AV ØYVIND KRISTIANSEN

Hentet fra Årboka 2008, tilrettelagt web av HHV. Bildet over er fra en fotballkamp på Øya i 1983. Hentet fra HHV sitt fotoarkiv.

1983 — et minneverdig år for fotballen i Vika

Vi er samlet 20. sept. 2008 for å feire at vi endelig har fått en kunstgressbane på øya — og for å marke­re at det har gått 25 år sia Hommelvik IL vant fina­len i Sør-Norge Cup, også kalt det uoffisielle B-NM for lag i lavere divisjoner. Begge begivenheter er det verdt å feire!

Det synes greit å ta utgangspunkt i at det også er et 35 års minne for da banen på øya ble tatt i bruk, senere kalt Stor-øya da bane 2 ble ferdig. For en symbolsk lav pris fikk Malvik kommune av Meråker Brug, overta et areal bestå­ende av det gamle elveløpet til «Homla» og det som ble kalt «Øya». Betingelsene fra Bruket var at Malvik kommune skulle opparbeide et idrettsanlegg for bruk av Hommelvik IL. Det var daværende disponent ved Hommelvik Bruk, Fredrik Kiær, som ville ha det slik, ettersom arbeiderne ved bruket gjennom alle år hadde betydd mye for idretten i Vika – og idretten for dem.

— Øya gressmatte

Øya var brukt til fyllplass for sagflis samt at bilskrammel fra et nærliggende firma var hensatt der. Kommunen måtte flytte rustholkene til Nesset etter mye om og men fra eierne. Paradoksalt er det at planene for kunstgressbanen også møtte innsigelser fra samme virksomhet.. Sammen med kommunens eget areal som hørte gården Nesset til, ble det med tiden plass til to gressbaner og en grusbane. Ingen av banene ble noen gang offentlig åpnet.

Det var på høy tid at det ble kunstgress her i Vika. Som nevnt er det 35 år siden den første banen ble tatt i bruk og det er det samme dekket det slites på!

— 5 divisjon

Alle trodde at fotballen ville få et løft med nyanlegget på øya, men slik gikk det ikke. Nedrykk samme året til 5. divi­sjon men opp igjen året etter. For på ny ned i 5. i 1976 og i1979 ned i 6. divisjon.

I de kommende 80-åra fikk fotballen framgang med stor aktivitet i de aldersbestemte klasser og jentefotballen holdt sitt inntog. I 1981 ble A-laget kretsmestre i 6. div. og gjorde det godt i 5. div. året etter uten å nå opprykk.

Satsingen fra fotballstyret og med en spillende trener Karl Chr. Haugen, fikk vi etter hvert gode resultater.

— 25-30 aktive spillere

Vi er fremme i 1983 og det ble fortsatt jobbet godt admi­nistrativt og med 25-30 aktive spillere i hhv. A- og rekrutt­laget. Den nye treneren Egil Eidsvåg hadde et godt materiell å jobbe med. Samme året så Sør-Norge Cup dagens lys. Igangsatt av klubben «Grei» i Grorudalen. HIL meldte seg på for å gi spillerne nye impulser og andre lag å bryne seg på. Cupen inngikk også i vektleggingen av sosialt samhørig­het. Tur til Ånge/Inndalen i Sverige samt deltakelse i som­merturneringer var deler av et samlet opplegg.

De som var med i laget på veien mot finalen har alle sine personlige minner om de forskjellige kampene og turene til fremmede arenaer. Men den som har memorert foranstå­ende, har ikke fått noen pasninger fra de som kamperte på matta, så derfor noen klipp fra det jeg selv husker.

— Da ville gressmatta bli svidd og tørke ut

I 1. runde hadde laget w.o. og i 2. runde møtte vi «Nidar»(6. div.) fra Trondheim. Kampen gikk på øya og vi vant 3-0. Neste motstander i 3. runde ble «Dovre IL» (5. div.). Da v kom til Dovre ble våre spillere opptatt av at gressmatta ikke var klippet og lagledelsen måtte ta dette opp med hjemmelaget. Forklaringen var at de klimatiske forhold ikke tillot lav klipping. Da ville gressmatta bli svidd og tørke ut. Dovre/Lesja er som kjent et nedbørsfattig strøk. Men det lange gresset hindret ikke at det ble en solid seier med 4-0.

Kampen mot «Bud IL» i 4. runde ble meget minneverdig. Vi ble godt mottatt med traktement i klubbhuset. Men ute på banen var det stiv kuling og vi var bange for at hjemmelaget nok var vant med slike tilstander, her rett inn for havet. Vi la da taktikk for å holde ballen langs bakken. Ballens baner når den var i lufta var høyst uberegnelig og et utspill fra Bud sin keeper resulterte i corner for oss. Vår keeper Trond Fosmo scoret mål med sitt utspill fra 16-meteren da vinden tok ballen og løftet den over og forbi hans kollega på sin 16-meter. Laglederbenkene, som hadde presenning som tak, ble løftet og slengt bort av vinden – men det ble seier med 3-0 og en belivet heimtur med den rare kampen som gjenta­gende tema.

Treneren Egil Eidsvåg var redd for at cupen ville føre med seg at kampen om opprykk til 4. div. ville lide for den økende cup-interessen og mente at hans engasjement var å vinne serien. Det ble da enighet om at Karl Chr. Haugen skulle ta seg av det videre arbeidet med cupen.

— Osloguttene måtte vende heim med tap 4-0

Osloklubben «Nordstrand» (5. div.) i 5. runde, kartfinalen, fryktet vi på forhånd. Noen av våre spillere hadde tinget seg Spania-tur og spissen vår «Tommen» (Tom Eriksen) hadde tatt med seg hund og hagle og dratt til fjells. Heldigvis for oss og noen rypestegger, kom Tom til kampstart. De på for­hånd seierssikre Osloguttene måtte vende heim med tap 4-0.

I semifinalen måtte vi til Fredrikstad for å møte «Kråkerøy IL» (5. div.). Etter overnatting på Skarnes gjorde vi oss kjent med plankebyen hvor kampen skulle gå. Mange av oss dro over til Kråkerøya for å se på det fine klubbhuset som vår motstander hadde ved sin bane på øya. Her var pensjonistene i full gang med dugnad. Tror nok at dette lå mange på minne da planene om klubbhus på Øya ble lansert.

Kampen gikk på Kongstenbanen og ryktet om motstan­derens beholdning av tidligere Fredrikstad-spillere ble kom­mentert, særlig han med nr. 10 på ryggen gikk det gjetord om. Men hva gjorde det – Vikaguttene storspilte og Odd Egil Sneisen satte inn kampens eneste mål! Så var det raka vegen til finalen! Vår motstander ble «Langangen IL». Langangen ligger midtveis mellom Larvik og Porsgrunn i Telemark.

— Øystein Hanssen som drev et hotell i Horten

Med egen buss full av supportere i helene, dro vi fre­dagen til Oslo for å møte telemarkslaget «Langangen IL». Hommelvikingen Øystein Hanssen som drev et hotell i Horten inviterte spillere og lagledere til å bo hos ham. På lørdagen dro vi til Grei sin bane som lå i et tidligere steinbrudd oppe i Grorudalen. Foruten våre supportere som hadde overnatta på Skarnes, var det møtt fram mange utflyt­ta hommelvikinger

Ved avspark så vi disse tallene på ryggen av våre gut­ter:
1 Trond Fosmo, 2 Pål Haugen, 3 Sverre Jensen, 4 Morten Bostad, 5 Jan Inge Bae, 6 Morten Barstad, 7 Jan Erik Barstad, 8 Arvid Hansen, 9 Karl Chr, Haugen, 10 Tom Eriksen og 11 Kristian Rolstad. Innbyttere var Odd Egil Sneisen for Tom Eriksen og Ole Vidar Breen for Arvid Hansen.

Kampens første mål fikk våre motstandere, forøvrig det eneste våre gutter slapp inn under hele cupen! Spillende trener «Kalle» (Karl Chr. Haugen), ordnet 1-1 på cor­ner ett minutt før pause. Bare to minutter ut i 2. omgang sendte samme mann Vika i ledelse og la på til 3-1 etter at ti minutter hadde gått. En overbevisende seier var et faktum! Målforskjellen 17-1 sier mye om lagets innsats.

— Norges Fotballforbund delte ut pokalene

Ekstra stas var det at den legendariske Nicolai Johansen, «Nicken», fra Norges Fotballforbund delte ut pokalene til spil­lerne, lagpokalen og selveste CUPEN!

Følgende spiller fikk sin pokal av «Nicken».

Trond Fosmo, Morten Bostad, Pål Haugen, Tom Eriksen, Karl Chr. Haugen, Sverre Jensen, Stig Hogstad, Arvid Hanssen, Stig Wuttudahl, Ole VidarBreen, Geir Hansen, KristianRolstad, Odd Egil Sneisen, Roger Brandslet, Bjørn Roar Hammer, Jan Inge Bae, Jan Erik Barstad, Morten Barstad, Trond Røkke, Geir Grendahl. Trenere var Egil Eidsvåg/Karl Chr. Haugen . Oppmenn og XL1-blandere var Per Olav Moan og Øivind Kristiansen.

— donerte Øystein Hanssen til bruk for de aldersbestemte lag heime i Vika

Banketten etter kampen ble en stor fornøyelse og etter å ha plassert Kristian Rolstad på flyet heim for å hilse på sin nyfødte datter, ble feiringen avsluttet med stor festivitas i Horten. Prisen for oppholdet, ca. kr. 11.000,- donerte Øystein Hanssen til bruk for de aldersbestemte lag heime i Vika. Foruten pokalene fikk begge finalelaga billetter til cupfinalen på Ullevål om søndagen, hvor Moss slo Vålerenga.

Så er det å tillegge at Egil Eidsvågs profetier dessverre slo til, det ble bare 5. plass og ikke opprykk. Men nå i ettertid tror jeg at ingen ville ha vært cup-eventyret foruten.

HIL deltok flere år i cupen som senere ble sponset av Posten og kalt «Postgiro Cup». I 98? kom vi til semifinalen, men tapte 2-1 borte mot «Eikefjord» . Men den forutgående seier på Øya mot Melhus i 5. runde ga oss kr. 20.000,- i kassen.

Hommelvik IL’s meritter i nevnte cuper kan og skal ikke sammenliknes med den fotballæra laget har hatt gjennom tidene fra laget ble starta i 1924. Nivået i A.I.F.-tida da de for eksempel nådde 5. runde i 1939, var sikkert ganske høyt.