Gjengitt fra Årboka 2021 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Johan Nygaardsvold, Olav Oksvik og statsministerskiftet 1951.

Av Per Maurseth

I Arbeiderbevegelsen Historielags Årbok for 1995 finner vi ei interessant brevveksling mellom Johan Nygaardsvold og Olav Oksvik. Her stiller Nygaardsvold spørsmål omkring statsministerskiftet i 1951, og Oksvik gir noen svar. Historikeren Per Maurseth, som i 1951 var medlem av Arbeiderpartiet, men ti år seiner var med å stifte Sosialistisk Folkeparti har skrevet en innledende kommentar.

Årbokkomiteen for Historielaga i Malvik synes denne i år 70 år gamle brevvekslingene mellom «Gubben» og en av hans medarbeidere i Stortinget er såpass interessant at vi gjengir den med brevene i transkribert form (red).

I november 1951 gikk Einar Gerhardsen av som statsminister og ble etterfulgt av Oscar Torp. Skiftet kom plutselig og overraskende på offentligheten. Gerhardsen selvbegrunnet skiftet med at han var sliten etter seks og et halvt år som regjeringssjef. Mange hadde vanskelig for å tro ham, og mye er blitt skrevet både da og i ettertid omde mulige politiske motiver for statsministerskiftet. Ennå spriker oppfatningene. Vardet uenigheten om forsvars- og utenrikspolitikken eller vanskene med pris- og lønnsut-viklingen, eller var det så enkelt som Gerhardsen alltid fastholdt, at han trengte avløsning fordi han var sliten?Den 13. november, nøyaktig fire måneder før han døde, fikk Johan Nygaardsvoldnyheten gjennom radio hjemme i Hommelvik.

— måtte ligge noe annet under

Han trodde ikke på den begrunnelsen Gerhardsen gav, men følte at det måtte ligge noe annet under som han måtte finne utav. Så skrev han til sin gamle venn Olav Oksvik for å få oppklaring. Det sier i seg selvganske mye. Som Gerhardsens fotgjenger og ennå medlem av Arbeiderpartiets lands-styre kunne man tenkt seg at han kanskje kunne ha mer direkte kanaler for informasjon fra partiets sentrum. Men Nygaardsvolds kanaler gikk ikke lenger til den sentralepartiledelsen. Det ville ikke falt ham naturlig å søke fortrolighet hos Gerhardsen, Torp,Bratteli eller for den saks skyld hos Martin Tranmæl. Med Oksvik var det annerledes.Mellom Oksvik og Nygaardsvold var gammelt vennskap og politisk nærhet. Og de såmed samme bekymring på utviklingen av Arbeiderpartiets politikk i disse årene, ikkeminst når det gjaldt NATO og forsvarspolitikken.Nygaardsvold fikk svar, og brevet fra Oksvik gir et interessant bidrag til forståelsenav indre forhold i Arbeiderpartiet i disse årene.Begge brev ligger i Okviks arkiv i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo. Dehar tidligere vært brukt og gjengitt i utdrag, blant annet i Jostein Nyhamars biografiom Einar Gerhardsen (bd. 2 1983) og i Harald Berntsens biografi om JohanNygaardsvold (1991). Med tillatelse fra Arbeiderbevegelsens arkiv trykkes de her.

Johan Nygårdsvolds brev:

Hommelvik tirsdagskveld 13/11 -51.

Kjære Oksvik

Hvad i Herrens navn er det som foregår i Oslo og især i Stortinget? Jeg satt i kveld og hørte på Radioen og plutselig forteller hallomannen at statsminister Gerhardsen har søk om avsked og at Oscar Torp er utnevnt til den ledige stilling. Hvad er orsaken? Det kan ikke bare være det som Gerhardsen har anført i sin avskedsansøkning, at han hadde vært statsminister i 6 ½ år. Det ser ut, eller hørtes ut som at Gerhardsen helt allene hadde kommet opp til Kongen anmodet om å få slutte. Det er vel første gang at en statsminister på en så uformell måte har tatt sin hatt og gått. Ellers pleier jo den samlede regjering å stille sine plasser til disposisjon når statsministeren enten dør eller vil søke avsked. Kjære dig, send meg noen ord om hvad som er hendt.

Din hengivne

Johan Nygaardsvold

Olav Oksviks svar:

Oslo den 17. november 1951.

Kjære Nygaardsvold.

Dette svaret på brevet ditt av 13. ds. kommer dessverre noe sent, idet Jeg var på Vestlandet og deltok i en 70 års fest for president Lothe som representant for Stortingets presidentskap. Derfor har Jeg også gått glipp av forestillingen her inne. Jeg hørte meldingen i radio tirsdag på hotellet i Nordfjordeid, men ingen ting kan jo forbause i denne forbindelse. Du vet Jeg har alltid oppfattet Gerhardsen som sjef for et ungdomslag, men et ganske aktivt sådant, og at hans regjeringsarbeid var i den stil helt til det siste, bekrefter jo denne oppfatning. Dermed skal man ikke si si at det ikke kan gjøres godt arbeid også i ungdomslag.

Forholdett er imidlertid det at Gerhardsen nå har holdt noen hundrede hyggelige taler som folk lyttet til med mindre og mindre interesse fordi det sjelden fulgte handling etterpå. Den verste tabben var jo at han i sommer selvsagt uten å ha forberedt noen ting antydet nye stabiliseringslinjer, ny lønnspolitikk og tildels ny subsidiepolitikk. Det hastet jo slik med saken at man forbeholdt seg at Stortinget måtte inn i sommerferien. Planen lå nesten på høyde i sitt opplegg med situasjonen etter Koreakrigen ifjor og så har det vist seg at der absolutt ikke kom noe ut av det hele og at ingen av de forutsetninger som statsministeren har bygget på, eller rettere sagt trodd han har bygget på, var tilstede. Dette virker jo så avslørende at vi kan godt si at han var kjørt fast. Det er ikke morsomt å skrive slikt om en mann som man setter pris på, og som sikker på mange felter har gjort landet store tjenester i etterkrigstiden, men det amatørmessige har i alt for høg grad preget det meste av arbeidet.

Dette forstår jo alle som følger med og dette er sikkert grunnen til den plutselige tretthet. At statsministeren var nedslitt sånn i sin alminnelighet, kommer naturligvis i tillegg. Selvsagt ligger der også andre forklaringer, bl.a. at det var en latent strid mellom Meisdalshagen og Hauge, en strid statsministeren ikke kunne løse, fordi han i det hele taget ikke evnet å skjære gjennom en vanskelig situasjon. Om de nye menn vil jeg ingen ting ha sagt foreløpig. Tiden får vise hva de duger til. At Bratteli teknisk er flink nok, er det ingen tvil om. Og Torp kjenner jo du minst like godt som jeg.

Venlig hilsen
Olav Oksvik