Trekk fra det religiøse liv i Hommelvik menighet

Denne artikkelen er hentet i sin helhet ut fra jubileumsheftet som ble utarbeidet av jubileumskomiteen i 1978. Den berører den grunnleggende utviklingen av Hommelvik som et industristed på 1800 tallet. Gjengivelsen er godkjent av Tor Haldberg slik at den kan når dagens lys. Heftet har en ISBN 82-7358-007-5. Artikelen er supplert med bilder fra HHV sit bildearkiv. Tilrettelagt for web av HHV og er av praktiske grunner delt over 6 innlegg med varierte forfattere.


Hommelvik menighet

Det er fortalt at en kvinne, Ingeborg Haset, var veiviser for Hans Nilsen Hauge over skogen fra Malvik markabygd til Mostad­marken da han var der høsten 1799, visstnok på reise til Selbu. Fra da av kan en regne med at det frivillige religiøse liv fikk sin begynnelse her, i, det en i dag kaller Hommelvik menighet.

Fra Jacob Hulaas’ etterlatte papirer kan vi lese at Hans Nilsen Hauge kom til Gammelplassen og holdt oppbyggelsesmøte. Tradisjonen forteller at han skrev følgende ord på østre veggen i stua der: — Se til at du kan leve så – at du hos Gud kan nåde få. — Stua ble revet for ca. 20 år siden, men tømmerstokken med innskriften er tatt vare på. Jacob Hulaas skrev: «Der har vært sagt at det var 3 kvinder som blev vakt ved hans prediken nemlig Mali Roten og Marit Fosslien samt Kari Gammelplassen. Disse 3 kvinder mindes jeg godt, og de var også sande troende til sin dødsdag alle tre, og det sagdes at de var disipler av Hans Nilsen Hauge». Jacob Hulaas sier videre: «Også fra Stjørdal kunde det en og anden gang komme besøk av menn som talte Guds ord ved oppbyggelse, så som den bekjente Tomas Færen og Erik Øfsti som begge var gode talere og kaltes for haugianere. Nils J. Snustadtrø var kanskje den eneste mand i Mostadmarken som tildels holdt oppbyggelse, men der var flere som var troende kristne».

— hedningemisjonen

I 1846 ble det stiftet en forening for hedningemisjonen i Mostad­mark. Det var først og fremst mennene som stod som medlem­mer, men vi tror nok at også kvinnene var med. Om denne Mostadmarkens missionsforening tillater vi oss å gjengi fra rei­sesekretær i NMS Olaf Bostads artikkel i Adresseavisen 2. sept. 1936 i anledning foreningens 90-årsjubileum:

«- Om hvorledes foreningen kom i stand sier den gamle protokoll svært lite, men den første formann var bonde Ole Johnsen Snustad. Han stod som formann i 30 år. Etter ham har følgende vært ledere: Johan I. Snustad, Jacob Hulaas, Martin Sæter, P. Torshaug, A.J. Rolstad, Henrik Snustad og nuværende formann (1936) Rikard Kringhaug. Interessen for misjonen har vært god i Mostadmark fram gjennom årene. Der er neppe et hjem i hele grenden som ikke har hatt åpne dører for misjonen og samling om den. Foreningens 90-årige historie forteller om utholdende troskap, varm sympati og en klar forståelse av misjonens verdensvide oppgave.»

Det kan tilføyes at Rikard Kringhaug døde i 1942. Ingen tok ledelsen etter ham, og foreningen ble lagt ned.

Rikard Kringhaug

Som tiden gikk kom også kvinnene mere med og de dannet sine egne foreninger. Fra en gammel protokoll for «Mostadmarkens kvindeforening» siterer vi — «Aar 1890 den 28. Desem­ber var det første møde i Mostadmarkens Kvindeforening. Da samlet sig nogle kvinder paa Øvre Volden og samtalet om at stifte en forening. Dette vandt alles bidfald. Foreningen ble stif­tet og Inger Volden blev valgt til at bestyre den.» Denne forening har arbeidet trofast i snart 100 år. Nåværende leder er Johanne Venn, (Korntrø).

I Hommelvik kom misjonsarbeidet i gang for alvor i året 1845. Det ble stiftet en forening som fikk navnet «Humlevigens Mis­sionsforening». Den ble konstituert 14. januar 1849. Lærer Anders Sæter ble valgt til formann og ellers i styret var 0. Marken, K. Hommelvik, P. Hallstad og P. Solli. Møtene ble holdt omkring på gårdene i bygda, Hallstad, Hommelvik, Moen, Grøn­berg, Fosslia og Folden.

Møtene begynte og sluttet med sang og bønn. Så leste de dagens tekst og et stykke av Misjonstidene. Somme ganger holdt en av medlemmene en kort tale, andre ganger kunne de ha besøk av tilreisende predikanter. Det religiøse liv i bygda var sterkt. Det var vanlig å holde husandakter om søndagene i de fleste hjem.

Hommelvik indre kvindeforening for Hedningemissionen

I 1880 ble Hommelvik indre kvindeforening for Hedningemis­sionen stiftet. Man har ingen fortegnelse over de første 12 år, men i en gammel kassabok kan man lese at i 1892 ble det sendt kr. 92,- til misjonen. Det var lærerinne Marit Reitan som da ble formann og som begynte å føre protokoll. Hun sto som leder til sin død i 1939, da overtok Sofie Hammerberg. Frk. Hammerberg var en varm misjonskvinne, hun ledet foreningen i 17 år. Etter henne overtok Anna Sparby, og hun sto som leder i 30 år, – inntil foreningen på grunn av sviktende medlemstall ble nedlagt i 1986. De igjenværende medlemmer gikk over til «Yngre misjon».

Hommelvik indre kvindeforening for Hedningemissionen rakk å fylle 100 år før den ble lagt ned. Det var jubileumsfest på Bedehuset 30. mars 1980 med stor oppslutning av leg og lærd. Som misjonsgave fra festen ble det sendt til kretskass. kr. 3.000.
— Ja tidene forandres. —

Hommelvik Indre Kvinneforening i 1930. 1. rekke: Marit Eggen, Jonetta Aasbak, Marit Reitan, Eli Rimol, Ruth Iversen, Pauline Bomberg, Lina Nilsen, Ellen Høiby, Serine Homnnelviktrø, Ellen Eriksen. 2. rekke: Marta 0. Hommelvik, Marta Haugen, Emilie Iversen, Malene Svian, Jørgine Brandslet, Sofie Kvernstad.3. rekke. Beret Wuttudal, Anna Jøsås, Sofie Hammerberg, Marie Muruvik, Lovise Iversen, Anna Nilsen, Marie Martinsen.

Kvindeforeningen for Indremissionen i Hommelvik

ble stiftet 1907. Etter medlemsfortegnelsen ser det ut som det i den første tiden var 34 medlemmer. 1 1917 var medlemstallet redusert til 16. De arbeidet trofast i mange år. Pengene de samlet inn ble sendt til kretskassen for Trøndelag Indremission. For året 1917 kan en lese følgende i protokollen:

— «beslutedes at yde til Lappemissionen et bidrag av kr. 20,- da man i fjor intet bidrog, likeledes besluttedes at yde indremissionsforeningen her på stedet kr. 40,-. En heklekrok utloddes til indtegt for fore­ningen».

11954 gikk denne foreningen over til å arbeide for Bedehusets vedlikehold og oppussing. Nåværende leder er Åse Østeraas.

Hommelvik yngres misjonsforening

Unges misjonsforening ble stiftet 26. nov. 1926. Initiativtakerne var Magne Berg og Sigrid Berg Risan som begge senere ble misjonærer på Madagaskar. Formålet var å få ungdommen interessert i misjonen. De som gikk på søndagsskolen følte seg for store til å gå der når de ble konfirmerte, og det var også, for å beholde disse som medlemmer at foreningen ble til. Den første tida var møtene anlagt som arbeidsmøter med løvsagar­beide for guttene og strikking for jentene. Tingene de laget ble loddet ut på årsfesten. Senere ble møtene mere oppbyggelige med andakt og opplesning fra misjonsblad o.l. Første formann var Sigrid Berg Risan. Senere tok andre sin tøm som ledere. Møter ble holdt rundt om i hjemmene hver 14. dag. Yngres misjon er levende den dag i dag og nåværende leder er Toril Hamran.

Norsk Luthersk Misjonssamband

har også hatt stor virksomhet her i Hommelvik. I følge en gammel «kassabog for Kinamissionen» ble det stiftet en kvinne­forening allerede i 1899. Den gang hadde man ikke så store summer å rutte med. Kollekten på møtene kunne variere mel­lom kr. 0,70 og kr. 1,80. Årsbudsjettet for 1899 lød på:

«Indtegt kr. 50,85. Utgift kr. 14,50».

Et enkelt regnskap, men så hadde jo pengene dengang en helt annen verdi enn i dag. Samme misjon hadde også en mannsforening, den ble stiftet i 1902 av en emissær Lars Johnsen.

Hommelvik Kvinneforening for kinamissjonen. 1. rekke: Beret Høyby, Marit Nesset, Ane Stokbakk, Hanna Bykvist, Jonetta Jakobsen, Josefine Eriksen, Elen Eian, Martha Sandmark, Andrea Sivertsen. 2. rekke: Regine Høyby, Oline Bergkvist, Mat-hilde Slind, Berit Moan, Anna Jøsaaas, Oline Wehn, Ane Løvaas.

J.H. Julien syntes at »også kvindeme burde have adgang til at blive medlemmer». Bare 2 kvinner «våget» seg inn, det var Anna Iversen (Lundberg) og Beret Høyby, men etter et par år ble de strøket og det ble en ren mannsforening. Den første formannen var Johan Sivertsen. En av foreningens formål var «at utbrede Guds Rige i blandt Kinas folk». De holdt vanligvis sine møter på søndagene.

Ungdomsforeningen «Solstreif»

ble stiftet i 1914. Den første leder var Jonetta Melbye. Siden har mange andre kvinner tatt sin tørn som ledere. I 1934, i et fellesmøte for de tre foreninger for Kinamisjonen i Hommelvik – mannsforening, kvinneforening og Solstreif, ble det enstemmig stiftet en «Røddering» med 22 medlemmer. Til formann ble valgt Einar Thoresen sen. De skulle arbeide for å skaffe penger til driften av Rødde ungdomsskole som Kina­misjonen dengang eide. På grunn av sviktende medlemstall ble alle disse foreningene, i midten av 60-årene, slått sammen til en forening og leder ble Arthur Skipnes. Foreningen virker ennå og nåværende leder er Oddrun Tulluan. I 1950 gikk Kinamisjo­nen over til å hete Norsk Luthersk misjonssamband vanligvis kalt Misjonssambandet.

Frelsesarmeen

kom tidlig til Hommelvik. Det skyldes nok mest skog- og tre­lasthandleren Lewis Miller. Han var en personlig venn av Frel­sesarmeens far, William Booth. Miller hadde stor interesse for arbeidet som de gjorde. Allerede i 1892 ble Hommelvik en utpost til Trondheim distrikt, og fikk samme år sitt eget korps. De første møtene ble holdt på Millertomta, der Miller hadde gitt dem lov til å bruke arbeidernes spisebrakke som møtelokale. Friluftsmøtene ble holdt på berget i Hommelvikfjæra, og berget har siden den gang blitt kalt Saligberget. Den gang, som nå, så ikke alle på nymotens påfunn med like stor velvillighet, og korpset måtte innstille i 1898.

I 1918 ble Hommelvik Korps reorganisert og den nye virksom­heten slo ut i full blomst. Det var barne- og ungdomsarbeid, møter og kurser, og ikke å forglemme søndagsskolen, den fikk stor oppslutning. 1 1926 fikk Frelsesarmeen kjøpt sitt eget hus og har siden holdt til i Reidar Jenssensgt. 7. 1 1948 startet de opp med speiderarbeide. Det fikk stor respons og interessen holdt seg levende inntil virksomheten ble lagt ned i slutten av 1960-årene. Siden 1969 har det ikke vært stasjonert fast befal i Hommelvik. Selv om virksomheten i dag ikke kan sammenlig­nes med tidligere tider, er det dog blant enkelte av dagens medlemmer optimisme for fremtiden. De som i dag leder Frel­sesarmeens virksomhet her i Hommelvik er Mari Ann og Henry Røsæg.

Bedehuset i Hommelvik 1976.

Bedehuset

Det første forsamlingslokalet her i Hommelvik var Bedehuset. Det ble innviet i januar 1887, samme år som kirken ble innviet i mai. Misjonsfolket fikk bygslet tomt av Karlslyst. Siden fikk de kjøpt hovedlåna på Moen gård. Den ble flyttet og satt opp på bedehustomta. Byggingen kom i gang allerede i 1885. Det første styret var: A. Grønberg, J. Solli, J. Morseth, Per Sjøvold og Ole Hommelvik. Bedehuset ble meget ofte brukt og var en kulturfaktor i bygda. Misjonsforeningene hadde sine møter der, like så søndagsskolen, men også andre lag og foreninger leide hus som f.eks. Losje Hommelviks Lykke, Hommelvik avholds­forening, Frelsesarmeen o.a. I flere perioder har det vært brukt som skolelokale. Særlig under okkupasjonsårene var det stor aktivitet der, med både skole og møter. Bedehuset har også vært brukt som interimskirke når kirken har vært under repara­sjon og oppussing. I 1942 ble imidlertid også Bedehuset rekvi­rert av tyskerne, men møtene og foreningsvirksomheten ble holdt rundt om i hjemmene. Særlig hadde familien Berg på Veisletten, Nessvegen, åpent hus for all kristelig virksomhet. Bedehuset har ved flere anledninger vært pusset opp og restau­rert. Til 100-årsjubileet stod det nyoppusset frem og feiringen ble et verdig og stilfullt jubileum. I dag er Bedehuset nesten like levende som i gamle dager. Siste skudd på stammen er en barneparkering som leier lokaler der. Dessuten er det kommet unge mennesker til stedet som har lyst og interesse for den religiøse aktivitet i og omkring Bedehuset. Det er i dag Hom­melvik indremisjon som eier både hus og tomt. Formann for styret og indremisjonen er Olav L. Hove.

Bakken skolekrets

I 1912 ble det bygget et bedehus i Bakken skolekrets av folket i grenda. Misjonsinteressen var stor og bedehuset ble i mange år flittig brukt. Her var det i sin tid en kvinneforening for Hednin­gemisjonen og en for Finnemisjonen, samt Regnbuens pike­forening. Sistnevnte ble i mange år ledet av Oline Folden Bos­tad. De arbeidet for Norsk Misjonsselskap.

For 50-60 år siden var så og si alle husmødrene i grenda med­lemmer i Bakken indremisjons kvinneforening for NMS, og de arbeidet godt. Men etter som medlemmene ble eldre og gikk bort, og ingen nye kom til, ble foreningen lagt ned i 1976.

Bedehuset som var blitt i dårlig stand ble besluttet revet i 1982. Tomten ble solgt til Malvik kommune og pengene gitt til Trøn­delag Indremisjonskrets.

Søndagsskolen

Allerede i 1888 ble det gjort forsøk med søndagsskole i Hom­melvik. Det var frøknene Erichsen og Eide, herr Wæhre og fru Warloe som gjorde dette. Skolen holdt til på Bedehuset og var i gang antagelig i 1 år. Siden forsøkte en menighetsdiakonisse, Olava Kristensen, og samle barna når hun hadde anledning, men organisert virksomhet ble det først i 1908. På tittelbladet i protokollen for søndagsskolen kan man lese følgende: «Hom­melvikens søndagsskole begyndte sin virksomhed den 17. oktober 1908. Lærerpersonalet var Johan Sivertsen, Kristian Næsset, Ole Sandmark, Karl Tallaksen, Laurits Melbye, Karen Sollihaug, Josefine Larsen, Anna Aasberg. Barneantallet ca. 100 – høiest.» Hvor lenge denne søndagsskolen holdt på vet man ikke, men den ble reorganisert i 1922. Da ble Arne Lang­dahl valgt som formann og sekretær var Astrid Hestnes.

Gudstjeneste i Bakken bedehus i 1980

Søndag 12. mars 1922 møtte 51 barn og 6 lærere på Bedehuset, og innen utgangen av skoleåret som sluttet 18. juni s.å. var det innmeldt 143 barn. Av protokollen kan man se at barna møtte tallrike fram. Den første tiden vekslet det mellom 60 – 90 barn 6 – 8 lærere. Slik holdt søndagsskolen seg levende med stor opp­slutning helt til i slutten av 1930-årene, siden ble interessen mindre. Etter siste krig og tiden utover kunne barnetallet variere fra 3 til 30. Blant lederne kan nevnes Ole Sandmark, Oskar Berg, Rolf Hofstad m. flere. Oskar Berg var leder i mange år og søndagsskolen holdt det gående til langt inn i 1960-årene da den ble lagt ned for en tid. Men unge mennesker har tatt den opp igjen og i dag leder Lars Hamran en søndagsskole på Bedehuset. Også på Grønberg er det en klasse, der er det familien Olav L. Hove som har åpnet sin heim for barna. Også på andre kanter av bygda har det vært prøvd med søn­dagsskole mer eller mindre. Både i Bakken og i Mostadmark har man hatt klasser. Man må heller ikke glemme Frelsesar­meen med sin søndagsskole og den store oppslutningen den hadde i sin tid. I Muruvik tok Johan Iversen sammen med Marie Muruvik initiativet til en søndagsskole i 1946. Iversen ledet sko­len til sin død i 1961. Siden ledet Ingrid Arntzen sammen med Anna Sparby søndagsskolen inntil skolen ble lagt ned på slut­ten av 1960-årene.

Den Norske Sjømannsmisjon

har også sin forening her. I 1981 feiret de sitt 90-årsjubileum. Det er få opptegnelser fra den første tiden, men i regnskapet for «Trondhjems Kreds» fra 1892 står følgende:

«Hommelvig Afd. Strinden ved frk. G. Erichsen kr. 43,63.»

I beretningen fra «Trondhjems Kreds» står nevnt at kretsen dette året har fått

«et betydelig forøget Antal Afdelinger, idet sådanne, væsentlig ved Pastor Hansteens Virksomhed som Emissær, er oprettede i Hommelvik, Værnes …»

osv. Videre at den nye avdelingen i Hommelvik ikke hadde sendt egen melding for siste år, altså 1891. Den første formann var visstnok Elise Jenssen, Haldstad. Det ser ut som om foreningen ble reorganisert i 1893 etter et besøk av en pastor Sigvald Skavlan som hadde holdt et møte her for å vekke interesse for saken. Det var fru WeMn som sammen med noen andre kvinner tok opptakten og dannet en forening, som siden har arbeidet uavbrutt frem til i dag. Opp gjennom årene har medlemmene holdt basarer og kurvfester, utlodninger og julemesser, og ellers samlet penger til Sjø­mannsmisjonen. De har hvert år i lang tid sendt julepakker til norske sjøfolk i fremmede havner. Foreningens leder er i dag Greta G. Kristiansen.

Hommelvik Sykepleieforening

ble stiftet i året 1909. Den skulle samle penger for å lønne en menighetssøster som kunne hjelpe i hjemmene ved sykdom og lign. Her var mye tuberkulose på den tid og folk manglet også informasjon om hygiene og stell av syke. Bl.a. var Johanne Berg Bjørgum menighetssøster her i mange år. Men etter hvert tok det offentlige mere og mere over, og sykepl.for­eningen ble lagt ned i 1979. Foreningen satt inne med en del penger, ca. kr. 70.000,- som de da ga bort til veldedige formål her på stedet.

Misjonærer fra Hommelvik menighet

Hommelvik har den glede og ære å ha sendt ut til misjons­marken 4 misjonærer. Misjonsprest Magne Berg, født 1898, reiste ut i 1928 for Det Norske Misjonsselskap (NMS). Han hadde sitt arbeide på Madagaskar. Avbrutt av 2 korte perioder hjemme var han ute til 1951. Siden hadde han prestetjeneste i den norske kirke i Hjelmeland, men ble syk og måtte slutte i tjenesten. Han døde i Stavanger i 1967.

Magne Berg’s søster, Sigrid Marie – født 1906, var utdannet sykepleier og reiste i 1937 sammen med sin mann, misjon­sprest Bjarne Risan, til Madagaskar. Etter meget kort tid døde Risan av malaria og ligger gravlagt der ute. Sigrid fortsatte med arbeidet i Antsirabe til hun kom hjem i 1946. Her hjemme arbeidet hun også for NMS inntil hun igjen ble kalt ut i 1958, da også til Madagaskar. Hun kom hjem for godt i 1963 og gikk inn i reisevirksomheten for NMS. Sigrid Risan døde i desember 1986 og ligger gravlagt på Hommelvik kirkegård.

Sigrid Berg Risan

Finn Evensen, født 1941, og hans kone Kad Jørgensen fra Trondheim, reiste ut i 1968, først til England for språkstudier og siden til Tanzania hvor han arbeidet for NMS som lærer på en høyere skole i Arusha. De var ute i 3 år og kom hjem i 1972. Her hjemme tok Evensen hovedfag i kristendomskunnskap og ble igjen kalt ut i 1975. Etter språkstudier i Frankrike reiste Evensen med sin familie til Madagaskar, hvor han arbeidet til 1979 da de kom hjem for godt. Siden har Finn Evensen arbeidet som lektor ved Levanger Videregående skole. Hans kone, som er sykepleier; arbeider delvis ved Innherred sykehus i Levanger. Kari og Finn Evensen har 5 barn hvorav de to eldste er født i Tanzania, tvillingene og den yngste er født i Norge.

Helge Rykkvin, født 1945, cand. theol. m/praktikum fra Menighetsfakultetet, reiste i 1974 til Bangladesh. Sammen med sin kone, Inger-Johanne Hansen fra Oslo, gikk han først et år på en katolsk språkskole for å lære bengali, som er det mest brukte språket i det området hvor de arbeider. Misjonsprest Rykkvin er utsendt av Santalmisjonen og han har hele tiden arbeidet på Sylhet-feltet i det nordøstlige Bangladesh. I sitt evangeliseringsarbeide er han i sær opptatt med arbeid blant hinduer i tehagene. Hans kone, som er utdannet arbeidstera­peut, deltar også i misjonsarbeidet. I 1986 reiste de ut til sin 3. periode. Inger-Johanne og Helge Rykkvin har 3 sønner som alle er født i Norge.

Hommelvik kirkeforening

kom i gang etter et ønske fra menigheten om å restaurere og pusse opp kirken. Man hadde små midler den gang, og mente at en forening kunne samle inn frivillige gaver, og å øke interes­sen for kirken og dens arbeide. Ved et møte på Hommelvik bedehus 11. mars 1937 ble så Hommelvik kirkeforening stiftet. Man besluttet at styret skulle bestå av 3 kvinner og 3 menn, hvorav helst 1 medlem fra Bakken skolekrets og 1 medlem fra Sneisen. Årskontingenten ble satt til kr. 1,- pr. pers. Ved styre­møte ble Astrid Saxevik valgt som formann, viseformann ble Knut Kallset og kasserer Signe Jenssen. Man fikk arkitekt Tver­dahl til å utarbeide en plan for en forbedring av kirkens interiør. I anledning kirkens 50-års jubileum ble det sendt brev om bidrag til forskjønnelse av kirken til industri og annen virksomhet i Hommelvik, Steindens Sparebank og Malvik kommune. Likele­des ble det også sendt brev til daværende statsminister Johan Nygaardsvold. Som en kuriositet tillater vi oss og gjengi både brevet som ble sendt og svaret foreningen fikk:

«Herr statsminister Johan Nygaardsvold, Oslo.

Der er fornylig her på stedet stiftet en «Hommelvik Kirkefor­ening». Dens formål er, sammen med menighetsrådet, å ta arbeide op for en meget nødvendig restaurering av Hommelvik kirkes interiør. Foreningens medlemmer betaler i kontingent kr. 1,- pr. år. Det vilde være oss en ære og en glede om De med Deres husstand vilde tegne Dere som medlemmer.

Den 25de mai dette år feirer kirken 50-års jubileum. I den anledning blir der holdt en vespergudstjeneste i kirken med innsamling til denne sak.

Hvis Statsministeren kunde ønske å yde et bidrag vilde forenin­gen være meget takknemlig.

Ærbødigst

Hommelvik Kirkeforening

Astrid Saxevik, formann.»

«Fru Astrid Saxevik, Hommelvik.

Deres skrivelse av 18. ds. har jeg mottatt og skal i den anled­ning få lov å bemerke følgende: Jeg er glad for at man i Hom­melvik har tatt op arbeidet for en restaurering av Hommelvik kirkes interiør. Særdeles skulde det glede mig om man vilde vasket av den fæle farven man har smurt på veggene innven­dig. Noget så smakløst, noe så gledesløst og trist trodde jeg ikke man kunde ha funnet på. Jeg har vært medlem av så mange foreninger, så jeg tror ikke jeg vil gå inn i flere nu. Derimot vil jeg gjerne få lov å bidra litt til fremme av det formål den arbeider for. Jeg ber Dem derfor motta vedlagte kr. 50,-som et sådant bidrag.

Oslo, den 31. mai 1937

Deres ærbødige Johan Nygaardsvold.»

Kirkens 50-års-dag

Astrid Saxevik skrev utførlige referater fra møter og styremøter. Fra kirkens 50-års jubileum 25. mai 1937 skriver hun: — «Der ble holdt en stemningsfull vespergudstjeneste ved kirkens prest, Rostad og pastor Pharo ved Vår Frue Kirke, Trondheim. Hele kirken var pyntet med blomster. Alteret med roser, koret med liljer og roser, prekestolen innekledd med epleblomster og ellers syren og løv i alle vinduer og overalt hvor blomster kunne anbringes. — byggmester Günther, som fremdeles bor i Hommelvik har rundet de 80 år, men var allikevel å se på første benk i kirken på denne høitidsdag. — pastor Pharo og skolens pikekor hadde vekselsang av betagende virkning. Småpikene var plassert på galleri. De var lyskledte og holdt hver sin syr&i­bukett i hånden, et vakkert syn. — Ved ofringen var det en strøm av giverglade mennesker i den fullsatte kirken. Der inn-kom kr. 312,81

Hommelvik kirkeforening arbeidet ivrig og effektivt med å samle inn penger. Det ble også dannet en kvinneforening som skulle arbeide parallelt med hovedforeninga. Den første leder ble Svanhild Packer. Slik gikk tiden frem til 1940. Da ble det av foreningens penger bevilget til både sanitetsmateriell, Finn­landshjelpen og sykestuen. 26. juni s.å. arrangerte kirkefor­eningen en aftensang i Hommelvik kirke ved sokneprest Rostad. «Høitideligheten var til minne om Gunnar Skjønsby som falt i slaget ved Gratangen i april måned. Samtidig en takkens høi­tid for våre kjære soldater som fikk komme friske tilbake». På grunn av omstendighetene ble det lite gjort i foreningen under okkupasjonsårene. I 1950 gjennomgikk kirken en større restau­rering og både hovedfor. og kvinnefor. skaffet tilveie mange ting.

Kirkeforeningen bevilget fri kirkeskyss fra Mostadmark til Hommelvik i flere år, men på grunn av manglende interesse faldt ordningen bort. Hommelvik kirkeforening har holdt seg levende og livskraftig. Mange kvinner og menn har tatt sin tørn som ledere både i hovedforening og kvinneforening. Leder i dag er Oddrun Tulluan. Toril Hamran er kasserer og Elisabeth Brenne styremedlem. Av protokollen for kirkeforeningen kan man se at «Hommelvik Dameforening i Trondheim med sin leder Margot Bykvist Svendsen også arbeider for kirken her på stedet. De har i det forløbne år (1937) foreret kirken en døpe­font og en lysekrone. Døpefonten er arbeidet av Oskar Berg, Hommelvik, etter tegning av arkitekt Tverdahl.»

Ole Høiholt skrev en prolog til Hommelvik kirkes 50-års jubi­leum. Det var en hilsen fra «Dameforeningen» i Trondheim. Vi tillater oss å gjengi siste vers av denne:

Der livets pulsslag banker

skal kirken høireist stå,

den er en skatt, en helligdom,

en kostbar arv å verne om.

Og DET den er for oss

det skal den også være

for de som kommer efter.

En kirke hvit med tendte alterlys

er beste arv til våre barn,

når vi skal gå. —

Gudrun Kvam

Til toppen