Gjengitt fra årboka 2001 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Jul i gammeldagan

FORTALT AV LITJ-JOHAN FOSSEN TIL BJØRG HERNES

Jula begynte allerede om våren hos oss. Da kom det en kommisjonær fra Selbu kjørende til Fossagårdene for å hente ull. Hele sekker med ull fikk han med seg, og disse ble fraktet til Steinkjer Ullvarefabrikk for videre bearbeiding. Utpå høsten fikk vi igjen ulla i form av kjole-, kåpe og vadmelstøy. Så kom a Marit Sandvik fra Jøssåsen og sydde klær til oss. Vi var seks unger, to gutter og fire jenter. Jeg minnes godt at vi guttene fikk knebukser i vadmel og jakker med fire lommer foran. Jentene fikk kjoler og kåper. Bare det å prøve klærne var stor stas. Mor fikk av og til ny kjole, hvis hun hadde behov for det, men far fikk ikke noe nytt.

Slakting og julebakst

Fjorten dager før jul skulle grisen slaktes. For folk flest var det svært viktig å passe på at dette ble gjort på voksende måne, men far brydde seg aldri om det. Ei uke før jul ble det laget sylte og pølser, og ribbe og koteletter ble brunet og deretter hermetisert på glass. Julebaksten startet også ei uke før jul. Da ble det bakt både goro, fattigmann og ellers de sortene som hører jula til.

Julehandel

Julehandelen var det ekstra stas med. Var det snø, ble det kjørt med hest og slede ned til Hommelvik, aldri til byen. Vi ungene fikk aldri være med, men vi gledet oss stort til utpakkingen etterpå. Det var storveies for oss ungene.
Ellers i året ble det bare handlet kaffe, sukker, gryn og margarin, så julehandelen var noe helt spesielt. Da var det storhandel overalt, uansett hvor fattigslig det ellers var.
Jeg husker spesielt godt pussemiddelboksen med Blue Star. Det var en sånn blank, rund, fin boks, som var så god å holde i. Det var så lite som var blankt før i tida, så vi syntes det var stor stas med denne boksen. Vi sendte den gjerne mellom oss, sånn at vi alle sammen fikk holde i den.

Julaften

På selve julaften, litt utpå ettermiddagen, ble selve juletreet hentet, og i tre-halvfiretida ble fuggelbandet hengt opp og juletreet satt inn i nystuggu. I femtida var vi ungene nyvasket, og hadde fått på oss nyklærne. Da skulle juletreet pyntes. Det var vi som sto for den jobben. Vi hadde mye fm julepynt. Jeg husker spesielt noen fine fugler, minnes Johan, og ser drømmende ut i lufta.
Hvite kakemenn i snor, og med rød pynt, hang også på treet. Når ingen så oss lurte vi oss til å spise litt av disse, så når det lei ut i jula, var det som oftest bare hodene igjen.
Finstua ble brukt bare i jula, og julaften ble det tent opp i ovnen både der og i dagligstua. Vi ungene hjalp til med å dekke bordet i dagligstua, men vi måtte selvfølgelig vente til mor og far var ferdige i fjøset før vi kunne spise.

Julematen

Det var stort å gå til dekket bord med levende lys, og fersk mat spiste vi bare til jul og når sauene ble slaktet om høsten. Midt på dagen julaften spiste vi mølje. Vi kalte det forresten «mille» Det var krafta etter koking av kjøttrull og pølser julaftens formiddag. Vi brøt flatbrødstykker og hadde oppi krafta, og så spiste vi dette med skje av djuptallerkener.
Menyen om kvelden var rød sagosuppe med svisker og rosiner. Så var det grisekjøttkaker, eller medisterkaker, som vi kaller det nå, med tomteøl til. Noen dessert var det ikke, vi spiste sagosuppe både før og etter kjøttkaka.
Før vi spiste måtte en av oss ungene lese litt. Ikke juleevangeliet, men Fadervår eller noe sånt, noe vi kunne utenat.
Etter maten var det gjerne ei stille stund. Så ble det servert kaffe og julebakst, også til oss ungene. Vi koste oss også med nøtter. Det var billig, så det hadde vi mye av. Vi lå gjerne på kne på gulvet og slo i stykker nøttene med ei vedski.
Julegaver fikk vi aldri. Det var ikke vanlig hos oss før etter krigen, i 1945. Det var klærne som var gavene. Ved siden av de hjemmesydde klærne, kan jeg huske at vi guttene fikk hver vår kamgarnsgenser til jul.

Juledagene

Etter at vi ungene hadde lagt oss julaften, ble det laget en slags dram. Jeg vet ikke riktig hva den besto av, bortsett fra sukkerkulør, men det var sånn fin, rød farge på den, antakelig en slags saft. Jeg tror ikke det var noe alkohol i den. Denne fikk vi servert 1. juledags morgen, sammen med kaffe på senga. Vi ungene fikk også en halv kopp kaffe, dram og julebakst. Det var den som var først oppe, den som hadde fjøsstellet, enten ei taus eller a mor, som sto for denne serveringen. Det var stor stas å bli vekket av at det ble ropt «kaffe på senga». Så satt vi der da, i sengene våre, på sprettkalde rom, og balanserte kaffekopp, drammeglass og kaker.
Frokostbordet sto dekket i dagligstua. Det var mye god mat som ikke var vanlig ellers i året, og gjerne to sorter brød, kan jeg huske.
Det var en fast regel at ingen skulle være ute eller borte første juledag. Den dagen skulle vi bare kose oss i nystuggu.

— «å kul skjømming» eller «kvil skjømming»

Middagen den dagen besto av mørbrad og ribbe med erter. Tomteøl dertil. Til dessert multekrem. Etter oppvask og litt opprydding skulle det være ei stille stund Vi kalte det «å kul skjømming» eller «kvil skjømming». Det vil si at vi skulle roe oss ned mens mørket kom sigende, uten annet lys enn det som kom fra trekkhølet i ovnen. Var det ikke for kaldt, lå vi gjerne på gulvet og slappet av. Vi skulle ikke tenne lys før det var helt mørkt. Da ble også lysene på juletreet tent. Jeg tror ikke de ble tent før da. Så vidt jeg minnes ble de ikke tent julaften.
Så var det ettermiddagskaffe, og først etter det fikk vi litt frukt. Frukt ble bare kjøpt til jul, og vi fikk gjerne et halvt eple og en halv appelsin hver. Etter fjøsstellet var det dekket på til kveldsmat i dagligstua.
Etter frokosten andre juledag fikk vi gå ut for å treffe naboungene. Det hendte også vi kjørte til kirka i Hommelvik denne dagen, men det var ingen fast tradisjon.

Mellomjula og nyttårsaften

I mellomjula besøkte vi kamerater for å «se juletreet». Vi fikk servert tomteøl eller litt kaffebrød. Juledram kunne også bli servert. Selvfølgelig kom noen på besøk til oss også.
Nyttårsaften kan jeg ikke huske ble feiret noe spesielt. Det var vel bare litt ekstra mat. Raketter var det selvfølgelig heller ikke noe av ennå.

Årets høydepunkt

Jula var uten tvil årets høydepunkt. Også i uthusene var det høytid. Det var flidd skikkelig, og alle dyra fikk litt ekstra mat.
Jula var storartet den gang. Det var ikke sånn som nå.

Det som var store gleder for oss, gidder nok ikke dagens unger å bry seg med.