Hommelvikdialekt

Gjengitt fra Årboka 2015 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Bruk av dialekt
Av Bjørn Jensen og Solveig Holberg Dahl
Bjørn Jensen gir innledningsvis et kort riss av språkutvikling generelt, og hva som synes å bli skjebnen til våre dialekter. Deretter gir Solveig H Dahl eksempler på hommelvikdialekta som Historielaget Hommelviks venner forsøker å ta vare på. De er i gang med å samle inn og katalogisere ord og uttrykk som er typiske for Hommelvik-området

Hommelvikdialekt

Av Solveig Holberg Dahl

Solveig Dahl har gitt oss eksempler på Hommelvik-dialekten, slike ord og uttrykk som dialektutvalget har samlet inn:

Sagn eiller æventyr, kæm veit?

I aillfaill et prov på kålles dialækta vårres e her inni Vika. Eiller rættar sagt, sånn som hu ha virri opp te no.

Det æ no ska fortæl om haurt æ først gongen for om lag 70 år sea. Det haindle om Blåhåmmårn og Svartnæsset. De to bergan va ein gong ein prins og ei prinsæss. Dæm vart kailt for Blåhåmmår-prinsen og Svartnæss-prinsæssa. Hain på Blåhåmmårn va sønn te Stavsjøfjell-kongen, og hu på Svartnæsset va dattera te Hommelvikhøgd-kongen. De to kongan va oførlekt, og dæm nækta avkommet å ha nåkkå som heilst med kvarainner å gjørrå. Men de to ungdomman dæm låg no der på kvar si sid tå bukta og såg over te kvarainner, og det va itj te å oinngå at dæm fekk et uhorvele godt auge te kvarainner. Men å træffas, nei, det va itj så heilt ænkelt.

Bære sjå du, kor mytji ..

Derre la gamlingan inni Vika merke te så klart, og dæm la i fellesskap ein kløktig plan. På avtalt tidspunkt byjnt Høyby-kongen og Trongdals-kongen og Hæsthus-kongen å ruggel og rest på sæ, og likar gjekk det itj te einn at det rausa saind og jord og grus og leire fra Vika og utover i bukta. Da gjekk det rætt og slætt an å kom sæ tørskodd over te kvarainner, og det gjol dæm, prinsen og prinsæssa. Det vart et hæftig og heitt møte. Resultatet vart ei raus tå småstein. Bære sjå du, kor mytji både små og store kuppelsteina det ligg ætti dæm, både uti Rotafjæra og nerri fjæra langs med Litjmo´n.

— vart dugele skamfert nea´te

Det som te slutt tok knækken på Blåhåmmår-prinsen og Svartnæss-prinsæssa, det va rallaran som sprængt sæ gjennom bærgan for å få lagt jernbanen langs med sjø´n sist på attenhoinnertalet. Både prinsen og prinsæssa vart dugele skamfert nea´te dein gongen. Så rættele gæli gjekk det at dæm vart ailldeles forsteina, og sea ha både Blåhåmmårn og Svartnæsse liggi der dørganes still på kvar si sid tå bukta.

Blåhåmmårn ligg dørganes still.
(Tegning: Borghild Melvold Antonsen)

Såson e det med dein saken.

Til slutt noen eksempel på dialektord som en, i alle fall tidligere, ofte kunne høre i Hommelvika:

gjesvint                                   snar i snuinga – sprek
karravolin                               kry – karslig   
loppijfingra                             valen – loppenfingret
å bli me sæ                             stum – forferdet
å slatter                                  å sludde –mellomting mellom snø og regn
glarhålk                                  blankis – speilholke   
piksigom                                 tyggegummi
å saumfårrå nåkkå                 å undersøke grundig
å høtt åt nå´n                         å true noen
ei snipsild                               ei sjofel – ekkel jente
ei bomsideis                           ei god og rund – fyldig dame
spjåkåt                                   jålete – i overkant stivpyntet
å fråggå                                 å spørre
ut å laup                                ut å reke
å fåttå ti                                 å ta fyr
vårrå stortøkt                         være kry – stor på det
 surpæt                                  sur – grinete (kvinnfolk)
grinlaup                                 sutrete – muggen kar
vaverdaill                               urolig – rastløs(kar)
ofainnslig                               uhåndterlig
vårrå dussemang                   være trist – nedstemt
å rysj i kropp                          å kulse – gyse
å jangel                                 å små-erte, spøke
å vårrå sainndru                    å være ærlig
i dag e det skur-om-te           i dag er det bygevær
spissbur                                 skøyer
kusrygga kaill                        krokrygget kal
å kårrå te sæ nåkkå               å kare – grafse – til seg noe
å vårrå kjåttinj                       å være kilen