Gjengitt fra årboka 2001 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Jøssåsgrenda

AV JØRGEN WENN OG SIVERT BUAAS.

Jøssåsen er ei grend som ligger øst i Mostadmarka og grenser mot Stjørdal kommune og Nord-Trøndelag fylke. Jøssåsgrenda tilhørte tidligere Lånke kommune og Nord-Trøndelag fylke. Ved kgl. resolusjon av 14. juli 1911 ble grenda overført til Malvik kommune og Sør-Trøndelag fylke. Ifølge Malvik Bygdebok bind 3 er det registrert 10 gårdsbruk og boplasser

I tidsrommet mellom 1849 til 1911 ble det født og oppfostret 78 barn i Jøssåsen og Nilsdalen. Dette tyder på at det var ei livskraftig grend.
I dag er det nærmest ufattelig at så mange familier med så mange barn kunne livnære seg på så små bruk og boplasser, men historien kan bekrefte at alle som vokste opp ble dyktige og livskraftige mennesker. Mange som er bosatt rundt om i kommunen har sine røtter fra Jøssåsen og Nilsdalen.

Brannåsen ytre var et av de minste brukene. Plassen ble oppdyrket av Erik Jonsen fra Selbu og Sigrid Mattisdatter Venn. Sigrid har en gang sagt:

«Jeg har født 9 barn, men fostret opp 10.»

Hos henne med ni barn var det altså plass til ett fosterbarn i tillegg.

— «bemainn»

Kjøkkenutstyr var det dårlig med i Brannåsen. Det ble sagt at Sigrid hadde ei gryte og den var heller ikke hel. Mannen Erik ble brukt som «bemainn» i Mostadmark. De hadde på den tiden verken post eller e-mail. Når det skulle holdes bryllup eller begravelser var det «bemainnens» oppgave å gå rundt i bygda å be folk til «gjestbå» (gjestebudselskap).

Når bemainnen kom inn til folk skulle han framsi sitt eget «bemainnsvers» før han kunne sette seg. Vi vet at slike bemainnsvers har eksistert muntlig helt opp til våre dager, men få har blitt nednotert. (Hvis noen av leserne vet om slike vers, ber vi om at de tar kontakt med bok-redaksjonen slik at de kan bli nedskrevet.)

— ble holdt skole på Jøssåsen

Det ble ikke bygget egen skolestue i Jøssåsen. Kjerstina Venn har fortalt at det ble holdt skole på Jøssåsen store. Når læreren kom fra Lånke for å holde skole, ble det rigget til langbenker og lange brede planker i stua til skolepult.
Det daglige livet i stua gikk videre uten sjenanse for skolearbeidet. Det var dårlig med skolemateriell. Til skriving og regning ble brukt steintavle og griffel. Bøker var det dårlig med. De mest tilgjengelige var nok katekismen og salmeboka. Disse bøkene, i hvert fall salmeboken, var trykket i gotisk skrift. Ungene lærte derfor den gang også å lese gotisk skrift.
Selv med en så enkel skolegang er det beviselig at kunnskapsnivået lå fullt på høyde med elevene ellers i kommunen på den tiden.

— bygget ny vei fra Vennaveien

Bygdeveien til Jøssåsen gikk fra gammelt av fra Karlstad, om Torstjønn, Nilsdalen, Nordgjerdet og fram til Jøssåsen. A/S Meraker Brug har nå stengt denne veien med låst bom. Senere i 1963 ble det bygget ny vei fra Vennaveien og opp til Jøssåsen.

— konfirmasjonsforberedelsene

Før Jøssåsen ble overført til Malvik kommune måtte konfirmantene gå til Lånke kirke i konfirmasjonsforberedelsene. Dette var en ganske lang vei til fots. Stien de fulgte gikk over Nævervollen fram til Frigården og videre ned bygda til Lånke kirke.
Kjerstina Venn har fortalt at når de gikk til konfirmasjonsforberedelsene hadde de ikke råd til å bruke skoene hele veien. De gikk barbeint nesten fram til kirka før de tok skoene på.
Til konfirmasjonen måtte det til litt ekstra, spesielt i klesveien. Dette var foreldrenes bekymring da som nå. En far til ei jente sa det slik: «Veitja koste mæ 20 daler der a står. Hu skoill te å me ha garibalderraue strømpa, tvertforrainnåt poinstakk, og så skoill a hatt paraply, men paraply det vart det itjnå tå».
Etter 1928 ble skolebarna fra Nilsdalen og Jøssåsen overført til skolen på Sneisen.

— revefarm på Jøssåsen

I 1920 ble det bygget opp en revefarm på Jøssåsen. Det var Brødr. Hanssen i Hommelvik som dannet et eget selskap og ansatte en fagmann fra Canada som driftsleder. Farmen var meget tidsmessig utstyrt med telefon- og varslingssystemer. Det ble en av de første pelsdyrfarmene nordafjells. I det vesentligste alet de opp og solgte livdyr. Denne farmen ga arbeid til mange i Jøssåsen, både med byggevirksomhet og transport. Revefarmingen var en ny næringsvirksomhet.To av naboene i Jøssåsen startet også opp med egne farmer. Disse to var Jon Jøssås og Ola Nilsdal. Etter skifte av diverse eiere var revefarmingen i drift til omkring 1950. Etter den tid var det få beboere igjen på Jøssåsen. (Les egen beretning om dette. Red. anm.).

— Landsbyen har utviklet seg til en meget betydelig virksomhet

Men i 1978 ble Jøssåsen landsby opprettet. Landsbyen har utviklet seg til en meget betydelig virksomhet, ikke bare for Jøssåsgrenda, men også for Malvik kommune.
Det er nå mellom 50-70 beboere og medarbeidere som er bosatt der. De driver et allsidig jordbruk med husdyrhold som omfatter både ku, sau, gris og høns. Litt gartnerivirksomhet med veksthus hører også med.
Alt dette drives uten kunstgjødsel. Energi til oppvarming tas ut fra et eget vedfyrt sentralanlegg. I tillegg har de vev- og systue, bokbinding og møbelstopping. Det er også nå ført opp et samfunnshus, hvor beboerne har øvelser og framføringer av flere kulturelle aktiviteter både i sang, musikk, teater og dans.

Et par av de gamle gårdsbrukene i grenda er kjøpt opp av bønder nede fra sjøbygda og er lagt ut til beite, men Jøssåsgrenda er allikevel et tydelig tegn på at det er liv laga også i ei avsides bygdegrend når det satses på kreativitet og innsatsvilje.