Gjengitt fra Årboka 2020 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Frelsesarmeen i Hommelvik

Av Liv Aksnes

Jeg har hentet stoff til denne lille teksten fra en artikkel Tor Haldberg skrev i Malvik Bygdeblad, avisartikler i Stjørdalsnytt og Malvikbladet, samt en god kaffesamtale hos Laila og Leif Lundberg.

Vi som vokste opp i Vika på 50- og 60-tallet kan bekrefte at Frelsesarmeen var synlig og aktiv i «bybildet». Navn som Gudrun Bonde Jøsaas og Henry Røsæg vekker minner hos mange av oss! De fleste var vel innom søndagsskolen opptil flere ganger. Krigen var for lengst over, folk var i gang med så mangt! Mange var aktive i kor, korps, foreninger og politikk. Frelsesarmeen var også en god arena for mange, der var det lett og fengende musikk, fokus på medmenneskelighet og et godt sosialt fellesskap der alle ble inkludert.

— allerede i 1892. Hommelvik

Det første korpset kom i gang i Hommelvik, faktisk som ett av de første i landet! Dette var allerede i 1892. Hommelvik var inne i en rivende utvikling, jernbanen var kommet, trelastvirksomhet, skipsindustri, teglverk, kobberverk etc var allerede etablert. Det var bygd flere kaier, og det ble skipet ut industriprodukter i stor stil.

Innbyggertallet i Hommelvik var mangedoblet på få år, og befolkningen hadde fått ny sammensetning. Nye ideer, både politisk og religiøst fikk stor betydning.

— Miller var personlig venn av William Booth

Trelastmagnaten Lewis Miller etablerte stor virksomhet i Hommelvik. Han kjøpte trelast fra Sverige, fikk den fraktet med jernbanen til Hommelvik, og derfra ble den skipet ut til den store verden. Miller var personlig venn av William Booth, Frelsesarmeens far. Han hadde stor interesse for bevegelsen, og var nok den som stod bak det første korpset her. Møtene ble holdt på Millertomta, der han innredet et stavskur til møtelokale. Det ble også holdt friluftsmøter på berget i Hommelvikfjæra, som derfor fikk navnet Saligberget. Den første perioden ble kortvarig. Aktiviteten ble kanskje litt for spesiell for mange, så dette første korpset ble innstilt allerede i 1898.

— 20 år før Frelsesarmeen i Hommelvik kom i gang igjen

Så gikk det 20 år før Frelsesarmeen i Hommelvik kom i gang igjen. Stedet hadde vokst ytterligere, og tida var blitt moden. I 1918 ble Hommelvik korps organisert på nytt, ble fort populært og godt besøkt. Det var spesielt arbeidet med barn og unge som slo an. Det var aktiviteter nesten hver dag, spesielt var søndagsskolen godt besøkt.

I 1926 kjøpte Frelsesarmeen Reidar Jenssens gate 7 av Det Norske Totalavholdsselskap. Huset ble tilpasset de behovene korpset hadde med en stor og en liten sal i første etg, og en leilighet i andre etg. – for offiserer som ble beordret til Hommelvik.

— hadde høy stjerne også utenfor Hommelvik

Vi må spesielt nevne betydningen som musikk og sang hadde. De hadde strengemusikk og i tillegg trekkspill, munnspillorkester og et eget kor. Mest kjent var Frelsesarmeen i Hommelvik sitt eget musikkorps. De hadde høy stjerne også utenfor Hommelvik. Det fortelles at det etter en divisjonssamling i Trondheim skulle være en oppmarsj. Da har divisjonssjefen sagt at «selv om de andre korpsene hadde reist heim før oppmarsjen, betyr det ikke så mye bare hommelvikkorpset er igjen og spiller»!

— Under 2. verdenskrig

Under 2. verdenskrig ble Frelsesarmeens lokaler beslaglagt av tyskerne, og all virksomhet måtte flyttes. Mye foregikk da i Nessveien der familien Berg åpnet sitt hjem til korpset, men det var også møter i Losjen og i kirka.

Under krigen ble mange organisasjoner og lag forbudt. Da ble Frelsesarmeen et populært samlingssted. Ut fra bilder fra den tida kan det se ut som omtrent alt av barn og ungdom på stedet var med i armeen.

— Etter krigen ble guttespeiderarbeidet

Etter krigen ble guttespeiderarbeidet den aktiviteten i korpset som hadde oppsving. Den ble startet i 1948, og det var rundt 50 gutter som deltok i de forskjellige troppene. Denne gode oppslutningen holdt seg helt til det hele ble nedlagt i slutten av 60-årene.

I 1969 ble det slutt på at offiserer ble beordret til Hommelvik. Leiligheten ble senere bortleid til offiserer eller soldater i armeen, men de hadde ikke de samme forpliktelsene som de utkommanderte offiserene hadde hatt.

— kom med i bevegelsen på 70-tallet

Men Frelsesarmeen i Vika fortsatte med fester, møter og andre gode aktiviteter. Laila og Leif Lundberg er de to som har været bærebjelkene i Frelsesarmeen den siste tida. De kom med i bevegelsen på 70-tallet. I 1987 ble de innvidd til soldater, og har hele tida vært frivillige uten noen form for betaling. De har lagt ned en betydelig innsats i Frelsesarmeen. Det vises godt at dette har vært en god livsoppgave for dem, og at minnene strømmer på.

De forteller om babysang i lokalene, men med avslutning i kirka da egne lokaler ble for små. Britt Knedahl het hun som ledet dette. Etterpå kom barnegruppa med forskjellige aktiviteter. Det var populært med leiker og hobbyaktiviteter som tegning og maling. Til slutt var det kveldsmat og kakao. Det var Lilly Hammer som ledet den gruppa.

— Skogstjerna, som var voksengruppa

Skogstjerna, som var voksengruppa, ble startet i 1947. Møtene ble holdt på omgang hjemme hos deltakerne. Laila og Leif mimrer om hvem som var med, og en masse navn kom på blokka: Gunvor og Margit Søberg, Reidun Pettersen, Geir Pedersen, Arna Tjervaag, Ragna Olufsen, Gudrun Bonde Jøsaas, Geir Reberg, Gunhild Kvam, Valborg Normann, Marit Thyholt, Åse Østeraas, Aslaug Andersen, Henry Røsæg, Ruth Bonaunet, Mari Ann Berg er noen av de navnene som dukket opp. Det var her Leif kom med. Laila var allerede aktiv. Mange av disse er borte nå, men jeg kan bekrefte at mange her var kjente profiler i Frelsesarmeen.

— humanitære arbeidet var svært viktig

Lundbergparet forteller videre om gode minner. Det humanitære arbeidet var svært viktig. De nevner Frelsesarmeens organisering av matutdeling til familier som hadde behov for det. Her var Julegryta sikkert en god inntektskilde, og en meningsfylt aktivitet i førjulstida. Mens huset var i Frelsesarmeens eie, var det mye arbeid med vask og vedlikehold. Tradisjonen med sang og musikk på Saligberget ble også videreført ei tid. De deltok også på såkalte utpostmøter bl a i Selbu og i Forradalen. En liten artikkel i Selbyggen fra 2004 forteller om et slikt møte i Menighetshuset i oktober det året.

Her fremheves tre viktige ord for Frelsesarmeen: Suppe, såpe og frelse. Disse ordene oppsummerer det jeg forbinder med det Frelsesarmeen står for, og som også er kjernen i det arbeidet Laila og Leif har gjort. De har med rette mottatt Malvik kommunes frivillighetspris for sitt store engasjement. Jeg bare nevner juletrefestene, julaften på sykehjemmet, aktiviteter for beboerne på helsetunet, og mye mer!

Frelsesarmeens lange virke i Hommelvik ble nedlagt i 2011. Laila og Leif flyttet da over til Levanger, og er aktive der.

Malvik kommune kjøpte huset i 2018. Det er nå ungdomshus og viktig arbeid blant de unge i bygda blir dermed videreført.

En 120 år gammel historie i Hommelvik er over.