Historielaget Hommelviks Venner.
Historiske aner i Hommelvik
Ved hovedinngangen til Hommelvik kirke, like innenfor kirkeporten, står to massive, grå bautasteiner. På begge steinene er navnet Gunnar Skjønsby hugget inn. Unggutten fra Hommelvik falt for tyske kuler og granater under slaget i Gratangen 25. april 1940.
Fra Magnus Nilssen har Historielaget Hommelviks Venner mottatt et album som blant annet inneholder en serie bilder fra AT-leiren ved Setsaas i Selbu.
Magnus Nilssen var en av flere lokale ungdommer som i løpet av krigsårene ble utskrevet til AT. Med bildene til Magnus som bakteppe forsøker vi her å beskrive bakgrunnen for Arbeidstjenesten, utbredelsen og hva tjenesten gikk ut på.
Det var smil og latter rundt bordet og spekemat på alle fat da dugnadsgjengen i Historielaget Hommelviks Venner hadde sommeravslutning tirsdag 16 juni 2026
Sånn starter brevet Johan Nygaardsvold skrev til sin sønn Kristian fra Tromsø i 1940. Johan hadde etter lengre tid på flukt kommet fram til Tromsø, mens kona Albine og sønnen Kristian hadde kommet seg over til Sverige via Røros, sammen med blant annet Johan Falkberget
Etter flere henvendelser savnes et sted for å se litt informasjon om en eller annen ovn eller ett eller annet støpegods med innskriften Hommelviks Støperi. Det er flere artikler om arbeidet og arbeiderne på støperiet, men som sagt savnes hva dem laget.
Den glemte protestmarsjen
Hungersmarsjen startet den 29. mai 1932 i Trondheim, og deltakerne – mellom 50 og 60 personer, i all hovedsak menn – gikk i tre uker før de nådde Oslo.
Disse fire ordene avslutter et brev som den ferske matrosen Magnus Gerhard Iversen sender fra en trang kahytt på den andre siden av jorden 1904. Hjemme i Hommelvik venter Martha Olausdatter Brandslet spent på flere livstegn fra sin kjæreste.
Gerhard Gøthesen. Jeg husker ikke første gang jeg hørte navnet. Men det var på Riksarkivets lesesal ved Sognsvann i Oslo at jeg i voksen alder ble oppmerksom og fattet interesse for denne, mildt sagt, underkommuniserte bedriftslederen i Hommelvik.
I bygda har skogplanting vært både en tradisjon og en kultur, helt tilbake til tidlig på 1900-tallet. Jeg husker at mora mi Reidun født Bonaunet, i 1927, og flere i familien var med på skogplanting. Planteskulderveskene var laget av et slags dongeristoff, ble bretta ut og rommet plantene, og plantehakkene som var en god redskap i dette sesongarbeidet, utført av både menn og kvinner.
Da kommunen vi bor i ble skilt ut fra Strinden herred, fikk den navnet Malvik. Bakgrunnen for det var mest sannsynlig at gården Malvik, som strakte seg fra Naustkleiva til Sagelva på Storsand, var den største og viktigste gården helt fra før år 1350. Kirka og skyss-stasjon på gården gjorde dette til et sentralt sted.
