Historielaget Hommelviks Venner.
Historiske aner i Hommelvik
For de som husker tilbake til 50- og 60 åra så var Dutte en meget kjent person i Vika. Han søkte ikke velstand og trygge sosiale rammer. Han ville leve et fritt liv uten innblanding fra øvrigheta. Han ville være en fri mann uten for mange forpliktelser.
«Kjæm du ut»? Sånn begynte ofte en dag i det lille samfunnet som gikk under navnet Jernbanegårdan i sentrum av Hommelvik, slik jeg husker det. Det var alltid unger til stede, ingen hadde ringeklokke, så det var å stille seg utenfor døra og rope navnet. Som regel kom det ut flere, og leiken var i gang.
Etter det hun selv fortalte, var hun på vei til ei tante i Elverum. Hun hadde fått overnatte på gården Nesvollen i Rugeldalen, men morgenen etter, like etter hun hadde fortsatt på turen, fødte hun et barn i et sommerfjøs der i Rugeldalen. Vi fikk ikke vite noe om hvordan det seinere gikk med de to.
Det æ no ska fortæl om haurt æ først gongen for om lag 70 år sea. Det haindle om Blåhåmmårn og Svartnæsset. De to bergan va ein gong ein prins og ei prinsæss. Dæm vart kailt for Blåhåmmår-prinsen og Svartnæss-prinsæssa. Hain på Blåhåmmårn va sønn te Stavsjøfjell-kongen, og hu på Svartnæsset va dattera te Hommelvikhøgd-kongen
Den 10. februar kom en skøyte fra Shetland til Nord-Dyrøy på Frøya. Ombord var Odd Sørli og Artur Fevik. De ble godt mottatt av Artur Feviks onkel Lars Johansen, som forøvrig også var min mors onkel. Karene skulle organisere grupper for våpenopplæring i Trøndelag og hadde flere «prøvesett» med seg, stenguns, pistoler. Ammunisjon og sprengstoff
John Myhre ble født i 1891 og vokste opp i Skolesletten ø, nå kalt J. Nygaardsvoldsgt. 1B. Han ble gift med Thea (Mathea) Undhjem fra Isfjorden. I 1926 bygde de seg hus i Millers veg nr. 20. Her hadde de en stor hage og uthus med sommerbolig.
I gamle dager ble det sagt at ei jente kom i «uløkka» hvis hun ble med barn uten å være gift. Ei ulykke kommer sjelden alene sier ordtaket som ofte er brukt og har i seg en helgardert sannhet. Slik måtte det være for jenta som denne historia handler om. Hendelsen er gjengitt i avisa «Fjell-ljom» 18. november 1895.
Det var høsten 1951. Gjertrud Thoresen og Amanda Tronsaunet kom ned fra Tydal en søndagskveld. Dagen etter skulle de ut for å plukke tyttebær sammen med kona Kjellrun. Gjertrud og Ernst Thoresen bodde i Tydal på denne tiden. Ernst var baker i bygda
Jula begynte allerede om våren hos oss. Da kom det en kommisjonær fra Selbu kjørende til Fossagårdene for å hente ull. Hele sekker med ull fikk han med seg, og disse ble fraktet til Steinkjer Ullvarefabrikk for videre bearbeiding.
Ola Moe gikk bort på slutten av 1980-tallet. Med ham døde også en mesterlig ord-ekvilibrist. Olas ord og vendinger døde ikke med ham, men lever i beste velgående
