AV ODD BJØRKLI
Gjengitt fra Årboka 2022 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Det startet med at Bjørn Venn, en mosting som allerede på 1970-tallet flyttet til sørvestlandet, og nå bor i Sola ved Stavanger, googlet med «Mostad-mark» som søkeord på den store webben. Et treff han fikk, dreide seg om pasienter som hadde vært innlagt på lepra-hospitalet på Reitgjerdet i Trondheim på 1800-tallet. Der fantes fire navn med oppgitt hjemstedsadresse i Mostadmark. Bjørn sendte meg det han fant, med formodning om at dette kanskje var av interesse for Historielaget Mostadmark Jernverks Venner.
— «Covid 19»
Dette var selvfølgelig interessant, ikke minst for årboka vår. Vi var da midt i en pandemi, som på verdensbasis blir kalt «Covid 19», og lepra var nok også en sykdom som ville ha fått betegnelsen pandemi. Lepra, eller spedalskhet, som den ble kalt i dagligtale, var/er en bakterieinfeksjon som man finner beskrevet allerede i de eldste skriftlige dokumenter som finnes i verden, og den ble et verdensomspennende traume helt til først på 1900-tallet. I dag betraktes lepra for å være utryddet i størstedelen av verden, men det er fortsatt noen områder, der man har sporadiske smittetilfelle.
— Det første hospitalet i Norge
I Norge virker det som at lepra var mest utbredt på Vestlandet. Dette mener man skyltes omfattende samkvem med utlendinger og i forbindelse med vikingtokter og handelsvirksomhet i Hansa-forbundet. Det første hospitalet i Norge vi sikkert vet eksisterte og ble opprettet for leprasyke var St. Jørgens hospital i Bergen som ble opprettet i tiden mellom 1350 og 1400. Sykehuset var i drift frem til 1946 da de to siste pasientene døde. De viktigste hospitalene som ble bygget i Norge var Pleiestiftelse No. 1 og Lungegaardshospitalet i Bergen, Reknes pleiestiftelse for spedalske i Molde og Reitgjerdet pleiestiftelse i Trondheim, som var det siste statlige hospitalet som ble tatt i bruk i 1861.
— infiserte kroppsdeler
Sykdommen arter seg på det viset at hud og vev på infiserte kroppsdeler fikk kuler og knuter. Etter hvert gikk disse kroppsdelene helt eller delvis i oppløsning og i mange tilfelle løsnet de helt fra kroppen. Sykdommen smitter ved berøring, og derfor ble de som fikk sykdommen i eldre tider fullstendig utstøtt fra sine familier og fra samfunnet i sin helhet. De skadene sykdommen forårsaket var ofte meget lett synlige, og lett identifiserbare, så vi kan bare se for oss hvilke tragedier dette forårsaket. Lepra var langt fra eneste sykdommen som utviklet seg til pandemier i tidligere tider. Både andre bakterielle sykdommer, og også virusbaserte, medførte enorme lidelser, og uhyggelige antall døde.
— «Svaredauen»
Vi har alle et forhold til pestpandemien som fikk navnet «Svaredauen», som herjet på midten av 1300-tallet, og tok livet av millioner av mennesker. I Norge mener man at omtrent en tredjedel av befolkningen bukket under for denne pestepidemien i perioden 1349-1351. Andre sykdommer som opptrådte som pandemier med store utbrudd i Norge før 1900, var kopper, tuberkulose, kolera, dysenteri og poliomelytt.
— Gerhard Henrik Armauer Hansen
De fire med hjemsted Mostadmark, som Bjørn fant journaler for, var innlagt på Reitgjerdet på 1860-tallet. Dette er før den norske legen Gerhard Henrik Armauer Hansen i 1873 klarte å identifisere leprabakterien (Mycobacterium leprae), og etterhvert fikk utarbeidet en lov som skulle forhindre smittespredning og dessuten skulle sørge for at disse pasientene fikk en verdig behandling. I dag finnes effektiv antibiotika mot lepra. De fire mostingene var et søskenpar oppvokst på Snustad Nedre, samt ei mor og hennes sønn fra bruket Rolstadåsen ved Litlfoldsjøen. Journalene var skrevet med sirlig og akademisk håndskrift, så jeg måtte få hjelp av Gisle Rø med å få de transkribert.
Gerhard Henrik Armauer Hansen 1841-1912
klarte å identifisere leprabakterien
— pasientprotokoller
Et av de andre navnene fra Malvik vi finner i pasientprotokollen fra Reitgjerdet, er Haldor Anderssen Næsbakken. Han bygsla plassen Nesbakk i Hommelvik i 1839. Han ble enkemann, og deretter gift med Beret Svensdatter Rolstad. Hun er formodentlig søster til før nevnte Anna Svensdatter Rolstadås. Om det er noen smittekopling her, er uvisst, men ikke usannsynlig. Gunnar Larsen Vighammer er tilsynelatende oppført to ganger. Det dreier seg muligens også om to forskjellige personer. Vi finner ingen av disse personene i Bygdebok for Malvik, men vi kan muligens anta han med løpenr. 9 var sønn av Lars Henriksen og Kari Andersdatter på plassen Vik-hammergjerdet, (som seinere ble kalt Kongshaugan). Denne Gunnar Larsen er i protokollen oppgitt å være far til Lars Gundersen Hommelvigmoen, født på Løvaaspladsen. Heller ikke denne personen finner vi i bygdebøkene.
Den første av de fire fra Mostadmark vi finner har løpenr. 147
— Jonette Thoresdatter journal
— Ingeborg Thoresdatter jurnal
(Venn vestre er omtalt i Kåre Forbord MBB3, s 672.)
Merknader (Gisle Rø)
Atrophi: kalles i dag atrofi, er en svekkelse av muskelmassen.
Ulces: betyr sår.
Tuberkel: er en påvokst knute på en knokkel som indikerer sykdommen tuberkulose.
Ectropium: En tilstand hvor spesielt det nedre øyelokket ikke lenger klarer å fukte øyet med det resultat at øyet tørker uten behandling.
Callous sår: Sårdannelse knyttet til den tykke ofte harde huden under hælen på fotsålen.
Truncus: I denne sammenheng, kroppen uten hode, armer og bein.
I journalen står det skrevet: Faksimile av håndskrevet journal. Dette har Gisle Rø
transkribert ( der det står +++++++, har skriften ikke latt seg tolke):
«72 Aar gammel. Over hele Legemet er udtredt Ei++++ forøvrigt er hun fri for Tuberkler, og Ulcus Bioere? Hun mangler Øienhaar og samtlige Tæer, der afstødtes for omtrent 3 Aar siden. Der er bare +++++++ i ++++++++ til samtlige Fingre og Anastesie i Hænder og Fødder, Hun er d++er mager, men befindes forøvrigt vel. Sygdommen siger hun tog sin Begyndelse for omtrent 5 Aar siden i Fødderne. Hun har aldrig lidt af Tuberkler. gl. Hun har 8te Børn, hvoraf en Søn, der indkom i Stiftelsen samtidigt med hende, er ++++delst dennes Sygdom angives udbrudt tidligere end hos Angjældende. De øvrige Børn ere friske.»
Vi ser at hun hadde hatt med seg en sønn da hun ble innskrevet, og han finner vi igjen med løpenr. 560: 560. Gunder Olsen Rolstadaas. Malvig Sogn. Strinda Præstegjeld. Malvig Fattivæsen/1868 September sd/1874 den 28de November død.
I Gunder sin journal står skrevet:
«46 Aar gammel efterat have været syg i omkring 6 Aar. Tidligere frisk, led som andre under Tømmerflødning og saaledes udsat for hyppig Fofrysning af Fingrene, begyndt Ondet med Betændelse i Hænderne. Denne angreb hands Fingrer, de neste Aarene ude og som efterlod
+++++ Fingerfedste med T+++ I +++++ F le ++ samt Atropi i Hændernes Muskelpartier, især vedrørende Tommelfingrene. Paa Skinnbenene og paa venstre Hofte er udsatte Partier af Huden vorden brunlig. I Ansigtet derimod, er Huden mere rødlig og Tuberkelinfiltration er Til +++ Kindet og i Øienbryn. Almen befindendet er vel godt, men ++++ avstumpet i Hænderne, og som synes som at være rystende i Lemmerne. De øvrige Functioner ere i god Orden.
Hans Moder er samtidigt med ham indlagt I Stiftelsen tilsendt af E++ legtiasis Hans 4 Søstre og
3 Brødre ere friske.»
Gunder Olsen var altså pasient i 6 år og døde på Reitgjerdet
den 28. november 1874. Han er også begravet her.
Årbok for Strinda Historielag 2011 har en fyldig artikkel om historikken til Reitgjerde Stiftelsen. Institusjonen ble tatt i bruk i 1861/62.
Kilder
Kåre Forbord: Malvik Bygdebok bnd III
Strinda Histoielag, WikiStrinda
Bilder er «frie» bilder funnet på www
