Gjengitt fra Årboka 2020 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Det va’ itj lang vei te’ nå’n ting
Av lnger Anne Spets Firing
60 år etter at hun var avgangselev ved Hommelvik Skole, mimrer forfatteren om et aktivt sentrum i Vika sist på 1950-tallet, – til klassekamerater under et klassetreff i 2019
Kjære klassekamerater, Kjære venner- og Kjære dere andre som gikk i avgangsklassen ved Hommelvik Skole i 1959.
Ja, her sitter vi inne på den store Øvre Grønberg gård og skal feire oss selv – og at vi er blitt såpass opp i åran at vi får lov â feire 60 års jubileum for vår avslutning ved Hommelvik Skole.
Noen ord om de 7 årene på skolen fra mitt ståsted. Det var fint å være på skolen, men jeg syntes (og synes) at vi hadde mye hjemmelekser- men vi gikk jo bare annenhver dag- så det var nok derfor. De første årene husker jeg ikke så mye ifra, – men de 4 årene med Per Kallset sitter godt i minnet! Det var mye regning, sang og salmevers. (Felespilling med tårer var ikke min favoritt). Ei heller pugging av salmevers -, men jeg husker de fleste enda – ikke verst, – men bruk for dem?? – nja- jeg tror ikke jeg har blitt et bedre menneske p.g.a. pugging av salmevers.
Jeg vil si noen ord om Vika som oppvekststed og alt det vi hadde – rett foran oss. Det va’ itj lang vei te nå’n ting!
Jeg tror, og vet , – at selv om vi ikke hadde så mye penger, hadde vi det trygt og godt – og de fleste av oss hadde omtrent det samme â rutte med. Vi kom heim til ei mor som stelte huset ( få mødre jobba), og en far som hadde fast arbeide.
Skreddere var det i Vika på 50-tallet, – og vi hadde 5 kaier i bokta da jeg vokste opp! Det var Nyårdskaia, Tyskerkaia ,som faren min kalte den, Millerkaia ,der han jobba Jämtlandskaia,som brant ned rundt 1950) og Djupvasskaia. Det var ikke verst – !
Jeg har tenkt godt over det og tror vi var bare i Trondheim for å betale lån på huset og for â kjøpe møbler. Husker aldri å ha reist til Stjørdal for å handle – det var Vika eller by’n.
Hvis vi starter ved brua over Homla – kom først Vikas største arbeidsplass – Hommelvik Bruk, som ble til Meraker Brug . Der jobba mange av pappaan vårrres, inkludert min.
Så kom det jeg kaller Wehngården : Frisør og sykkelmaker Hansen i underetasjen. Sandmark med blomster og grønnsaker i kjelleren.
Wigum med butikk og verksted.
Bensinstasjon, var det BP eller Shell?
Mellom Wuttudal og Pettersengården lå det da jeg var lita en villa med glassveranda og en stor blomsterhage. Solgte de blomster ? Synes å huske å ha vært der og henta blomster. Het dama Bang eller noe lignende?
Dr. Grønli som var vår lege bygde seg hus der med legekontor.
Ved siden av bygde Annemors foreldre hus med frisørsalong i kjelleren. Var den oppe først ? Der stelte Annemor håret til flere av oss mange lørdager for en svært billig penge. Takk for det Annemor, – bedre sent enn aldri vet du.
Odd Berg med maling og mye rart. Gift med Sigrid.
Georg Pettersen – trikotasje.
Tvers overfor lå Eidem – dameklær og trikotasje. Senere kom klokkebutikk og optiker Hagen.
Banken, – Strindens Sparebank.
Bye. lnga og lvar. Kolonial og kjøttbutikk.
Så kom Samvirkelaget eller Foreninga som mange av oss sa – det var 2 staselige bygg. Og at de ble revet og ikke tatt vare på – det giør meg vondt enda.
Kolonial, -der det ble snarkjøp.
Jernvare med maling og alt, alt annet. «Hadd itj – skaffa det».
Opp sementtrappa til 2.etg. – Manefakter’n med all slags klær, sengetøy, undertøy, sko – og sminke – Der var Margit Olsen sjef , tror jeg. Der tagg vi småjenter fine flate esker til glansbilder og papirdukker.
Ute igjen sto plakattavla for kinoen i Vika – den var veldig viktig for oss før TV’en kom. 75 øre kosta det å komme inn på kinoen. – Da ble det noen ganger litt godt for 25 øre , -5 stk femøres karameller,- dem varte lengst.
Så var det fiskebutikken med verdens beste fiskeboller og -kaker og -pudding – Der rådde fiskehandler Fredriksen .
Så var det lager for Foreninga og det nye: -Fryseriet – skummelt og kaldt – med mange bokser .
Nedover bakken mot RV50 lå Posthuset der Thorleif Sneisen og Ragnhild Sæther ordna opp.
Bakeriet lå i kjelleren på det kjempestore samvirkehuset. I bakeriet der de laget kjempe gode brød, – kaker – og kaffebrød. Jeg tror det var Peder Sletaunet som rådde grunnen der. Han var gift med jordmor Emma, som hadde tatt imot de fleste av Vikas unge befolkning og de bodde oppe i etasjene i hovedhuset.
Brødbutikken – der det lukta herlig av alle slags gjærbakst. Like dan – huske dokk Franskbrøan – vi tok ut innmaten.
På hjørnet; – fruktbutikken, der de hadde alt slags godt – sjokolade – drops – tobakk -frukt , blader m.m. Tippe kunne en gjøre der også – og når det kom bananer og appelsiner til Vika sto vi i kø der for å få kjøpt.
Kjøttbutikken – med alt av kiøttvarer og pålegg – og hver jul, et grisehode med melis og rødt eple i kjeften.
Slakteriet der Roaldseth var sjef. (fin snarvei te grustaket). Det ble flytta borti Nessvegen ? en gang ut i 50-åran.
Meiribakken
Tombolakiosken – der var det mye fint å vinne for de som hadde penger til å kjøpe lodd.
Plakattavla – viktig å lese í 1950 åran – å følge med det som skjedde i Vika.
Og så rør-gjerdet langs RV50, som var flott å henge på når en skulle skrive bilnummer om sommeren – i gul notisbok.
Meieriet;- smør, ost, fløte og is. Begynte med spann, før det ble brune flasker, glassflasker – så hvite – så slutt.
Stokbak-kaffen; – synes jeg husker kaffe i 2.etasje. Jeg var med min bror Rikard hit og fikk brus/saft. Trapp opp mellom frukten og kjøttbutikken.
Tror også det var en kiosk mot gjerdet ned til Rampa hvor de solgte is om sommeren. Er det bare noe jeg tror- eller er det riktig ?
Rett overfor meieriet lå Hommelvik Stasjon. Husker et vakkert brunt hus med en vakker hage med store frukttrær og busker og blomster . Ved siden av lå jernbanekiosken der Petra Olsen jobba og sjefa. Det var mange reisende fra og til Vika – så handelen var bra.
Rett bortenfor lå pakkhuset med Rampa. Husker at Frelsesarmen hadde konsert der – og Dutte Strøm underhold oss ongan no og da.
Bortenfor der, lå alle jernbanehusan – der var det alltid en haug av onga som bodde.
Foran Rampa ble det store juletreet tent. Jeg tente det som nr.2 tror jeg, – husker ikke så mye av det.
Tilgang til fjæra om sommeren gikk over alle sporene – uten bom – Jeg husker den kom opp senere. Takk for at det gikk bra. – Like nedenfor sporene spilt mange karer skotthyll om kvelden.
Så var det Güntergården da; -den brant tidlig i 50 åra. Telefonsentralen , -som ble flytta til doktorgården. Kiosk i kjelleren som Henny Nilsen hadde. Malvik El-verk`s kontorer og Malvik Kommune hadde også kontorer der – og det bodde folk der – men alt gikk heldigvis bra med dem.
Doktorgården – Dr. Evensen – telefonsentralen og skoletannlegen! Jeg hadde noen opplevelser der som gjør at jeg enda gruer meg til å gå til tannlegen.
Rikstad / Brakstadgården /Frydenlund ? Helt borte ved veien til Mostadmarka. Spesiell butikk med varer som hang i kroker fra taket , -for å hindre mus og rotter mon tro? Det var et lite avlukke med skoavdeling til høyre når en kom inn – litt mørkt og litt skummelt inni butikken. Brant også denne gården midt i 50 åran? Ble pølsebod øverst på branntomta. Klara Hallberg eller Per Spets drev den.
Fotograf Aasback – husker alle flotte bildene av folk og det som skjedde i Vika.
Cafe Corner – En brus på deling.
Kiosken til Karen og Hilda – masse glansbilder og papirdukker – og mye gotterier i glasskrukker.
Thoresen bakeri helt borte ved berget – Nydelig kaffebrød – flott butikk –lukta bestandig godt.
Vet dere da hvor mang butikker/ utsalg jeg kom til ? — 32 – hva skai jeg si ? Folk handla og brukte pengene sine lokalt, ellers kunne ikke så mange forskjellige butikker bestå. Nå er det så stille i Vika – i min barndom var det som en bikube. Mye av det jeg var glad i, er borte – vekke – likedan med menneskene.
Men jeg vil takke for at jeg fikk bli født og fikk vokse opp i Hommelvika – det er stedet i mitt hjerte og alle dere har en plass i det. Skål for gamle Vika da.
