Gjengitt fra Årboka 2020 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

HOMMELVIK MUSIKKORPS 100 år.

Av Roger Snustad

Hommelvik Musikkorps (HMK) ble stiftet den 26. oktober 1920 etter initiativ fra Lauritz Nevermo, Alfred Spets og Iver Sveian.

Interessen blant medlemmene var stor, medlemstallet stabilt og helt fra starten av ble det holdt regelmessige øvelser hver uke. Noen medlemmer hadde spilt tidligere, og den første tida gikk det stadig fremover. 1. mai 1921 hadde korpset sin første offentlige opptreden og korpset besto da av følgende 18 musikere:
Lauritz Nevermo, Iver Sveian, Alfred Spets, Håkon Auran, Joh. Bomberg, Joh. Søberg, Birger Sveian, O. Marken, Peder Pettersen, Tr. Sandmark, Petter Swahn Lysholm, Birger Hulås, M. Hofstad, Leif Wikmark, B. Østeraas, Ottar M. Lundberg, O. Nesbakk og H. Hansen.

Korpsets første dirigent var musikkløytnant Nelberg Trøite Nilsen fra Stjørdal. Trøite Nilsen var en viktig brikke for drifta og skrev også musikk for korpset. Han var dirigent helt fram til krigsutbruddet i 1940.

FORLØPERNE «NYGÅRDS- KORPSET»
OG HOMMELVIK MUSIKKFORENING

I 1889 startet driften av Os- Hommelviken Kopperverk på Nygården med hovedsaklig svensk kapital. Fra Leif Halses Bygdebok for Malvik sakser vi følgende:

«Arbeidsgjengen inne på Nygården besto for det meste av svensker, og i Nygårdstida var det mye uro og spetakkel i bygda.Det ble nødvendig med eget politi for Hommelvik. En mann ved navn Hanemo ble tilsatt som politi, og Lauritz Larssen gjorde tjeneste som hjelpebetjent.

Nå var det ikke bare bråk på Nygården heller. De gikk i gang med hornmusikk og hadde løynant Glomsås som var sjef for Brigademusikken i Trondheim som instruktør. Og det var vel dette Nygårds- korpset som ga støtet til at det første musikkorps ble dannet i Hommelvik i 1892. Politibetjent Hanemo organiserte korpset. Fra Tyskland kjøpte de inn 6 horn som ble betalt med 600 kr. De første medlemmene i korpset var Iver Berntsen Sveian, telegrafist Haugen, Kristian Nesset, Karl Eggen, Ole Grønberg og skredder Hestnes. Løytnant Glomsås tok ut instrument og satte karene i gang. Det første nummeret de øvde inn var Gammel Jegermarsj.»

Utgangspunktet for korpsvirksomheten i Vika ser altså ut til å være det samme som for den engelske brassbandtradisjonen. I de engelske industribyene vokste det fram en rekke brassband fra midten av 1800- tallet. Bakgrunnen var et ønske om å kunne tilby et meningsfylt fritidstilbud til den nye arbeiderklassen. Os- Hommelviken Kopperverk ble nedlagt etter 3 års drift, men korpsdrifta ble videreført i Hommelvik Musikkforening. Korpset ble etablert i 1892 med Ole Grønberg som formann og besto av 6 mann. Dirigent også for dette korpset var sjef for brigademusikken i Trondheim, Knut Glomsaas. Det skulle tilsi at man gikk seriøst til verks.

— korpset spilte til underholdning

Vi har få opplysninger om drifta av dette korpset. Det dukker opp i ulike protokoller der det nevnes at korpset spilte til underholdning, blant annet flere ganger ved pinsemoro på Damjalet. Lange arbeidsdager med lite fritid ga vel ikke mye anledning til denne type aktiviteter. Et sted leser vi om at driften ble startet igjen i 1904 etter et avbrekk. Denne gangen gikk det tydeligvis bedre da det ser ut som om de drev kontinuerlig fram til utbruddet av første verdenskrig.

Som en kuriositet fra denne perioden kan vi ta med at den 21. november 1910 lånte korpset 100 kroner av Iver Sveian og Karl Haugen. Dette ble brukt til å kjøpe 2 klarinetter og 1 kornett.
Av gjeldsbrevet som ble utstedt framgår det at disse instrumentene skulle betraktes som utlånernes eiendom inntil hele summen var tilbakebetalt.
Dette var trolig treblåsernes inntog i korpset og dermed var brassband- perioden i Vika over.

HMK`S VIRKSOMHET OG UTVIKLING

Da Hommelvik Musikkorps startet i 1920 hadde korpset en besetning på 18 musikere. En del instrumenter fra Hommelvik Musikkforening var i behold og ble overtatt av det nystartede korpset.
Fram til 2. verdenskrig var aktiviteten god og korpset hadde en stabil medlemsstokk på omkring 20 medlemmer.

Da Sør- Trøndelag Hornmusikkforbund, nå NMF Trøndelag, ble startet i 1927 var HMK en av pådriverne. Korpset var fram til 1980- årene nesten kontinuerlig representert i kretsens styre, og deltok i denne perioden på samtlige kretsstevner. Kretsstevnene var på denne tida årets høydepunkt og i 1933 sto HMK som arrangør for første gang. Dette ble gjentatt 3 ganger senere, i 1959, 1966 og siste gang i 1973.

Fra protokollene tar vi med noen småplukk fra mellomkrigsåra:

1926 var korpset på tur til Østersund og deltok året etter på «Jernbanemennenes stevne» på Storlien.
1929 «assisterte» HMK ved Gauldals sangerstevne på Melhus.
1934 ble det arrangert karneval i Hommelvik. Underholdningen var ved Ragnvald Olsen fra Trondheim som skulle bidra med «viser og skrøner». Olsen hadde forlangt 25 kroner for jobben, men ble tilbudt 20 pluss skyss.

Senere samme år ble det besluttet å kjøpe nye uniformsbukser. Disse kostet 18 kroner pr stykk og ble betalt ved at hvert medlem bidro med 8 kroner og resten ble tatt fra korpskassa.

I protokollen fra 1934 får vi ellers et innblikk i hvordan 1. mai kunne fortone seg for korpsmedlemmene: kl 07.00 musikk i gatene, kl 15.00 musikk i demonstrasjonstoget og dansemusikk på festen om kvelden.
Ellers kan nevnes at den 22/1. 38 det ble gjort følgende vedtak:

«Besluttet å anskaffe en vedkasse samt en benk til kornettgruppen»

— Turen var beregnet å vare i 4 dager

På forsommeren samme år reiste 17 medlemmer til Oslo på Landsstevnet. Kostnadene til turen ble i sin helhet betalt av korpskassa og var tilsammen beregnet til 966 kroner. Pr medlem var utgiftene som følger: bilreise kr. 16,- , losji kr. 1,- og kost kr. 3,50 pr døgn og stevnekontigent kr. 10,-. Turen var beregnet å vare i 4 dager.
Fra denne turen kan nevnes at det innøvde særnummeret «Csardasfyrstinnen» ikke ble spilt, uvisst av hvilken grunn. Dette nummeret sto imidlertid på programmet under årets jubileumskonsert for å gi publikum et innblikk i datidas musikkvalg.

— så kom krigen

I 1940 ble instrumenter og andre eiendeler gjemt på gården til Iver Fossen hvor de ble liggende under krigen. Øvelsene ble gjenopptatt allerede 9. mai 1945, etter hvert med Sigurd Skogstad som dirigent, en oppgave han skjøttet i 10 år. Som mange av korpsets dirigenter i etterkrigsårene var Skogstad ansatt som musiker i Divisjonsmusikken i Trondheim.

Igjen ble stevnedeltagelser sesongens høydepunkt og i 1948 deltok korpset også på sangerstevne i Hommelvik. Ut i fra bilder fra den gang kan en anta at det var spesielt under oppmarsjene det var behov for korpset.

— stevne på Røros

Året etter reiste korpset på stevne på Røros og vi leser i protokollen at «Den store hvite flokk» ble framført på konserten i Røros- kirka. Og slik fortsatte det hvert år fram til 1985 da det igjen var stevne på Røros. Nå hadde korpset vokst seg stort og det har vel aldri vært flere medlemmer enn det var på dette stevnet, 55 aktive musikere! Den kommunale kulturskolen var kommet i gang og var nok en vesentlig årsak til den økte rekrutteringa.

Etter dette ble tradisjonen med årlige musikkstevner brutt og korpset har senere kun deltatt på slike stevner med ujevne mellomrom. I stedet har det blitt deltagelse på ulike festivaler rundt omkring i landet. Torghattfestivalen i Brønnøysund var populær en periode og korpset deltok i alt 3 ganger. Turer til utlandet har det også blitt noen av, mest til Sverige men også til Krakow i Polen.

Men tilbake til etterkrigsårene.

Gjennom alle år har HMK deltatt på 1. og 17. mai. Det er vel ikke til å underslå at det er dette de aller fleste forbinder med korpset for aldri er det så mange tilhørere som på disse dagene ! Begge maidagene innebærer stor innsats og lange oppmarsjer fra klokka 7 om morgenen til langt ut på ettermiddagen. I årene før 1940 deltok også korpset i Trondheim på 17. mai, og marsjerte vanligvis i barnetoget «foran Berg skole»,uvisst av hvilken grunn.
Korpset har også siden like etter krigen hatt ansvaret for tenninga av juletreet på torget i Vika før jul. Dette innebærer også ansvar for å skaffe tre og ordne med det seremonielle.

Vi sakser igjen fra Bygdeboka:

«Korpsets 30- årsjubileum ble holdt i Fokets Hus 28. oktober 1950 med 67 medlemmer (!) og 24 gjester. Etter at korpset hadde spilt et par nummer, ble festen åpna med festmiddag som besto av bettasuppe og krem m/ multer. Deretter ble det tid for taler og telegramlesing før formannen i kvinnegruppa, fru Margit Lundberg, overrakte korpset 1200 kroner i gave.»

Vi vet ikke når Kvinnegruppa ble starta, men dette var damer som drev et viktig arbeid og som holdt det gående til langt etter Kvinneåret! Deres innsats har betydd mye for drifta av korpset, både ved praktisk bistand under mange arrangement og ikke minst som her, rent økonomisk. 1200 kroner var mye penger i 1950, på denne tida tjente en industriarbeider 5- 6000 kroner i året!

— Hommelvik Guttemusikkorps

Hommelvik Guttemusikkorps, senere Hommelvik Juniorkorps, ble stiftet av HMK i 1952 og i mange år var Juniorkorpset drevet av og underlagt HMK. Uttrykket «seniorkorpset» oppsto trolig i denne perioden og har lokalt hengt ved korpset siden. HMK hadde både organisatorisk og økonomisk ansvar for Juniorkorpset.

— tok mer og mer over styringa

Etter hvert kom Foreldreforeninga med og tok mer og mer over styringa. Dette skjedde ikke uten kamp, mange eldre medlemmer i HMK så med stor skepsis på at foreldre uten musikkbakgrunn skulle få innflytelse. Men i 1986 fikk Juniorkorpset eget årsmøte, og HMK trakk seg tilbake.

De første årene var HMK også ansvarlig for den musikalske opplæringa i Juniorkorpset og et stort arbeid ble nedlagt av medlemmene. Dette resulterte i at HMK fikk et sikrere grunnlag for rekruttering av nye medlemmer, noe som også var en vesentlig årsak til oppstarten av Juniorkorpset.
Den første tida besto medlemsmassen bare av gutter, men utover 50- tallet kom jentene med og i 1964 kom de første jentene over til HMK og etter hvert har det blitt tilnærmet 50/50 kjønnsfordeling i medlemsmassen, både i Juniorkorpset og i HMK.

På denne tida var det Nils Kvenild som hadde det musikalske ansvaret i korpset (1956- 1971). Nils var meget dyktig og godt likt, men det kunne gå nokså militært for seg i forhold til dagens forhold. Uniform var en selvfølge og aldri har vel korpset lagt så stor vekt på marsjering som i denne perioden.

Etter hvert fikk korpsets arrangement et bredere innhold og de såkalte «Bygdekveldene» som ble arrangert på 70- og 80- tallet ble godt mottatt av publikum. Programmet på en slik kveld kunne i tillegg til korpset bestå av f . eks. : Kåseri, opplesning av et eller annet slag, lettere underholdning av lokale revykrefter, servering og til slutt «svingom».

— over til en type temakonserter

Disse arrangementene gikk etter hvert over til en type temakonserter. Som eksempel kan nevnes Grieg- Bjørnsonaften i Idrettsbygget først på 80-tallet. Solister var Solvor Østvang og Roar Wik og korpset framførte bl a «Landkjenning» av Grieg sammen med 3 mannskor. Med på arrangementet var også Rut Tellefsen som leste tekster av Bjørnson. På denne tida var det Tor Haldberg som var dirigent i korpset og han hadde gode ideer til slike tema- konserter. Tor var ansatt i Musikkskolen og betydde derfor mye også for rekrutteringa til korpset på denne tida. Nevnes må også «Med eventyr i kofferten» i 1993. Dette ble arrangert i samarbeid med Barneskolen og med elever på scenen og foreldre i salen ble det 2 fulle hus og stor jubel i Idrettsbygget.

— Hommelvikdagene

Et annet årvisst arrangement fra 1972 – 76 var «Hommelvik-dagene» . Her var Hugos Tivoli en sentral faktor, men det ble også engasjert landskjente underholdningskrefter som f.eks. Øystein Sunde, Arve «Bottolf» Opsal og Knut Bjørnsen og Knudsen og Ludvigsen. Arrangementene ble godt besøkt og stort sett var også det økonomiske resultatet tilfredsstillende.

— NM Janitsjar

Fra sin spede begynnelse på 70- tallet har NM Janitsjar vokst seg til et stort og viktig arrangement. Dette går av stabelen hvert år i Trondheim og HMK har deltatt med jevne mellomrom helt fra starten. De siste årene har vi deltatt hvert år og NM har dermed blitt et fast innslag på programmet. Her er det stort fokus på det musikalske og deltagelsen innebærer nitid øving og mye terping. NM har derfor blitt et viktig ledd i korpsets musikalske utvikling og har i dag sammen med Nyttårskonserten, blitt 2 årlige tiltak som resten av sesongen bygges opp omkring.

NYTTÅRSKONSERTEN

Korpset startet med å arrangere nyttårskonserter 1999 og dette har siden blitt et populært årlig arrangement. Selve ideen var sprunget ut av de årlige nyttårskonsertene fra Wien og innholdet bar preg av dette i starten. Konseptet ble ganske snart utviklet til «stil med smil». Med god hjelp fra dyktige revykrefter fikk publikum oppleve en konsert med proffe sangsolister blandet med humoristiske innslag. Dette passet som hånd i handske for Rune Solli som allerede fra starten av var programleder. Hans alter ego, Sonja, har i alle år fått stemningen i taket på konsertene. Rune var også en av initiativtakerne til arrangementet og korpset er ham stor takk skyldig for den innsatsen han viste i mange år. Arild Hognes som har dirigert korpset under de fleste av konsertene, viste seg også snart som en god medspiller til Rune og sammen skapte de en populær ramme rundt arrangementet.

Her må også nevnes den fysiske rammen. Takket være korpsets bekjentskaper i gartneriverdenen og ikke minst blomsterdekoratør Inger Kindseth, har publikum hvert år blitt møtt av et imponerende blomsterhav!

Nyttårskonserten startet med lokale sangsolister, men allerede det andre året introduserte vi Harald Bjørkøy for Hommelvik- publikummet. Gjennom Harald fikk korpset flere kontakter i opera- verdenen og av de mest kjente som har besøkt oss opp gjennom årene kan nevnes Eir Inderhaug, Maija Skille, Roar Wik, Lars Eggen, Lise Granden Berg, Kjetil Støa, Rein Alexander, Didrik Solli- Tangen, Ingrid Bergstrøm, Knut Anders Sørum og ikke minst Vikas egen Torstein Fosmo.

UNIFORMER

Hommelvik Musikkorps anskaffet ganske tidlig uniformer. Denne besto av hvite bukser, mørk jakke og lue, men egentlig var det bare lua som var uniformseffekt. Bukse og jakke ble tatt fra den private garderoben!

I 1949 fikk korpset helt mørke uniformer med sølvfargede striper på benklær, jakkeermer og skulderklaffer samt hvite luetrekk. Korpset har gått til innkjøp av nye uniformer 2 ganger senere, men har stort sett beholdt samme utseende på uniformene.

— damenes uniformer

En sak som ble mye diskutert først på 70-tallet var damenes uniformer. De ville ikke ha de typiske hvite uniformsluene som var i bruk og fikk egne mørke hatter med skygge. Videre hadde de korte skjørt og fargen på strømpebuksene ble et stridsspørsmål. Det endte med rødt, samme farge som slipsene, men det var langt fra enighet. Enkelte ville heller ha bukser, og det roet seg ikke før det ble gått til innkjøp av samme type uniform for begge kjønn.

ØKONOMI

I alle år har økonomien til en viss grad vært bestemmende for korpsets utvikling og ofte skapt hodebry for korpsets styre. Instrumenter var dyre og i tidligere tider var det vanlig at dette var korpsets ansvar og eiendom. I tillegg skulle dirigenten ha lønn og kommunal støtte var det ikke snakk om. Men fra 60- tallet og utover bevilget Malvik Kommune årlig betydelige beløp til støtte for sang og musikk i kommunen. Senere har ikke tilskuddene økt i takt med kostnadsutviklingen og betyr derfor mindre i dag.

I de første årene var derfor korpset i stor grad avhengig av publikums støtte rent økonomisk. Fra 10-års jubileet i 1930 berettes det at

«korpset de siste år har arbeidet svært tungt og savnet den fornødne støtte og sympati for sitt strev blant befolkningen» og at dette for en del «

skyldes arbeidsforholdene i Hommelvik». Det var vel de harde 30-årene som meldte seg.

Det har i løpet av årene blitt utvist stor oppfinnsomhet når det gjelder å skaffe til veie noen ekstra kroner til en slunken korpskasse. Her kan man nevne: Utlodninger, skytebane, arrangering av dansefester, Hommelvik- dagene på 70- tallet, verving av passive medlemmer, annonseavis (Juleposten), bingodrift, og de senere åra julenissespilling, gartneriarbeid og plantesalg.

De siste årene har i tillegg mye av inntektene kommet fra overskudd på egne arrangement, spesielt har Nyttårskonserten med stor publikumstilstrømming bidratt vesentlig.

Her er det på plass med noen ord om 2 av disse aktivitetene:

BINGODRIFTEN

— Hva “Bingo” omfattet ?

Musikkorpsene i Vika ble vinteren 1970 enige om å starte med Bingo for å hjelpe på den dårlige økonomien. Hva “Bingo” omfattet var det få eller ingen som hadde forståelse av, det viktigste var vel en forhåpning om gode inntekter til korpsene.

17. januar 1971 ble det første arrangementet avholdt i Folkets Hus. Omsetningen første kveld var bare 2 300 kroner. Dette så ikke lovende ut, men man ble enige om å prøve en tid. Den gangen var det gjenstander som var premier, og scenen med langbord foran var som pyntet til fest. Fra 1974 ble det så tillatt med gevinster i form av gavekort og i 1992 ble denne regelen opphevet og utbetaling av kontanter tillatt.

— anleggslyskastere ble opphengt i taket foran hvert arrangement.

Inventar og teknisk utstyr i Folkets Hus bidro i utgangspunktet til mye ekstraarbeid, men etter få år ble det skaffet til veie nye bord og stoler. Det faste lyset i “Huset” var utilstrekkelig og anleggslyskastere ble opphengt i taket foran hvert arrangement. I 1980 ble det montert tidsmessig belysning og det provisoriske lysanlegget, som heller ikke var helt ufarlig, kunne avvikles. Også forsterkeranlegget var et stadig tilbakevendende problem inntil det kom nytt lydanlegg i 1984.
Bingoen innebar mye arbeid for medlemmene og i tillegg var korpset avhengig av hjelp fra miljøet rundt.

Her skal nevnes Helge Øwre, Alf Sollihaug, Bjørg og Torbjørn Hammer, Brit og Eugen Berg.
De fire sistnevnte ble for sin store innsats både for bingoen og korpsmusikken i Vika generelt utnevnt til æresmedlemmer i HMK i forbindelse med 75-års jubileet i 1995.

I tillegg vil vi trekke fram Ingrid Berg og Emma Aune som var aktiv i kulissene i mer enn 20 år.

Musikkbingoen var i perioden 1971-96 en viktig inntektskilde for korpsene i Hommelvik. Til sammen ble det et overskudd på over 800 000 kroner som ble fordelt på korpsene.

JULEPOSTEN

HMK satte i 1976 i gang med å få i laget ei reklameavis. Dette kunne gi penger i kassa,men det var upløyd mark! Annonser skulle selges, den skulle trykkes, distribueres, men framfor alt lages.
Med 3 arkitektstudenter og 1 arkitekt blant medlemmene var saken klar. Produksjon av illustrasjoner var hjemmebane for disse og til jul i 1977 lå den første utgaven i samtlige postkasser i Malvik.

Hvert år gikk det ut invitasjon til alle organisasjoner innen kulturlivet til gratis å reklamere for egen virksomhet og sammen med annonsene utgjorde dette innholdet i avisa. Annonsene ble solgt av korpsmedlemmene og innebar en god del arbeid. Etter som årene gikk ble det heldigvis flere faste bidragsytere, noe som innebar en forenkling av arbeidet for både annonseselgere og «redaksjon».

Midt på 90- tallet gjorde datateknologien sitt inntog og forenklet arbeidet ytterligere. Det vil si, dataprogrammene som ble benyttet var det bare arkitektene som var kjent med så det sa seg selv hvem som måtte dra lasset.

— avisa en dobbel funksjon

Etter at Nyttårskonserten kom i gang i 1999 ble forsida i avisa benyttet til å reklamere for denne. Dermed fikk avisa en dobbel funksjon, penger i kassa og nyttårskonserten i alle postkasser i kommunen.
Den siste utgaven av Juleposten kom i 2013. Et grovt overslag viser at korpsets inntekt fra alle disse årene var omtrent 500 000 kroner.

Det som er gjengitt over er klippet fra beretninger skrevet til ulike jubileer, noe er tatt fra Bygdebok for Malvik og noe er hentet fra egne notater og papirer. Det er ei reise i historia med sjumils- støvler, men skulle være detaljert nok til å gi et godt bilde av 100 års drift i HMK.

20.10.2020 Roger Snustad