Dette innlegget er en gjengivelse av intervjuer som ble gjort av 7. klasse elever ved Hommelvik skole i 1957-58. Innlegget er ikke redigert og skrevet inn som det stod i heftet. Det er lagt til bilder fra bildearkivet HHV. – Redaksjonen
Elevene i 7. klasse ved Hommelvik skole 1957-1958:
Erna Jensen, Berit Sveian, Randi Spets, Inga Fossen, Sidsel Moum, Randi Fevåg, Liv Haugen, Ruth Erlandsen, Solfrid Stokbak, Vigdis Røsten, Lisa Høiby, Bjørg Svingen, May Kjevik, Solfrid Halstadtrø, Aud Hofstad, Else Carlson, Bjørg Sneisen, Edel Myran, Ingar Sollihaug, Øistein Hanssen, Jan Erik Sveberg
Harald Kringhaug, Terje Jullumstrø, Tore Husdal, Kjell Brandslet, Tor Olav Larsen, Jon Rikard Høiby, Knut Terje Flytli, Einar Inge Moum, Harald, Nilsen, Nils Peder Slind, Torgeir Moan, Birger Granås, Olav Gilsåmo, Nils Bakmark, Sverre Esten Fossen, Jan Oddvar Hågenstad, Arne Boysen, Egil Hammer, Frode Røsten, Hans Morten Pedersen, Kjell Overland
LEIF HALSE
lærer.
Intervju med Olaf Larsen
Det er like før starten i Jøvrarennet på Selbustrand. Blant ski løperne treffer vi Olaf Larsen som står og smører skiene.
Hvilken smøring bruker du i dag? spør vi for å få samtalen i gang.
Blå Swix, svarer han.
Klarer det seg med det?
Ja, det er jevnt føre heile løypa.
Er løypa lang?
Den er 37 km. Vi får 6 km mote fra starten, så det gjelder å ha kondisjon.
Hvordan er det med formen?
Jeg tror den skal være bra.
Trener du mye?
Jeg trener to-tre ganger i uka med langturer om søndagene, som regel 3 mil.
Hva yrke har du?
Jeg er tømmerhogger. Det er et arbeid som gir både styrke og kondisjon.
Er det noen spesiell mat skiløperne må ha?
Vanlig kosthold med mye melk.
Mer prat blir det ikke tid til før starten. Vi tar bussen ned til Ranheim, der løperne kommer inn. Vi venter spent på Olaf Larsen, som har nummer 91. Straks nummer 91 har passert mål er vi på pletten med spørsmål:
Var det ei slitsom løype?
Det ble litt tungt på slutten.
Var føret bra over Vennafjellet?
Det var fint silkeføre.
Klarte du å gå forbi noen?
Jeg passerte en 12 stykker og tror jeg blir nummer 2 i min klasse.
Var det mye folk i løypa?
Ved matstasjonene var det mye folk?
Og når blir det premie-utdeling?
Det blir klokka 8 i kveld i Tjønnstuggu.
Mer kan vi ikke spørre Olaf Larsen om, for han står der svett og skal i veg og bade. Derfor takker vi for svarene og ønsker han lykke til.
Intervju med kjøpmann Ivar Bye
En koselig person i Hommelvik er kjøpmann Ivar Bye. En dag kom vi isnakk med ham.
Når ble forretningen oppretta, herr Bye?
Den ble oppretta i 1890.
Var det De som begynte denne forretningen?
Nei, det var Henrik Wahl. Han var far til han som styrte forretningen før meg, nemlig Benjamin Wahl.
Når tok De over da?
Jeg tok over den 9. september 1938.
Er det ikke så at den er blitt modernisert for ei stund sia?
Jo, det stemmer. Forretningen ble modernisert i 1955.
Hvordan er kundene i dag?
Ja-a, mesteparten er bra og hyggelige kunder. Noen kan jo være litt sure, da.
Er kundene Deres bare fra Hommelvik?
Nei, det er de ikke. Jeg har også kunder fra Malvik, Mostadmark og Muruvik.
Er De hommelviking, herr Bye?
Nei, jeg er i fra Trondheim, nærmere bestemt Bispehaugen.
Har De noen hobby?
Jeg holder jo på å male litt, da.
Har De interesse for musikk?
Ja, det har jeg. Jeg har også instrument selv, nemlig fløyte. Men det blir ikke så mye tid til overs når en har butikk. Da går det med så mye tid til å føre regnskap og slikt. Men jeg var jo med i Hommelvik musikkorps i 28 år, og det er ikke så lite.
Er det noen dyr De er glad i?
Vi har nå en hund selv da. Det er en foxterrier som heter Bamse. Så har vi hatt to hunder før. Det var Buster og Susy. De ble begge overkjørt.
Og nå må vi si tusen takk for oss, herr Bye. Og vi håper at forretningen vil gå like godt bestandig.
Intervju med Høiby & Hansen
Vi har fått lov til å prate litt med Høiby og Hansen. De har snekkerifabrikk i Hommelvik, og nå står vi i fabrikken der larmen fra maskinene er verre enn verst.
Hvilket år begynte dere med fabrikken?
Vi begynte 10. mai 1945, dagen etter at krigen slutta.
Hadde dere mange mann fra starten?
Vi begynte med 2 mann. Seinere ble det 8 mann.
Gikk det godt i førstninga, eller hadde dere mye motgang?
Det har gått bra heile tida.
Hva slags varer lager dere?
Det er dører, vinduer, trapper og innredninger.
Lager dere varene på bestilling eller for salg?
På bestilling.
Er det stor konkurranse i snekkerifaget?
Ja, nå er det stor konkurranse, men slik var det ikke i 1945.
Har dere mange maskiner?
Vi har nå 10–12 maskiner i fabrikken.
Har dere noen spesielle planer for framtida?
Det blir tida som bestemmer utviklinga.
Dere er vel gifte og har sønner som skal ta over fabrikken seinere?
Ja, Høiby har en sønn, og så blir det vel et par svigersønner med tida.
Ja ha, nå skal vi ikke plage dere mer. Tusen takk for praten!
Intervju med Thomas Byberg
Vi ble hjertelig mottatt da vi kom, og nå sitter vi i stua hos Thomas Byberg.
Har du bodd i Hommelvik bestandig?
Jeg er født i Hommelvik i 1916 og har bestandig bodd her.
Hva rekner du som din største idrettsbragd?
Ja, det må vel bli sølvmedaljen fra St. Moritz i 1948. Det er så rart med olympiske medaljer, veit du!
Så spratt han opp fra stolen og var ikke sein om å finne fram medaljen. Etterpå fant han fram en hel bunke bilder — de fleste fra St. Moritz. Så ble det litt jabbing og slikt ei stund, og jeg skal hilse og si at han Thomas var en kløpper til å fortelle.
Hvem hadde du som favoritt på 500 m i St. Moritz?
Amerikanerne var reknet som store favoritter, først og fremst Bartholomew og Fitzgerald.
Hvordan var forholdene under løpene, og hvilken tid fikk du?
Jeg var uheldig med trekkinga og kom i siste par sammen med Mussolini. Isen var heilt oppgått, og temperaturen var 26 ° C. Men likevel ble tida så god som 43,2 sek.
Hvor lenge var dere der nede?
Vi kom til St. Moritz 23. januar 1948 og reiste derfra 10. februar. Da vi kom til stasjonen i St. Moritz, ble vi henta med hestedrosjer. Hestene bar fakler på ryggen og hadde dombjøller.
Reiste dere med fly?
For det meste reiste vi med fly, og flyturen var heilt fantastisk. Vi starta fra Fornebu klokka 8 og mellomlanda i Ålborg. Så fløy vi videre til Kastrup, der vi fikk litt mat, deretter direkte til Frankfurt. Fra Frankfur gikk turen til Zürich i Sveits. Etter mye om og men fikk vi lande der, trass i at tåka lå tjukk — så å si heilt ned til jorda.
Hvor mange aktive var med på turen?
Vi var 12 aktive skøyteløpere, og skøyteforbundets president var leder.
Hva er din personlige rekord på 500 m?
Det er 42,4 sek., som jeg nådde på et kveldsstevne i Lillehammer.
Har du gått inn bare for sprint?
Etter krigen så, men før gikk jeg alle 4 løp.
Hvem rekner du som den beste skøyteløper gjennom tidene?
Jeg må vel dele æren mellom Oscar Mathiesen og Ivar Ballangrud.
Hvilket arbeid har du nå?
Jeg er bilselger.
Nå har du vel slått deg ned for godt i Hommelvik?
Ja, det er sikkert! svarer Thomas med et smil.
Intervju med Harry Nilssen
En dag traff vi Harry Nilssen i trappa til E.verket. Han hadde hendene fulle av materialer som han hadde kjørt opp fra stasjonen.
Hva bruker dere materialene til?
Det bruker montørene når de legger inn lys.
Hvilke materialer er det?
Hovedsakelig ledning, stikkontakter, brytere, støpsler og lampeutstyr?
Hva er forskjellen på en stikkontakt og et støpsel?
En stikkontakt det er det som står fast på veggen, og et støpsel er til å stikke inni stikkontakten.
Er det flere sorter ledning?
Den ledningen vi har i husa heter kuhlo. Ellers har vi gummikabler og plasttikledning i forskjellige farger, og «grønn overledning».
Hva er det for noe?
Det kan du spørre læreren din om.
Hvor lenge har du arbeidet på E-verket?
Jeg har arbeidet der i 16 år nå.
Hva gjorde du før du begynte der?
Jeg gikk til sjøs.
Hvor lenge?
I ca. 10 år.
Hvor var du?
Jeg har vært i alle verdensdelene.
Hvor likte du deg best?
I California og på Canaryøyene, for der er det evig sommer.
Hvordan var negrene?
De var svarte.
Hvor ville du helst slå deg til her i verden, hvis du fikk velge?
Jeg ville slå meg til i Hommelvik.
Intervju med fotograf Aasback
Liker De Dem godt i dette yrket, Aasback?
Ja, jeg liker meg svært godt.
Hvor lenge har De drevet som fotograf?
Jeg har vært fotograf i 17 år.
Hvor var De fotograf før De kom til Hommelvik?
Jeg var hos fotograf Schrøder i Trondheim.
Hvor lenge var De der?
Jeg var der i 7 år.
Hvor var De før den tid?
Da var jeg på Stjørdal. Jeg var sammen med en fotograf som heter Ekle.
Liker De Dem her i Hommelvik?
Ja, det gjør jeg.
Er De gift?
Ja, det er jeg.
Har De barn?
Ja, jeg har en gutt.
Har De noen hobby utenom fotografering?
Ja, det er for å nevne opp noen: Bridge, sjakk og musikk, og mange andre.
Er det mange folk som arbeider her hos Dem?
Det er to stykker.
Reiser De rundt og fotograferer?
Ja, hvis noen forlanger det.
Har De noen gang vært i utlandet og tatt bilder?
Ja, jeg har vært i Sverige.
Er det mye å gjøre her?
Ja, det er ganske mye å gjøre.
Selger De mange apparater nå før påske?
Ja, det gjør jeg.
På hvilken folkeskole gikk De?
På Hommelvik skole.
Intervju med Peder A. J. Pedersen
En dag møtte vi Peder A. J. Pedersen. Han hadde det travelt, men vi fikk likevel et intervju med ham.
Hvor er De fra, og når kom de til Hommelvik?
Jeg er fra Trondheim og kom til Hommelvik i 1940 og har bodd her siden.
Hvilket arbeide har De?
I 1952 begynte jeg med kjøp og salg av emballasje. I 1953 startet jeg et våtvaskeri! (Kvikk-Vask H.vik). Samme året begynte jeg med brenselsforretning, med salg av kull, koks og briketter. I 1955 startet jeg et sekkerenseri.
Hvordan fant De på å begynne med vaskeri og de andre sakene?
Jeg mente at det var behov for et vaskeri, da det ikke var noe tidligere i Hommelvik. De andre sakene var det også behov for.
Driver De alene eller har De leid hjelp?
En tid hadde jeg 10 stykker i arbeid, men for tiden har jeg 4 stykker.
Hvor får de koksen og brikettene fra?
Brikettene får jeg fra Hommelvik Bruk og koksen fra importør i Trondheim.
Hvor har De vaskeriet Deres?
Før hadde jeg det i Wehn-gården. Men etter at jeg bygde meg hus i 1957, flyttet jeg vaskeriet dit.
Lønner det seg å holde på med dette arbeidet?
Hittil har det gått bra, men når en driver for seg selv, blir det ikke bestandig med bare 8 timers arbeidsdag.
Har De noen hobby utenom arbeidet?
Ja, jeg står i Hommelvik musikkorps, og spiller kornett der. Med dette takket vi for oss og for et hyggelig intervju.
Intervju med Brødrene Østeraas
En dag stakk vi innom kassefabrikken til Brødrene Østeraas.
Hva arbeider dere med her?
Vi arbeider for det meste med fabrikasjon av kasser, men vi leverer også en god del bygningsmaterialer.
Når begynte dere med denne fabrikken?
Vi begynte sommeren 1923 under svært beskjedne forhold. Vårt første lokale var stort og rommelig og høgt under taket, og med rikelig tilførsel av frisk luft: vi arbeidet nemlig under åpen himmel. Om vinteren ble det i kaldeste laget å stå ute og slå kasser, og så flytta vi ned i kjelleren. Vi brukte sauefjøset til lagerplass.
Dere hadde vel ikke slike moderne maskiner da dere begynte?
Det var i mai 1931 vi kjøpte de første maskinene. Da ble grind-saga bytta ut med maskinsag.
Var dere mange mann i førstningen?
Vi var to brødre som gikk i gang — det vil si: far finansierte foretaket, og var til dels med og arbeidet også. Trass i sin høge alder arbeider han den dag i dag ved bedriften. Han fyller 85 år i år, og arbeider fra 7 til 4 hver dag.
Hvor mange mann er det som arbeider her nå?
Vanligvis er vi 2 5-30 mann, men om vinteren driver vi tømmerhogst, og da har vi opptil 40 mann i arbeid.
Hvor stor er produksjonen ?
Nå på nyåret har vi levert ca. 20 000 sildekasser — og en masse andre kasser.
Hvor får dere tømmeret fra?
Tømmeret får vi fra skogeiere her i Malvik — ca. 4 a 5 tusen m3 pr. år, som vi sager på det nye sagbruket på Nesset.
Hva slags kasser har dere størst avsetning på?
Det er størst avsetning på sild- og fiskekasser. Ellers går det også en god del margarin og hermetikk-kasser.
Hvor mye får dere for slike kasser?
Det kunne godt ha vært litt mer!
Hvor mange biler har dere?
Vi har to lastebiler.
Bedriften har vel vokst i disse 35 år?
Vi har utvidet 8 ganger siden starten, og nå er det ikke flere utvidingsmuligheter her på Mogjerdet, og nå er det tanken å flytte heile bedriften til Nesset.
Intervju med ei husmor
I dag traff vi ei husmor, og vi spurte:
Hvordan liker du å være husmor?
Det er et trivelig yrke, likere enn å være peppermø.
Er det mye dyrere å leve nå enn før du ble gift?
Ja, det er det. Om jeg har en hundrelapp nå, så synes jeg at en får ikke mye for den.
Husker du noe som var særlig billig før?
Jeg reiste til Trondheim, og der kjøpte jeg et par lakksko nr. 18 til 8.89 kr. og et par halvsokker til 10 øre.
Blir du ikke lei av å vaske og lage mat og gjøre det samme hver dag?
Ja, en blir nok lei av det, men når jeg er husmor så må jeg nok finne meg i det.
Er det ikke vanskelig å finne på hva du skal ha til middag?
Ja, det er det verste problemet på hele dagen.
Har du noen hobby?
Jeg er med i flere foreninger og i damekoret.
Hva liker du best i musikk?
Jeg liker omtrent alt i fra Rock’n roll til Frelsesarmeen.
Trives du der du bor?
Skal en ikke trives når en har nye hus og bor alene, så vet ikke jeg.
Nå kan jeg vel ikke hefte deg med flere spørsmål, for du har vel mye å gjøre?
Ja, jeg har jo det, men det var hyggelig å svare på dine spørsmål.
Intervju med en skogtekniker
I sommer og utover høsten har det foregått skogtaksering i Meraker Brugs skoger i Mostadmarka. Leder for skogtakseringen er skogtekniker Thoresen, som vi har hatt den glede å intervjue.
Hvilke skoler har De gått?
Framhaldsskole, skogsyrkesskole, landbruksskole og skogskole.
Hva var det som gjorde at De valgte akkurat det yrket?
Grunnen til at jeg valgte skogsyrket er, at jeg er født og oppvokst i ei skogbruksbygd og har vært i skogen fra barndommen av og sokner da naturlig til skogen.
Hva ønskes oppnådd ved en skogtaksering?
Hensikten med ei skogtaksering er å finne skogens produserende evne, og stående kubikkmasse pr. dekar samt areal av de forskjellige boniteter. (Bonitet = jordens godhet.)
Er yrket krevende?
For en som har interesse for yrket er det ikke så krevende, men det krever stor oppmerksomhet i skogen.
Hvordan foregår en skogtaksering?
En skogtaksering foregår på grunnlag av målinger i marka samt prøvetaking av stående trær ved hjelp av klave, tilvekstbor, barkmåler og høydemåler.
Har De inntrykk av at det er mye skog her oppe i Mostadmarka?
Jeg har inntrykk av at det er store arealer med skog her oppe, men sett fra et skogbrukssynspunkt, så er det ikke så mye skog pr. dekar som ønskelig.
Vi har inntrykk av at skogtaksering foregår bare i den milde årstid. Hva gjør De om vinteren?
Jeg har i de senere år vært knyttet til den praktiske del av skogbruket om vinteren, men skal nå gå over til den forstlige del.
Hvordan liker De yrket Deres?
Jeg er meget tilfreds med mitt yrke og tror jeg vil tenke meg godt om før jeg vil gå over til noe annet.
Er De snart ferdig med arbeidet her oppe?
Markarbeidet ved Meraker Brugs skoger i Mostadmarka vil være ferdig om ca. en uke dersom det går etter min beregning.
Hvordan liker De bygda og bygdefolket?
Den del av bygda og folket jeg har stiftet bekjentskap med i den tid jeg har vært her oppe, har i høy grad falt i min smak både i fest og arbeide. Så jeg har ikke annet enn godt å si både om Mostadmark og mostingene!
Intervju med en snekker
I dag traff vi snekkerne til Petter Bjørkli, og en av dem, Hjalmar Auraheim, spurte vi:
Hva tid trur du de vil bli ferdig med huset?
A, ut på vårparten en gang.
Er huset på mange m2?
61,5 m2.
Hva er det morsomste ved bygginga av huset?
Å, det er vel muringa det.
Begynner dere tidlig om morgenen?
I halvåttetia.
Har dere timebetaling eller akkord?
Akkord.
Er det lang vei å fare heimant og hit?
Hoff kor de mase onga, de må gå dokk en tur nå!
Intervju med fru Jervan
Vi har hørt at De har vært i Spania i sommer, og da vil vi gjerne få et lite intervju om turen. Hvordan reiste De nedover?
Jeg reiste fra Værnes til Fornebu, videre til Kastrup og så med nattpariseren til Paris.
Oppholdt De dem lenge i Paris?
Jeg var i Paris i 21/2 døgn.
Var det noen ting De særlig la merke til i Paris?
Jeg så Triumfbuen som står over den ukjente soldats grav, og Eifeltårnet og slottet i Versailles. Fra Paris fløy jeg til Madrid.
Hvordan var det i Madrid?
Det var temmelig varmt.
Var De på noen kjente steder?
Først var vi i det kjente Museo del Prado. Der var det malerier av Goya og Murrillo og en masse flere. 7 mil utenfor Madrid ligger den gamle mauriske byen Toledo. Der så vi den kjente maleren El Grecos hjem. Så var vi på et verksted der de laget Toledoarbeider.
Så De noen tyrefektning?
Nei, jeg så ikke det.
Så De noen tyrefekterarena?
Ja, i alle de største byene i Spania er det arena.
Hvor reiste De så?
Vi fløy til Sevilla.
Ligger ikke Sevilla ved den store elva Guadalquivir?
Jo, og Sevilla er en stor havneby, og store båter går oppover elva. På havna står det store gulltårnet.
Jeg tenker det var varmt der?
Ja, det var opptil 40 ° C.
Orket De å være ute i en slik varme?
Nei, mellom klokka 13 og 16 hviler alle folkene i Spania, og forretningene var stengt.
Er det det som kalles en siesta?
Ja, det er det.
Var De med på noen fornøyelser?
Vi var på flere steder og så spansk dans.
Hvordan er spanjolene?
Det er vennlige og glade mennesker, og de er stolte og ærekjære. De er mindre enn nordboere, har bekksvart hår og mørke, nesten svarte øyne. De har en gyldenbrun hudfarge, og har en grasiøs gang.
Hvordan var de kledd i denne varmen?
Det merkelige var at alle herrer gikk med jakker, og en stor del av damene hadde svarte kjoler.
Hvorfor er de så påkledd i denne varmen?
Jeg vet det ikke helt sikkert, men jeg tror at det er for ikke å bli lik negrene i Afrika.
Hvorhen gikk turen videre?
Vi reiste med tog til Granada. Da vil jeg først nevne det kjente slottet Al Hambra med den kjente Løvegården og Myrtegården. Derfra reiste vi med buss og kom til byen Alicante.
Hvor ligger Alicante?
Alicante ligger like ved det blå Middelhav. Så tok vi buss gjennom et dalføre til Valenzia. Der badet vi for første gang i Middelhavet. Så dro vi til byen Barcelona.
Hva så De der?
Vi så en høy støtte av Columbus. Og nedenfor lå Columbuses skip «Santa Maria».
Var De ombord i det skipet?
Ja, vi var i Columbus rom, og der så vi en seng og en skipskiste.
Hvordan reiste De videre?
Vi reiste med fly fra Barcelona klokka 1/22 om natta, og kom til Oslo klokka 10 på formiddagen. Derfra bilte vi heim til Hommelvik.
Intervju med Roald Bye
En dag gikk jeg på kontoret til Roald Bye og stilte ham disse spørsmål:
Har dere mye å gjøre på dette kontoret?
Nei da, nei da, nei da, arbeidet består jo bare av å lese aviser og ha beina på bordet.
Men det må jo være et slitsomt arbeide?
Ja, bevare meg vel især å tømme askebegrene?
Har du tenkt å fortsette med dette arbeidet?
Ja, hvis jeg ikke sliter meg ut så.
Hva har du som hobby?
I grunnen så har jeg svært mange hobbyer, men de viktigste må jeg vel si er politikk, barne- og ungdomsarbeidet, samt teaterarbeidet. Bare så synd at jeg ikke får tid til å drive noen hobby så godt som jeg skulle ønske det.
Synes du det er moro å være framlagsleder?
Morsomt er det selvfølgelig, men jeg skulle ønske at flere ville ta del i lederarbeidet. Slik at en kunne dele på oppgavene.
Apropos framlagsarbeidet. Du har vel vært med på flere leirer da, kan jeg skjønne?
Ja, naturligvis. I farten kan jeg huske leirer i Østerrike, Danmark og Finnland, dessuten flere her i Norge.
Har du noen morsomme historier fra leirene du har vært med på?
Tja, det er jo vanskelig å huske i farten, men jeg kan jo fortelle om den gangen vi reiste til Gjøvikleiren. Vi var vel ca. tredve stykker som satte oss på toget i Hommelvik for å dra til Gjøvik, og forventningen var naturligvis stor hos oss alle. Ludvik Ludviksen var blant de mest oppspilte, og allerede på Midtsandan stasjon fant han fram reisenista. Da vi var nådd så langt som til Leangen, var alt sammen oppspist, og ved ankomsten til Trondheim utbrøt han synlig fornøyd: «Det herre e’ dein artiast turn æ nå’n gång ha hatt!»
Intervju med fru Karen Jensen
Fru Jenssen er skolekjøkkenlærerinne ved Hommelvik skole. Hun er gift og har to barn.
Hvilke skoler har du gått for å bli skolekjøkkenlærerinne?
Middelskole (2-årig), 1-årig artiumskurs, 10 mnd. husmorskole og Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk.
Hva var det som fikk deg til å bli skolekjøkkenlærerinne?
Jeg var veldig glad i god mat og syntes det skulle bli morsomt å få andre til å forstå det, og så slapp jeg å vaske opp og vaske gulv.
Når kom du til Hommelvik?
4. januar 1953.
Liker du ditt yrke som skolekjøkkenlærerinne?
Ja.
Hvem synes du er flinkest til å lage mat, guttene eller jentene?
Stort sett er alle flinke. Guttene har jo aldri laget mat før, men guttene er veldig raske og så snakker de ikke så mye som jentene.
Hva er din mening om sputnikene som er sendt ut i verdensrommet?
Det kunne kanskje vært spennende om det hadde vært brukt litt mer sputnikfart nede på jorda først og fremst.
Hvilken mat liker du best?
Fiskekabaret, stikkelsbærgrøt og — saus som ikke er klumpet og brent.
Intervju med fru Sigrid Lerfall
Søndag formiddag slo vi av en prat med fru Sigrid Lerfall på gården Leistad. Hun svarte villig på alle spørsmålene vi stilte henne.
Hvor er ditt fødested?
Jeg ble født i ei lita bygd som heter Fjotland ved Flekkefjord i 1882.
Var dere mange søsken?
Vi var seks stykker.
Var du tidlig ut og tjente?
Jeg var 15 år.
Hvilket arbeide hadde du da?
Å, så forskjellig. Jeg bakte flatbrød, ysta ost, bar frau i korger osv. En gang melket jeg sammen med 3 andre 120 geiter. Når jeg bakte flatbrød, sto jeg ofte fra klokka fire om morgenen til seks og sju om kvelden.
Fikk du mye for dagen?
Jeg fikk som oftest 40 øre.
Hva brukte du de pengene til?
Ingenting. Jeg måtte gi far alle sammen.
Har du vært noe ute og reist?
Jeg hadde jobb i Oslo i fem år.
Hvor gammel var du da?
Da var jeg nitten år. Der traff jeg ham som jeg senere ble gift med. Han var i fra Hegra. Da han senere reiste heim, fulgte jeg med. Siden har jeg bodd i Trøndelag. Nå er det 55 år siden jeg reiste heimefra, og i disse årene har jeg besøkt mine foreldre og slektninger to ganger.