Gjengitt fra Årboka 2015 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Litt om travsportens historie i Malvik

Av Joar Tapper Brobakk

Når det nå er gått flere år fra første gang årbokkomiteen anmodet meg om å skrive litt om travsporten i Malvik, til jeg nå omsider tar fatt, så er nok årsaken den at stoffet er så omfattende at presentasjonen ikke kan bli fullstendig. Jeg er derfor forberedt på at det i ettertid kan komme berettiget kritikk fordi viktig stoff er blitt utelatt eller avglemt. Jeg tar også med noen egne ungdoms-minner fra travsporten, selv om de ike har så mye med travesporten i Malvik å gjøre. Men det er fritt fram for andre også til å komme med sine personlige historier fra denne fargerike og fascinerende sporten.

— dele stoffet på to årganger (del II i 2016)

 For å få plass til mest mulig, ikke minst gamle bilder, har jeg fått aksept fra redaktørene for å dele stoffet på to årganger av årboka. Det rikholdige billedmateriellet kunne lett fylt ei årbok alene. Når jeg nå drister meg til å gå i gang med å skrive, skyldes det i stor grad den verdifulle hjelpa jeg har fått av evigunge Karl G. Stav i Hommelvik, mangeårig formann og styremedlem i travlaget. Han har tatt vare på mye verdifullt historisk materiale som jeg har fått tilgang til. Deriblant 25 års-beretninga skrevet av Harald Kulbotn, som også hadde en større artikkel i årboka 2007 (restopplag finnes) om travkjøring, hester og vognmenn i Malvik.

Kappkjøring og -riding med hest har nok mer enn 1000 år gamle tradisjoner i Norge. Hesten var viktig på mange områder, både i krig og fred. Adelsmenn, høvdinger og storbønder satte sin ære i å ha raske og flotte hester, som også rikfolk importerte for å kunne kjøre fra naboen. Dermed kunne hingster av edlere slag forbedre de tyngre norske hesterasene.

Starten på organisert travkjøring i Malvik

Kappkjøring i trav, ble etter hvert organisert i lokale foreninger. Orkdal tråvklubb ble, som den første av sitt slag, stiftet i 1873. Selv har jeg en pokal vi vant med Glunta på 100-årsjubileums-kjøringa på Stormoen i 1973. Det norske travselskap ble stiftet i Christiania 1875, og ble etter hvert sentralleddet i en landsomfattende trav-organisasjon, bygd i tre nivåer.

Her i kommunen ble Malvik travlag stiftet 19. februar 1944 med Petter Hagen som lagets første formann.  Øvrige styremedlemmer  ble Arnt Løvseth, John Lium, Håkon Vikhammer og Birger Malvik. Sistnevnte var den som forberedte stiftelsen av travlaget ved at han sendte rundt lister og forhåndstegnet 46 medlemmer. Allerede søndag 12. mars 1944 ble det arrangert åpningsstevne på Hestsjøen med imponerende deltakelse.

Selv om det var krig og okkupasjon, var det tillatt å arrangere travløp. Leangen travbane var konfiskert og brukt av tyskerne, og totalisatorkjøringene ble da holdt på en provisorisk 500 meters bane på Tempe. Travkjøringene der trakk enormt mye folk, og det var rekordhøy omsetning. Dette hadde nok og sammenheng med at det på denne tida var få andre sportsarrangement som var tillatt av tyskerne. Med stor vareknapphet hadde også folk mere penger disponible til å spille for.

Tilbake til kjøringa på Hestsjøen denne marsdagen i 1944. Det var sju løp, og både 3- og 4-årsløpet ble delt i to avdelinger pga stor påmelding. Det var over 50 påmeldte hester, hvorav 8-10 startet to ganger. Deltakerne kom fra Stjørdal og Selbu i nord til Orkdal i sør, og det var bare kaldblodshester som deltok. De kom gjerne fra større gårder og det vesentligste av treninga besto nok den gang i gårdsarbeid, i vinterhalvåret også tømmerkjøring.

Trass i snø, sludd og dårlig is, hadde 400 personer funnet veien til Hestsjøen. Dagen ble avsluttet med fest og der var det betasuppe og bygg-grynkrem som sto på menyen. For mange var nok travfestene med premieutdeling, mat og festlig samvær, like viktig som selve travkjøringa. Nå er festene borte, det er både på godt og ondt.

I starten var det bare kaldblodshester som deltok

I de første 20 årene ble kjøringa holdt på Hestsjøen. Men i år med dårlige isforhold, ble kjøringa lagt til Leangen travbane. Dermed meldte etter hvert også behovet seg for en egen landbane i Malvik. Først forsøkte man å få til en samlokalisering på det nye idrettsanlegget i Hommelvik uten å lykkes. Da ble det bl.a. demonstrert kappkjøring med hest på den nye banen.

Den eldste startende hesten på åpningskjøringa var Reidar Malviks 15-årige Veslegutt-datter Haldis. Hun regnes som bygdas første kjente (stor-)traver. Foruten deltakelse på Leangen,  besøkte hun i perioder Vestlandet og startet på totalisatorbanene (pengepremier) i Bergen og Stavanger. Reisene dit gikk med hurtigruta!  I sin karriere tjente Haldis ca. 12 000 kr som var en betydelig sum i datidens pengeverdi.

— Jakob Kielland

Harald Kulbotn forteller at Jakob Kielland, tidligere eier av Karlslyst gård, var en meget dyktig og landskjent hestekar. Allerede på 1880-90-tallet var han dommer og starter under de første travkjøringene som ble arrangert i Trondheim. De foregikk langs traséen etter den nedlagte jernbanelinja fra Sluppen gård til daværende bygrense, omtrent der Holter-mannsveien nå går. Da kjørt man oftest 800 alen rett fram, enkeltvis, og tid ble notert.

Jeg kan vel si at min første kontakt med en travkar fra Malvik, fikk jeg som smågutt på Ranheim. Vi unger hang ofte i vinduet til samvirkelags-bakeriet og fikk kakerester under ryddinga på slutten av dagen av Reidars bror, baker Trygve! Han hadde ei lovende hoppe, Glitnora, som han solgte til brødrene Skjervold på Reppe, da han i likhet med et par andre brødre utvandret til USA. Som pensjonist vendte Trygve tilbake til Trondheim og drev da igjen med trav noen år. Glitnora ble etter hvert stammor til mange gode Skjervold-hester.  

— åpningsstevnet

Brødrene Leirfall, Stjørdal, hadde fire hester til start under åpningsstevnet. Ole Vollan, Jonsvatnet, hadde med tre, Reidar Malvik (Almlison og Haldis) og Ola Lium (Liumsokken og Lalla) hadde to med. Andre bygdafolk som deltok med hester på åpningskjøringa var Leif Leistad (Elgardokka), Håkon Vikhammer (Kongshaug Kari), Olaf Midtsand (Midtsandstjerna), Arnt Løvset (Audar), A og Bj. Ørsjødal (Gerd Eros), Kristian Leister/Petter Hagen (Rivalsøn), O. Stav (Bergprinsen), Ole Bromset (Tanner) og E og Birger Malvik (Hellise).

Hopper vi fram til vinteren 1960, så bød den på fine forhold, og lørdag 13. februar var det ei flott kjøring på Hestsjøen, med fyldig deltaking. Dagens første løp, 4-årsløpet, ble vunnet av Harald Jubergs Argina foran Oddmund Valstads Mjølna Molvin.

Jeg var selv til stede og fikk tatt bilde av livskunstneren Ola Moe fra Vasseljemoen som vant det tradisjonsrike Bygdaløpet med sin egen hest Rauen (e. Røynsrakett). Johan P. Vikan fra Stjørdal vant de to hurtigløpene med sin egen Berserk.

Gjennom travlagets første 20 år var hester som Duran, Snaps Nossum, Prikken , Midtsandstjerna, Haldis, Bonny, Center, Spingla, Rauen og Karillo slitesterke hester med mange starter.

Fra laget første leveår framhevet jubileumsberetninga i 1969 Liumsvarten. Den var særlig flittig startende både i lokalkjøringer og totalisatorløp på Leangen. Den avsluttet karrieren med kilometertid på 1.44.8(?), og tilhørte hele sitt liv John Lium.

Johns bror, Gunnar, i Hoston, Orkdal, hadde i sin tid stortraveren Snåpen, som på vinteren 1953 vant H.M. Kongens pokal på Bjerkebanen, og som på høsten samme år satte norsk rekord for 4-åringer med tida 1.36.8 på Leangen (25.10.1953).

Alf Sommervold var en annen travkar fra Orkdal som slo seg ned i Malvik. Med base i Hommelvik hadde han gjennom flere 10-år slitesterke hester med gode prestasjoner og som han alltid kjørte selv.  Han var ekspert på å få skikk på problemhester og kjøpte og solgte bortimot 50 hester i sin aktive tid.  Av hans mest kjente hester nevner Harald Kulbotn Vikablessen, Skoga Jahn og Sator som de beste.

Skatvalingen Oddmund Valstad var også noen år bosatt i Malvik. Etter å ha vært forpakter på Dahlsminde, Ranheim, hvor forøvrig den billedskjønne Mjølna Molvin ble født, kom han først på 60-tallet til Vullugården i Markabygda som forpakter. Der fikk Mjølna en løpspause og fødte i 1962 Guri Malla, men som pga moras jurbetennelse måtte flaskes opp.

Guri Malla

Oppveksten med tåteflaske gikk nok veldig bra, og som 3-åring framsto den lettbeinte hoppa som Trøndelags beste i sin årgang. Hun var favoritt til å vinne Leangen Grand Prix, men galopperte fra start og tapte verdifulle meter til den lenge ledende hadelandshingsten Glæden. Men med sin sterke sluttspurt klarte Guri Malla, kjørt av sin eier, å nå fram og vinne på målfoto (km.-tid 1.43.9/2100 m) til ellevill jubel fra et tallrikt publikum!  Hun vant sju løp og tok fem andreplasser og imponerende 12 075 kr  som 3-åring i debutåret.

Året etter vant hun åpningsløpet for 4-åringer på Leangen, foran stallkameraten Duellant/Oddvar Valstad!   4-års-sesongen ga hele 12 seire og 11 andre pallplasseringer på 28 (!) starter og igjen ble det over 12 000 kr innkjørt. Karrieren endte med et grunnlag på 102 000 kr og rekord på 1.31.4. Guri Malla fikk hele 10 søsken. Jeg var så heldig å få kjøpt en av tre helsøsken etter Lapp-Lars, nemlig Larse, født i 1969. Han ble en nyttig mellomklassetraver og var bl.a. mestvinnende kaldblodshest på gamle Vikodden (Gjøvik) et år. Han avsluttet karrieren i Morten Valstads eie.

1960-tallet ble preget av sterke prestasjoner av mange gode Malvik-hester. Otto og Torbjørn Øvres slitesterke stjernetraver Vargvinn (e Norvinn) ble trøndersk mester i 1963 og vant 9 av 35 løp men ble også disket i 10. Han sprang inn nesten 13 500 kr det året. Han vant også Konrad Eidsmos minneløp og ble året etter nr. 2 i løpet om Trøndelagspokalen, knepent slått av kongen, Lapp-Lars. Vargvinn var oppdrettet av Harald Juberg på Bjørnstad nordre.

Mor var Arga, km-tid 1.42.7 (e Attila). Hun var født 1945 og seks av hennes åtte avkom kom til start. Den førstefødte, Lynterna (e. Molyn), ble kjøpt av Oddleiv Lium som hele sitt aktive trav-liv avlet på denne stammen. Datteren Varga (Årnseth-Rauen), født 1959, tok Oddleiv ni seire og sju andreplasser med, på bare 37 starter. Han var vel også den siste i Malvik som kjørte med hestene etter landeveien når han skulle på Leangen for å starte. Vargas grunnlag (samlet premiesum) ble 17 500 kr og hun fikk km-tida 1.37.6 som rekord.

Primula og Roger

I 1963 debuterte Reidar Malviks begavede hoppe Primula, med det særpregede gemyttet. Hun ble hurtigste 3-åring på Leangen med km.-tida1.45.7, vant to løp og sprang inn 4 850 kr, Primula ble  beste trønderhest som nr. 5, i Leangen Grand Prix. Året etter vant hun åpningsløpet, godt kusket av Svein Kurås. To år seinere klarte Primula å vinne P E Garbergs minneløp, et tradisjonsrikt løp over to distanser, som dessverre ikke kjøres lenger. Hun vant sprintdistansen(1600 m) foran selveste Lapp-Lars. I langløpet (2100 m) var rollene byttet om, men Primula vant på best tid sammenlagt. Hun vant også løpet fire år seinere, i 1970. Hun avsluttet karrieren med 52 850 kr innkjørt og tiden 1.34.5.

Dessverre fikk ikke Primula mer enn to avkom(hingster). Til gjengjeld var den ene den røde, linfaksede Lapp Lars-sønnen Roger, født 1968. Han ble en elitehest, ble kåret (vurdert av ei kåringsnemnd og godkjent for bruk i avl) og fikk nesten 100 avkom. Reidar Malvik avlet selv den røde Rogersønnen Romio. Han ble kjøpt av familien Aagesen som fikk mange gleder gjennom Romeo sine 174 starter, som ga 18 seire, 22 andreplasser og 304 500 kr innkjørt.

Roger selv tok 36 seire, 28 andreplasser på hele 265 starter. Totalt 171 000 kr innkjørt og rekorden ble 1.29.9. Virkelig en fargerik, ærlig og slitesterk hest!

Den tredje røde hingsten fra Malvik vi minnes med glede er Johan I. Fossens egenavlede Stjernerauen (Årnseth Rauen -Spingla) født 1959. Han tjente vel 17 000 kr og nådde 1.38.2 som best.

Varmblodshester kommer til Malvik

Når vi bruker begrepet (norsk) kaldblods, så er det for å skille rasen fra varmblodshesten, som er en lettere og raskere hestetype, opprinnelig importert. Det kom etter hvert varmblodshester til Malvik. Karl Stav forteller at Barbara, som en gang på 50-tallet vant K.N. Stensruds Minneløp, var eid i Forbordsgrenda (Storsve).

Haldor Kjøsnes (Sneishaugan), med egen bussrute mellom Mostadmark og Hommelvik, markerte seg tidlig som en dugande «varmblodsmann». Bl.a. vant hans Lexy Hanover Trøndersk Mesterskap fo varmblodshester i 1962, glimrende kjørt av Ingebrigt Andøl.

Karl G. Stav ble tidlig interessert i hest. I en lengre periode etter krigen gikk det ofte ett galopp-løp hver løpsdag på Leangen. Som tenåring syklet han i sommerhalvåret fem dager i uka fra Hommelvik for å få være med og ridetrene galopphestene. Han fikk etter hvert også ri i løp og ble rytter-champion i 1955 i en alder av 17 år! Men så ble det mer sulkysport og året etter ble han stallgutt-champion etter seier  med hesten Håpar. Sin siste hest, en åring (født 2014) etter Åsajerven og hans egen hoppe Ulvsås Alma (1.28.3), har han også kalt Håpar!

Karl G. var bl.a. stallgutt hos Erik Garberg en periode på 50-tallet. Sammen med kameraten Einar Waagan kjøpte han Gjølmes Regent, født 1958 som en sønn av Garbergs egen hingst Teatowel som ble  nr. 2 i Norsk Derby. Karl G. hadde som stallgutt det daglige ansvaret for Teatowel. Sønnen Gjølmes Regent trente eierne hjemme i Hommelvik, og transporten til løp på Leangen gikk ofte med H. Kjøsnes gamle dyretransport.

Allerede i debutsesongen markerte Gjølmes Regent seg med sine fire seire. De neste to årene tok han to seire hvert år og var blant de hurtigste i årgangen sin. Hans beste år var 1965 da han vant sju seire, og både Martini Cup og Trøndersk mesterskap. Det året markerte han seg som den beste varmblods-traveren I Trøndelag; i 1966 seiret han i bykampen mot Østersund. Året etter ble det også fem seire, men så tok karrieren slutt pga. astmaproblemer. «Regenten» endte med 41 192 kr innkjørt og rekord på 1.21.7.

Av andre gode hester på slutten av 60-årene nevner jubileumsberetninga i 1969 hestene Varp, Vikablessen, Argmin, , Uri, Buåsblessen, Mildeblessen, Homla og Replisa.

Harald Kulbotn hadde mange gode hester opp gjennom tida; Mildora, Sønnatuppa (1.37.4) og sønnen Vikakongen (e Roger), km-tid 1.35.5 og ikke minst Salsnes Prinsen, født i 1981.  På 80 starter tok han 15 seire, 10 andre, 10 tredje og vant i alt 293 561 kr. Prinsen fikk bestetid 1.27.7 og ble også kåret og fikk 6 avkom.

Til slutt kan nevnes brødrene Andreas og Karl Ole Grønberg med hestene Ågutt og Fresen.

På 70-tallet dukket også Jon Egil Storvik opp og nådde i de neste 30 åra enorme framganger både som eier og oppdretter. På 80-tallet ble også travlagets drøm om egen bane til virkelighet. Så da ligger det mye stoff og venter på neste kapittel i historien – i neste årbok.

Hestestammer og hesteminner

Når travfolk setter seg ned og diskuterer hestestammer, avstamning, slektskap, særegne slektstrekk m.v., flyr tida fort. I blant har mang en ihuga travkar blitt anklaget for å kjenne sine hesters forfedre bedre enn sine egne!  

— prat mellom Karl G. Stav og meg

La meg som avslutning komme med et eksempel på en slik prat mellom Karl G. Stav og meg. Det var kjent at Reidar Malviks hoppe Primula hadde et kvast gemytt. Men hestekaren Reidar hadde klekket ut en lur metode for å sikre seg mot spark under påseling på Leangen før løp, og som Primula kunne akseptere. Vi humrer begge når vi kommer inn på dette, men er full av beundring over Reidars kløkt og hesteforståelse.

— Eos (km.tid 1.43.2)

Men mor til Primula, Eos (km.tid 1.43.2), ei lita lett, lysebrun hoppe etter Norvinn, og med ei uvanlig rettlinja overlinje, hadde ingen slike nykker som datteren Primula. Hun var snill og ærlig sju dager i uka.. Jeg husker at Eos sto i trening hos Hermann Nilsen på Leangen rundt 1960. Da var jeg en av mange skoleungdommer som etter skoletid, kom og fikk være stallgutt der og fikk kjøre en egen pass-hest.  Da brukte  et par spretne stallgutter å hoppe bukk på Eos! «Hei, Eos!» ble det ropt når hun sto festet med kjetting i grima på stallgolvet.

Da rettet hun oppmerksomheten bakover mot stallgutten som kom løpende, hoppet opp, tok anslag med hendene på krysset og landet støtt i sal-leiet! Som gymnasiast lånte jeg Eos en fin sommersøndag og kjørte tur opp til Jonsvatnet, om Stokdal og ned til mormor på Vollan hvor vi tok en hvile- og spise-pause. Heimturen gikk ned til Elvetun, opp til Kvegjerdet og derfra bygdeveien vestover forbi Aunet, Være og heim til Leangen. En flott dag!

— Fujivara (km,-tid 1.43.1)

Når vi sitter og prater om dette, kan Karl G. fortelle at han for sin del kan huske at mora til Eos, Fujivara (km,-tid 1.43.1), nok var den Primula slektet på, gemyttmessig. Han kan huske at Fujivara, en løpsdag ble kjørt rundt i hesteringen i påvente av defilering, reagerte med å renske seg for sulky og sele da hun plutselig fikk høre Hermann Nilsens skarpe stemme, som hun tydeligvis ikke likte. Men Fujivara lot seg fange inn, og uredde Hermann spente henne for på nytt, denne gang i en solid, tung roadchard. Med dette tunge utstyret mener Karl å huske at Fujivara vant (debut?-) løpet sitt! 

Så mener jeg å ha hørt følgende historie om hvordan Fujivara endte sine dager; Heime hos eieren Bjarne Selbek i Lensvika, var hun i en alder av et par og tjue år spent for potetopptakeren en høstdag.. Da fikk hun «ei føyk» igjen, sprang ut og muligens skadet seg. Hun ble da skutt og endte sine dager der ute på potetåkeren!

Nå kunne vi fortsatt å snakke videre om Fujivaras forfedre og endt opp med noen fremragende  ørlandshester som konkurrerte i eliten på Bjerkebanen i totalisatorens barndom (tidlig 1930-tall). Men jeg tror vi stopper der og overlater til de spesielt interesserte å ta opp tråden herfra!