Litt om navnebruk i gamle dager og to gamle julebrev

Gjengitt fra årboka 2003 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Del 1

Del 2 Årboka 2005
AV Joar Tapper Brobak

Under opprydding på småbruket Vollan etter min onkel, Steinar Tappers død i desember 1999, har vi funnet en god del gamle slektsbrev. I et antall av rundt 200 gir de et sterkt bilde av tida og familielivet. Kanskje kan noe av dette ha interesse ut over etterkommer-nes rekker.

— Marit Kvegjerdsvoll

Jeg drister meg derfor til å gjengi to gamle julebrev som begge er mer enn 100 år gamle. Det er to brev min oldemor Marit Kvegjerdsvoll skrev til sønnen Sigurd som bodde i Kristiania i perioden 1898-1902, dvs. Innledningsvis skal vi også se litt på den spesielle navnebruken i søskenflokken til min bestefar, noe som var typisk for Norge på 1800-tallet.

— husmannsplassene på Vollan

Mine oldeforeldre Sivert og Marit Kvegjerdsvoll levde som bygselsfolk på en av husmannsplassene på Vollan i perioden fra de bygsla i 1865 til Sivert døde i 1918 og Marit i 1921. Sivert var sønnesønn av den første kjente mann med Tappernavnet, svenske Ole Olsen Tapper som rundt 1800 dukket opp i Jonsvannstraktene fra historiens mørke og ble gift med Ingeborg Arntsdatter fra Valset ved Litivatnet.

— fra Fjølstadtrøa

Svenske Ole Tapper var tømmermann som sin sønn Ole og sønnesønnen Sivert Olsen Tapper, født 1842, som ble gift med Marit Hansdatter fra Fjølstadtrøa.Marits foreldre var Hans Larsen Roten/Svedal og hustru Serina Arntsdatter Fjølstad, født 1809. De bygsla Fjølstadtrøa i 1851 og hadde fire døtre. Tvillingene Bolette og Marit ble født i 1848.

— Marit og Sivert Vollan

Gjennom sin far nedstammer denne min oldemor Marit fra dikterpresten Petter Dass. Marit var en bestemt kvinne og da hun ikke likte Tappernavnet tok hun og mannen Sivert navn etter plassen de bosatte seg på, nemlig Kvegjerdsvoll. Men fra ca. 1905 tok de i bruk kortformen Vollan som etternavn. Sivert var i lange perioder borte fra heimen heile uka på arbeid som tømmermann, mens Marit tok hand om den vesle husmannsplassen og den etter hvert store ungeflokken.

— seks gutter og tre døtre

Sivert og Marit fikk i alt ni barn, seks gutter og tre døtre. Videre går det fram av gammel korrespondanse at de også har hatt en pleiedatter, Ragna, som utvandret til USA og ble gift med Ed Inch og bosatt i Fresno, California. De hadde ei datter, Alfa og Ragna døde rundt 1935. Siverts søster Ingeborg, født 1850, var den første i familien som utvandret til USA og der ble hun gift med Peder Henriksen fra Selbu. Sivert og Marit hadde tre døtre; Martha (1883), Anna (1887) og Serina (1892).

— brukte alle etternavnet Vollan

De tre søstrene forble ugifte og brukte alle etternavnet Vollan som voksne, etter plassen de vokste opp på. De tre eldste av sønnene flyttet tidlig til Trondheim for å få seg arbeid og stiftet familie der. Disse tre; Ole (1873), Hans (1974) og Sivert (1876) tok etternavnet Sivertsen, etter farens fornavn. Sønnen Sigurd (1880) tok tidlig (før 1897) Voldberg som etternavn, etter navnet på en liten bergknaus i utmarka like øst for husmannsplassen Kvegjerdsvoll. Den yngre broren Andreas(1885) tok også navnet Voldberg.

— utvandret seinere til USA

Begge brødrene som tok Voldberg i bruk som etternavn, utvandret seinere til USA, i henholdsvis 1902 (Sigurd) og 1907 (Andreas/ Andrew). Første stopp for begge utvandrerne var hos tante Ingeborg Henriksen i Minneapolis før onkel Henriksen skaffet dem arbeid i tømmerskogen i området rundt Glen Flora, vest i Wisconsin, hvor de etter hvert kjøpte jord og ryddet seg farmer. Den siste av sønnene, min bestefar, Johan (1878), brukte først navnet Johan Sivertsen Vollan, men tok i bruk Tapper som etternavn, som sin farfar, ca. 1904. Dette året kjøpte han av Ole Kvegjerdet både husmannsplassen og en større tilgrensende del av Kvegjerdet(24/1), som etter hvert ble til småbruket Vollan (gnr. 24/2). Ole Estensen Kvegjerdet, var født Eggan i Orkdal.

— kameratflokk av utvandrede Malvikinger

En av hans sønner, Edvard (1884) utvandret også til USA og tok der navnet Edvard Eggan Sammen med bl.a. Voldberg-brødrene utgjorde han en stor kameratflokk av utvandrede Malvikinger som holdt god kontakt gjennom hele livet i sitt nye hjemland. Som vi nå har sett endte Sivert og Marits ni barn opp med hele fire forskjellige etternavn. Slike navnebruk har satt gråe hår i hodet på mange slektsforskere!

— drar med hurtigruta

Men nå må vi ikke glemme julebrevene. Sigurd Voldberg finner vi som elev på Amtskolen på Støren i 1897/98 før han våren 1898, drar med hurtigruta kysten rundt til Kristiania og søker arbeid der. I hovedstaden arbeidet han i 4 år som lagerbetjent hos Sunde & Co, men bestemte seg for å søke en bedre framtid i USA. Sommeren 1902 reiste han heim og var der et par korte uker før han i september utvandret. Med seg heim hadde han alle de brev han hadde fått fra foreldre og søsken i perioden 1897-1902 da han bodde på Støren/i Kristiania.

— lagret i barndomsheimen

Etter å ha ligget lagret i barndomsheimen i en hundreårsperiode er de nå kommet for en dag! Blant brevene er to julebrev hans mor Marit skrev til ham. Det første er fra jula 1898, den første han ikke feiret heime. Det går tydelig fram av dette at moren nok savnet den nære kontaktet med sønnen Sigurd sterkt:

Kvegjerdsvold den 15-12-98

Kjære søn!
Jeg maa nu tage mig til at skrive nogle ord til dig og bede dig om du vil være saa snil og komme hjem til Jul. De har da været vant til at være hjem allesamen saa maa du ogsaa komme nu.
Jeg maa sige at det har været tungt mange gange siden du reiste, nu maa du fortelle mig hvorledes du lever. Det er saa lenge siden vi har haft noget brev ifra dig saa naar du nu endelig skriver og forteller os om du kommer hjem til jul. Skriv og fortell enten du kommer eller ei.
Jeg maa da sige det har været tungt mangen gang for mig og grædt mange tårer også over dig, at skilles fra sin søn det er tungt for en moder det kan du tænke dig. Da hun har havft sine børn paa sine knæer helt siden dem kommer til verden og da de bliver voksen reiser de bort og faar ikke snakke med dem. Det er tungt det og derfor vil jeg du skal komme hid. Det kan da være arbeide at faa for dig ogsaa her i Trondhejm.

Det er da mangen slaks arbeide der. Wil du slettes ikke komme hid saa maa du nu endelig skrive og sende mig et fotografi saa jeg har af dig. Jeg skal hilse dig ifra hun Serina og at du skal komme hjem. Nogen særdeles nyheter har jeg ikke at skrive om end at han Georg Wollan har flyttet ifra der han er opi Waseljmoan. Beret Marta er saa gal paa os, det er rent overlag, hun tror nu det er vi som har gjort at han har reist. Det var da dem i Stokdalen som gjorde det at Marie og Borghild reiste sagde hun og nu er det vi som faar skylden.

Nu gaar dem imellom sig baade sent og tidlig paa Wollan og Waselitrøen. Du maa så komme hid nu for du maa huse paa at du har klæder hjem og alt du har og jeg har da hafvt saadan lyst til at snakket med dig. Vær saa snild. Jeg har da mangt jeg skulde skrevet om men det bliver ikke mer denne gang. Skriv og fortell om hvorledes det er med dig.
Fra Marith Kvegjerdsvold
En flittig hilsen fra oss alle til dig. Sigurd Woldberg
Skriv snart Lev vel
Glædelig jul Ønsker vi dig.

Så hopper vi to år fram i tid og ser at faren Sivert skrev et langt brev til Sigurd 5. desember og moren

Marit et kortere brev den 15. desember 1900:

Kjære søn
Jeg skal nu skrive til dig og fortælle dig at jeg sender en underbugse og et par strømper.
Jeg trodde nu at du kom jem i julen og hentet dine strømper og underbukse. Nu vil jeg spørge dig om naar du tenker at komme hjem- eller om du kommer nogen tur i paaskhelgen naar det ikke bliver i julen. Jeg har nu ventet saa, utrulig paa at du skulde komme hjem for jeg har haft saa meget at tale med dig om.
Jeg vil nu spørge dig om du holder paa med same arbeidet og om du er paa same rom.
Jeg vil nu ønske dig en glædelig Jul og et godt nytaar.

Marit Kvegjerdsvold
Skriv snart tilbake saa vi kan faa høre om det er framkommen alt. En flittig hilsen i fra os alle.