlaget til gode, at de ikke ødslet med penger, for bare mellom 1983 – år2000 overførte de hele kr. 155000.- til hovedkassen.

21. mai 1955 skulle det som tidligere nevnt være innvielsesfest på Ivermoen. Damene kom sammen i et arbeidsmøte for å foredle et stoff, innkjøpt 6 år tidligere til gardiner, og i siste liten kom gardiner med kapper og det hele på plass før gjestene inntok salen. I julen og årsskiftet 1955 -56 ble også de første juletrefestene for barn arrangert i eget hus. En tradisjon som er ført videre i 75 år. Det er også artig å lese hvordan 17. mai 1957 ble feiret på Ivermoen, en vellykket fest med musikk og humør i følge et referat fra festen. Først ble  « Ja vi elsker « avsunget, så holdt Martin Solli en kort og grei tale for dagen, tilslutt sang alle  « Gud signe vårt dyre fedreland « ….. så startet festen….  Hvordan den 18. forløp sier historien intet om.

Å delta på «spareforreningens» møter var ikke for sarte sjeler, med et desibelnivå langt over smertegrensa.  I et referat fra et møte hos Kjellrun Fossen står det : Det var mye folk og et forferdelig leven så sjølfolket måtte nesten rømme huset, det gikk på livet løst! Og som ikke det var nok, så røyka de fleste som lokomotiver! Som en kurositet ble det på et foreningsmøte i 1969 demonstrert en ny type rulletobakk… Da tok det helt av, da røyka alle og etter hvert kunne man bare ane konturene av de som satt på andre siden av rommet. Røde øyne rant over og det var hoste som på et sanatorium, dører og vinduer måtte opp på vid vegg og etter hvert kunne man se hvem som var tilstede.

Etter Guttas kveld i 1962, tok damene opp hansken og arrangerte Jentas kveld året etter, med hjelp av 2 «gutter» på Trekkspill – Olaf Larsen og Ernst Thoresen. Siden ble det mange opptredener av lagets damer.

Rekruttering har stort sett vært fraværende i «spareforeningen», og i dag er den vel så godt som nedlagt. Men det arbeidet som damens har stått for, har vært av stor betydning for laget. Men, om «spareforeningen» er borte så er damene tilstede i Nonstadlaget som alltid. 

Underholdning fra scenen har som nevnt tidligere en lang tradisjon i Nonstadlaget, og har i dag en meget viktig og nødvendig rolle for å holde økonomien i laget i balanse. Fra den første «Guttas kveld «i 1962 og «Jentas kveld« året etter, har det etterhvert  grodd fram et revymiljø.

Dette konseptet med underholdning fra henholdsvis herre et år og damer neste år, holdt seg utover hele 60 tallet og langt inn i 70- årene. Etter en periode med noe lavere aktivitet på 80 tallet, ble underholdning fra scenen tatt opp igjen i 1992,  med forestillingen «en enakter «med deltakelse fra begge kjønn.

Det ble holdt flere felles forestillinger fram til1998, men i 1999 tok noen damer initiativet til igjen å blåse liv i det gamle konseptet, og arrangerte dette året» jentas kveld». Gutta tok umiddelbart utfordringen og arrangerte «Guttas kveld» året etter.

Utover starten på 2000 tallet trillet forestillingene ut hvert eneste år, det ene med jenter og neste år med gutter, for begge grupper slo seg sammen igjen og laget felles jubileumsrevy i 2005.

Jentas kveld ble noe forsinket, og i stedet for å arrangere revy høsten 2006 kom jentas kveld på scenen i mars 2007. Det som må sies å være Nonstadlagsrevyens største høydepunkt ble framført under denne revyen, da Aina Kristiansen skrev og framførte monologen « skilsmissebarn », en monolog hun senere framførte på Høylandet og vant prisen for bestemonolog.

Ny revy ble arrangert i 2009, da med deltakelse fra begge kjønn. Siden den gang har vi vært sammen, med målsetting om å sette opp ny revy annenhvert år.

Hvor mange forestillinger som er framført gjennom årene, er det vel ingen som har oversikt over. Det som startet med en ren underholdningskveld for bygda, har etter hvert utviklet seg til revy. Numrene har tatt for seg episoder fra nær og fjærn. Nonstadlaget har gått på jakt, dratt sentrale hendelser inn i lokal tilknyttning, kommentert lokale innslg fra politisk liv i kommunen, kongekige begivenheter med tilknyttning til nærmiljøet, hatt besøk av paven, og reist til månen.

Nonstadlagets revygruppe er pr. dags dato i gang med skriving og ideer til ny revy, ( med planlagt forestilling)  i starten på mars 2020.

Nonstadlaget og bygda vår – jubileumsvise

Skrevet av Øystein Sneisen til Nonstadlagets 50-års jubileum aug. 1994
Melodi: «Hovedøen»

Med våren kom freden i førtifem
livet ble på nytt normalt.
Gleden var stor i de tusen hjem
ideer grodde overalt
Her i bygda fant dæm på en dag.
dæm skoill dann' et lag. -

Så derfor kainn Nonstadlaget nå få feire femti år
Fra scenen har vi gitt «døme» på hva som her foregår
i bygda av «komers» især og det som værre er.
Det heinne så mangt i slik ei bygd som vi har så kjær.

Åran dæm gikk, det vart diskusjon:
«Det e ungdomshus vi træng»
Så vart dæm enig om lvermo'n.
skaffa mat'rial og pæng.
Durgnadsånda deinn va heilt på topp.
huset vart reist opp

Så derfor kainn Ivermoen nå få feire førti år
Sjøl om mange ville bygge på, det står her som i går.
Hvert år med tommestokken klar, det store planer var.
Det heinne så mangt i slik ei bygd som vi må bevar'.

Bygda som ligg her så inneklemt
mellom sjø'n og Mostadmark.
Gjør at vi føle oss nokså glemt.
trøsta finn vi i en karsk
Og som vi har vist dokk her i kveld,
E' vi spesiell

Med skyting og jakt og 4H og lag og hus i fleng.
Og kvinnfolk som spekulere på koss dæm ska skaffe peng.
Dæm lage «spares» og basar og pengan opp vi blar.
Det heinne så mangt i bygda vår - vi træng itj forklar.

Sang te’ Ivermoen

Skrevet av  Aina Kristiansen, 2011
(Melodi: Balladen om Fredrik Åkare)

Æ veit om et hus uti skogen et sted
D” e itj lett å sjå, vesst du itj vet kor det e
Det ligg for sæ sjøl mellom himmel og jord
Her har vi leika, viksi opp å blitt stor

På gulvet har det gått mang en generasjon
Med utallige grunna te å bruk Ivermoen
En sal og en scene te dans og revy
Enn at 4 vegga kan romme så my

Æ veit om et hus ut i skogen et sted
I ei bygd som syns det e fint som det e
Her samles det slekte te fest gang på gang
Det e det som gjør hus te et heim for så mang 

Æ høre dæm sei at det e itj nå slott 
Sjøl så syns æ det e ganske flott 
Æ tenke kvar gång æ står her på ny 
Tenk at fire vegga, kan romme så my