Gjengitt fra årboka 2005 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

FOLKETS HUS I HOMMELVIK

Roald Bye

Det er i år 90 år siden Folkets Hus ble innviet og vi gjengir et utdrag av den beretningen som Rolad Bye laget ved jubileet i 1990. Redigering og tilleggsopplysninger er ved Øivind Kristiansen. us i Hommelvik ble innvietHus

Hommelvik var alt i begynnelsen av 1800-tallet et industristed, men det var først i 1840-åra at industrialiseringa tok fart for alvor. 1875 ble likevel en milepæl i stedets utvikling. Da smalt den første salva på Merakerbane-anlegget ute på Blåhammeren, og fra da av gikk utviklingen av stedet Hommelvik meget raskt. Ny virksomhet ble skapt, folketallet økte og nye tanker og ideer slo rot.

— fart i organisasjonslivet

Med industrirealiseringa kom det også fart i organisasjonslivet , og foreninger og lag med ymse formål så dagens lys. Dette førte igjen til behov for møtesteder, og i 1886/87 var det første forsamlingslokalet reist. Det var Bedehuset. Senere kom i raskt rekkefølge Losjelokalet (1889), Avholdslokalet (Frelsesarmeen) og Arbeiderforeningens Hus (Idrettens Hus). Begge bygd i 1892.

— ”upolitisk”

Arbeiderforeningen var startet i 1886 . Den var ”upolitisk” i den forstand at foreningen som sådan ikke tok politisk parti. Medlemmene imidlertid, hvorav mange var vanlige arbeidere, ble naturligvis etter hvert preget av den politiske utviklingen i samfunnet. Det vil si at de ble preget av den radikalisering av arbeiderklassen som nå utviklet seg. Dette førte til at Arbeiderforeningen i det første tiår etter forrige århundreskiftet, var i ferd med å utspille sin rolle.

— Fagforeningenes start

De hadde da i mange år vært en sentral kraft i lokalsamfunnet, blant annet fått startet Hommelvik Aktie Handelsforening (senere Hommelvik Samvirkelag), og ellers tatt initiativ til flere lokale tiltak. Nå trådte imidlertid fagforeningene etter hvert inn på arenaen, og der samlet de seg de radikale strømningene som tida bar med seg. Allerede på 1890-tallet var den første fagforeningen dannet /det var tomtearbeiderne som organiserte seg), men den fikk kort levetid. I 1901 forsøkte Arbeidsmannsforbundet å få i gang ei forening, noe som også lyktes, men også denne gikk inn etter relativt kort levetid. Først i 1906? Slo ei fagforening rot i Hommelvik. Samme året ble også Hommelvik Sosialdemokratiske Forening dannet, og den ble umiddelbart fulgt av Hommelvik Sos.dem. Ungdomslag. Fra da av gikk utviklinga raskt. Flere fagforeninger oppsto og nødvendigheten av en politisk overbygning gjorde seg snart gjeldende. I 1910 ble så Hommelvik Arbeiderparti stiftet for å bøte på dette behovet. I denne organisasjonen ble alle fagforeningene med, sammen med Ungdomslaget og den nystiftede Kvinneforeningen. Dermed var det politiske redskap skapt som i tiår etter tiår skulle dominere samfunnslivet i Hommelvik.

— politiske motsetningene ble skjerpet

Denne utviklingen skapte også økte spenninger i lokalsamfunnet. De politiske motsetningene ble skjerpet og fikk utløp på mange plan, men vi skal ikke gjøre noe forsøk på å beskrive denne utviklingen her. En side av denne striden førte imidlertid til byggingen av Folkets Hus.

— ønsket et Folkets Hus

Arbeiderorganisasjonene ønsket et Folkets Hus, og begynte tidlig å sette av penger til et Folkets Hus-fond. Dette gikk imidlertid smått , og det var derfor ikke å undres over at manges øyne falt på Arbeiderforeningens Hus. Hvorfor ikke la dette bli Folkets Hus? Men flertallet i Arbeiderforeningen – de gamle borgelige kreftene – ville ikke selge til arbeiderorganisasjonene. Dermed sto en vei igjen: Skaffe seg flertallet i Arbeiderforeningen. Aktive fagforeningskamerater skulle melde seg inn og sikre dette. Da slo imidlertid flertallet i Arbeiderforeningen til. I all hast fikk de sammenkalt til ekstraordinær generalforsamling i 1912 og fikk der vedtatt endringer i lovene. Heretter kunne ikke personer som sto tilsluttet organisasjoner som ville omstøte samfunnsordning bli medlemmer i Arbeiderforeningen. Det kom som et sjokk på arbeiderne. Dermed var kampen i gang. Det kom til tumulter og arbeiderorganisasjonene gjennomførte en beinhard blokade av Arbeiderforeningens Hus.

— ikke satte sine bein i Idrettens Hus,

Ja så streng var denne blokaden at det enda i 1945 var mange i Hommelvik som ikke satte sine bein i Idrettens Hus, som det da hette.

— ble både større og flere

Det som imidlertid nå var et faktum var at parti og fagforeninger sto uten eget hus. Jo da, møtelokaler fantes. Man brukte Avholdslokalet og Godtemplarlokalet(Losjen), men med sin store aktivitet trengte noe som kunne dekke det stadig voksende behov for ”et sted å være. For arbeiderorganisasjonene i Hommelvik ble både større og flere og hadde en finger med i alt som foregikk på stedet. Partiet drev kafè, og de utga ei lokalavis, ”Homla”. Kooperasjonen var et hjertebarn og alle saker av betydning for Handelsforeningen ble drøftet i partiet, som også nominerte de tillitsmenn som skulle velges på Handelsforeningens generalforsamling. Etter hvert kom også andre lokale tiltak til, men de skal vi berøre senere.

— det var smått med penger

Hva nå ? Det kom snart krav om at nå måtte det bygges. Særlig var ungdommen aktiv. Alt den 9. okt. 1912 ble det drøftet i partiet om en nå skulle bygge. Arbeiderne hadde imidlertid alt gått rettens vei når det gjaldt forholdet til Arbeiderforeningen, og det ble derfor i første omgang vedtatt å avvente utfallet av rettsaken. Men samtidig ble det også påpekt at det var smått med penger. Folkets Hus-fondet hadde nemlig gått med på å dekke underskuddet som årlig var et faktum når det gjaldt utgivelsen av ”Homla”.

— få kjøpt tomt av Meraker Brug

På et møte 15. des. 1912 opplyste Aksel Sandstrøm at man kunne få kjøpt tomt av Meraker Brug. Tomta lå mellom ”Karlsrud” (der bl.a. Hommelvik Frisørsenter nå holder til) og nåværende Shellstasjon) og kostet kr. 2500 pr. mål. Det ble satt ned en Folkets Hus-komitè som besto av: Aksel Sandstrøm, Jens Mastad, Einar Flønes, og Johan Nygaardsvold, og denne komitèen arbeidet raskt. De foreslo kjøp av tomta og framla også to forskjellige utkast til hus. Det ene alternativet kostet kr. 24.000 og det andre skulle koste kr. 22.000. Men for å få lån – og det måtte man ha – så var man avhengig av kausjonister. Hele 44 måtte man ha, og her stoppet det hele. Det var ikke noe rikt parti man var medlem av, og medlemmene selv var langt fra formuende.

Partiets budsjett for 1913 var i sin enkelhet et bilde på dette:

Utgifter:

Kommunale tillitsmenn	kr. 200
Amtspartiet, kontingent	kr. 125
Til amtsmøter	kr. 50
Administrasjon/agitasjon	kr.125
Overføring til ”Homla	kr. 200
	kr. 700

Inntekte :

Kontingent	kr. 130
Forsøkes skaffet av styret	kr. 200
Basaroverskudd	kr. 350
Pr. kasse	kr. 20
Sum	Kr. 700

— flere alternativer for huskjøp

Nå dukket det opp flere alternativer for huskjøp. Et var kjøp av Moan, bnr. 23 som det heter i protokollene. (Hvilket hus dette var er ikke kjent) Den 19. juni 1913 vedtok et partimøte å gi bud på dette huset, med en grense på kr. 8000. Imidlertid var det øyensynlig flere her om beinet og prisen steig. Ved kr. 10.000 sa partiet stopp, og så var også dette alternativet ute av verden.

— ”Homla” gikk fortsatt med tunge underskudd

Nei, økonomien satte sine grenser. ”Homla” gikk fortsatt med tunge underskudd og kunne bare holdes i live takket være midler fra kafêdriftens overskudd. Men heller ikke kafêdriften var moen gullgruve. Overskuddet i 1013 var for eksempel på kr. 223 og det var mange huller å sette pengene i. Tilbake sto da å drive med basarer og fester. Det ble penger av dette også, selv om et festoverskudd på kr. 29,24 i dag vil bli sett på som totalt bortkastet arbeid.

— noe resultat kom ikke ut av det forsøket heller

Et nytt alternativ i 1914 var Gulbrandsens gård Hedvikslund (senere kommunens doktorbolig vis a vi Herredshuset) som var til salgs. Haagen Jakobsen og Johan Haldberg ble valgt til å by på denne gården, men noe resultat kom ikke ut av det forsøket heller. På styremøte 31. juli 1914 opplyste imidlertid formannen i partiet, Johan Haldberg, at Jenssen på Halstad hadde stilt til utsikt tomt på Mogjerdet og at han kunne levere elektrisk strøm til et eventuelt forsamlingshus. Styret gjorde så på bakgrunn av dette, vedtak som ble å framlegge som forslag for partimøtet: ”Hommelvik Arbeiderparti kjøper et mål jord og forbeholder seg forkjøpsrett til et mål ved siden av på Mogjerdet og der bygges et Folkets Hus som er 24 meter langt og 12 meter bredt og 5 meter høgt. Huset tømres av 3” planker og tekkes med bølgeblikk. Det inndeles med storsal, lillesal, kjøkken og et restaurasjonsværelse med kjælder under som støbes. I anden etage inndeles med 3 lige store rom til mindre møter og et galleri.”

— og selv om stemningen var positiv?

Saken kom opp på partimøtet 4. august og selv om stemningen var positiv, så syntes nok møtet at så enkelt var det dog ikke. Møtet vedtok i stedet å utsette selve byggespørsmålet til forhandlingene med Jenssen var avsluttet.

Så skjer det øyensynlig ikke noe mer med denne saken. Derimot opplyses det at gården Karlsrud var på salg, og kjøp av denne ble drøftet på møte 18. des. 1914. En komitê hadde anbefalt kjøp, og tross flere skeptiske røster ble det mot 5 stemmer vedtatt å pålegge formannen å by på eiendommen. Heldigvis – får en nå i ettertid si – ble det ikke noe av salget av gården.

— Man drøfter ”militarismen” så vel som kommunepolitikk

Så er det stille om husspørsmål en tid igjen, men det betyr ikke at partiet tar ferie. Det er mange saker i lufta. Man drøfter ”militarismen” så vel som kommunepolitikk.. Man drøfter Handelsforeningens saker, og man gjør vedtak om å legge ned underskuddsforetaket ”Homla” fra og med årsskiftet 1914-15. Endelig drøftet man inngående kafêdriften og ikke minst forretningsførerens lønn. Det førte til at han fikk hevet sin årslønn til kr. 100.

Så i styremøte 18. april 1915 foreligger et brev fra Hommelvik Sos.dem. Ungdomslag der de ber om å få låne kr. 1000 av partiet slik at de kan bygge et forsamlingslokale. Øyensynlig på den tomta på Mogjerdet som det tidligere var snakk om. Laget hadde også fått lagt planer/tegninger samt et overslag, og dette hadde de lagt ved søknaden. Partistyret går igjennom søknaden og fremmer deretter følgende forslag:

”Da vi er kommet til det resultat at partiet og de øvrige partiavdelingene vil være godt tjent med huset for sine sammenkomster en tid framover, vil vi på det beste anbefale andragendet imøtekommet.”

Det påfølgende partimøte den 24. april 1915 behandlet denne saken i en og en halv time og der ble det mot to stemmer vedtatt et forslag fra Olaf Svingen om at ”saken utsættes og sendes tilbake til styret for fornyet behandling.”

Og nå handles det raskt. Allerede dagen etter fremmer styret følgende forslag:

1. Partistyret foreslår at partiet straks går til oppførelse av et Folkets Hus.
2. Arbeiderpartiet går straks til kjøb av tomten som Hommelvik Sos.dom. Ungdomslag har på hånden. (vedtatt mot en stemme).
3. Arbeiderpartiet overtar de av Hommelvik Sos.de. Ungdomslag utarbeidede tegninger og overslag til sitt påtænkte forsamlingslokale. (vedtatt mot en stemme).
4. Arbeiderpartiet laaner de pengemidler som Hommelvik Sos.dem. Ungdomslag har til sin rådighet.”

Mindretallet i styret (en person) foreslo at man skulle kjøpe ytterligere et tomteområde i tilknytning til det aktuelle, og så bygge en gård med restaurant i 1. etasje og forsamlingslokale i andre etasje.

— Det avgjørende partimøte

Det avgjørende partimøte ble så holdt den 20. april 1915- Punktene 1 og 2 ble vedtatt henholdsvis enstemmig og mot fire stemmer. Punktene 3 og 4 kom ikke opp til votering da det i stedet ble vedtatt å nedsette en byggekomite som fikk i oppdrag å vurdere de foreliggende tegninger og evt. foreslå endringer. Videre ble det vedtatt å be alle avdelinger om å låne partiet det de maktet til formål for byggearbeidet. Likeledes ble det vedtatt å pålegge styret å søke og få håndgitt et areal i tilknytning til den aktuelle tomta. Til slutt ble da følgende valgt til byggekomite: Anders Svedal, Einar Flønes og Johan Nygaardsvold.

Dermed gikk man til verket. Penger var alfa og omega og partiets oppfordring til avdelingene ga respons. De hadde ikke mye å ta av, men den 2. mai 1915 refereres i møte at Hommelvik Sjauerlag hadde gitt 500 kroner til huset. Betingelsene var at huset skulle ”benyttes i arbeidernes og sosialismens tjeneste”. Ungdomslaget ga også 500 kroner som gave, mens Losje Folkets Vilje av Verdandi-ordenen ga kr. 35 og Kvinneforeningen ytet et lån på 200 kroner rentefritt i to år. (Senere gjorde de vedtak om å gi huset pengene).

Selve bygget ble også drøftet. Anders Svedal laget egne tegninger, men brukte ungdomslagets tegninger som utgangspunkt. Disse tegningene ble forelagt et partimøte og komiteen fikk vedtatt ”at storsalen forlenges med 1 meter så at den blir 15 meterlang og 10 meter bred. Gulvflate i storsal og galleri blir 190 kvadratmeter. ”Videre foreslo komiteen at vinkelbygget skulle bygges 9 meter bredt mot opprinnelig foreslått 8 meter. ” Huset blir oppført med storsalens tværvegg vendt mot Moparken”. (Moskogen som lå langs nåværende Millers veg).

— enstemmig vedtatt, og den 17. juli 1915

Komiteens forslag ble enstemmig vedtatt, og den 17. juli 1915 ble det gjort vedtak om å oppta et lån på kr. 9000 i Strindens Sparebank. I alt 16 kausjonister satte sine heimer i pant som sikkerhet for lånet. (Borgelige krefter forsøkte å få banken til å trekke lånetilsagnet tilbake, men dette førte ikke fram).

Fredag 13. august 1915 holdt partiet møte på ”Folkets Hus-tomta” der bl.a. Aders Svedal sterkt oppfordret til dugnad.

Og dugnad ble det. Arbeidet som helhet gikk fort unna, men det viste seg snart at det ble for lite penger. Komiteen ba om mer penger, men tross stor velvilje: det var ikke mer å hente.. Så måtte nan gjøre det beste ut av det, og man klarte å få opp huset. Det var derfor ikke med lite stolthet ar man den 7. november 1915 kunne innvie huset. Det manglet riktignok panel både her og der, men brukbart var det ble litt av en innvielse.

Slik beskriver ”Ny Tid” denne begivenheten:

Så sto man der med et hus som skulle benyttes i ”arbeidernes og sosialismens tjeneste”,

Og hva var nå det? Hva skulle det for eksempel koste å leie huset?

La oss ta noen eksempler:

• For samtlige lokaler i underetasjen til bruk ved fester med dans kr. 35.
• De samme lokaler til bruk ved basarer kr. 15.
• Storesal til møter kr. 8.
• Konsertgivere og lignende kr. 12.
• Gjøglere , tryllekunstnere o. l. kr. 20.

I tillegg vedtok man at til utenbygds institusjoner og private, blir ikke lokaler bortleiet for fester med dans, og for øvrig blir ikke lokalet i det hele tatt bortleiet for fester med bare dans.

— tillegg bys på noe meningsfylt

Det siste punktet var for øvrig ofte opp til debatt fordi det tydeligvis flere ganger skjedde en utgliding. Hver gang ble vedtaket innskjerpet og særlig synes det som Johan Nygaardsvold var spesielt oppsatt på å håndheve denne ordningen. Skulle det være dans så måtte det i tillegg bys på noe meningsfylt, for eksempel et foredrag.

— tiltak mot beruselse i lokalene

Ellers vedtak man strenge regler og tiltak mot beruselse i lokalene. Kristian Nesbak foreslo for øvrig at det skulle være forbud mot tobakkrøkning i lokalene. På mange måter hans begrunnelse i trå med det man i dag hevder om tobakkens skadevirkninger. Han fikk også god støtte, men resultatet ble likevel at man nøyde seg med oppslag der det ble henstilt om å la være å røyke.

— mye arbeid på huset sto igjen

Men mye arbeid på huset sto igjen. Heldigvis hadde kafeen nå gitt et bra overskudd, og disse pengene ble brukt på Folkets Hus. Likevel strakk det ikke på langt nær til. Man fikk møysommelig ta skritt for skritt og dermed gikk det mange år før det siste panelbordet kom på plass. Utvendig ble f. eks. den siste panelingen fullført først i 1927.

— Johan Otto Fossen. Sammen med kona Anne

Den første vaktmester ble tilsatt og tiltrådte 14. okt. 1916. Det var en aktiv partikamerat som tok på seg jobben, nemlig Johan Otto Fossen. Sammen med kona Anne gjorde han en utmerket jobb i mange år.

— skulle starte en kinomatograf

Som ventet så var organisasjonene meget flinke til å bruke det nye huset, og mange nye ideer til tiltak ble fremmet. Allerede i 1915 ble det foreslått at partiet skulle starte en kinomatograf, men det tok ennå en tid før det ble en realitet. På den annen side ble det foreslått og opprettet et leseværelse i Folkets Hus med Johan Haldberg som bestyrer. Til dette leseværelse, vedtok man å abonnere på norsk, dansk og svensk Sosialdemokraten, og også på partiets teoretiske tidsskrift ”Det 20. århundre”.

— Nyttårsvaka

Allerede fra første stund gikk man i gang med det som skulle bli tradisjon: Nyttårsvaka. Denne tilstelningen på nyttårsaften samlet umåtelig mye folk. Vi er gangske sikker på at programmet ikke ville falle i smak i dag, eller hva synes man om følgende eksempel fra 1917:

Programmet tok til kl. 18.00. I løpet av kvelden var det fire foredrag (Gausdal, Hazeland, Nygaardsvold og Løvaas). Det var sang av Sangkoret og musikk ved Rosander og Gundersen. I tillegg allsang og servering. Men ikke en dans ble tatt før etter kl. 24.00. Og så kostet det 1 krone å komme inn.

— stort sett de samme menneskene

Ellers var man svært villig til å gi delvis eller helt fri husleie til sangkoret eller Musikkforeningen. For det første fikk man igjen valuta i form av kulturinnslag på stevner og lignende, men samtidig så var det stort sett de samme menneskene som var med i alle foreningene. I realiteten var de en del av arbeiderbevegelsen i Hommelvik.

Vi har allerede nevnt forslaget om kinomatograf. I 1919 ble saken igjen aktuell. Nå søkte man om konsesjon og fikk det. Partiet vedtok deretter mot 3 stemmer å starte kinomatograf. Man bevilget kr. 3000 av kafeens midler og den 27. juli 1919 hadde man den første framsyning. Kinobenker (med rygg) hadde man fått kjøpt på auksjon på Nypan ”og det rådde enighet om at man havde gjort et godt kjøb”.

— sosialistisk aftenskole

I 1920 så et nytt tiltak dagens lys. Ungdomslaget foreslo og fikk vedtatt igangsetting en sosialistisk aftenskole. Skolen kom i gang høsten 1920 med god deltakelse, og med Iver Øwre som primus motor gikk denne skolen i flere år.

I 1917 hadde man fått et nokså bra basaroverskudd og bruken av disse pengene var det strid om. Ungdommen ville bruke dem til å innrede scene i huset, men de vant ikke fram. Pengene ble brukt til å kjøpe et tilleggsareale til tomta. I 1926 sto imidlertid scene ferdig og vi siterer et referat om innvielsen som sto i ”Rød Ungdom”: Hommelvik komm.

— lørdagskveld arrangert en fest

Ungdomslag av DNA hadde lørdagskveld arrangert en fest for partifeller og lagsmedlemmeri anledning innvielse av den nye scene i Folkets Hus. Ungdomslaget bekreftet atter den gamle kjensgjerning at de forstår å arrangere tilstelninger som er utenom det vanlige.
Ca. 200 personer var tilstede. Lagets formann, Kåre Haugen, åpnet og takket partiet for scenen. Teppene er malt av Viktor Ivarsen og scenedekorasjonene av JohnAalberg, Røra. Trearbeidet er utført av Ludvig Haug og Anders Halstadtrø etter tegninger av byggmester Huseby. Hele affæren kostet 5000 kroner. Etter musikk av lagets eget orkester leste Ole Øisang noen dikt. Trondheimslaget oppførte ”Brennefolket” av Olav Stokland og gjorde stor lykke.

Latteren og bifallet skyller ustanselig innover den nye vakre scenen

Slik gikk da årene. Mye slit og motgang, men også mye å glede seg over. Folkets Hus var og ble et sentralt kraftsentrum i Hommelvik.

— Folkets Hus til en ukentlig filmframsyning

Så kom imidlertid 1940. Tyskerne tok snart over huset til bruk for sine formål og hommelvikingene kunne bare resignere. Likevel var det positivt at man i alle disse krigsåra fikk lov til å bruke Folkets Hus til en ukentlig filmframsyning. Eierne var imidlertid ved Terbovens dekret oppløst og ute av verden, inntil den 8. mai 1945.

— lort som måtte vaskes bort først

Da var det for arbeiderorganisasjonene igjen å i besittelse for å bruke det til det var bestemt for, møtevirksomhet og kulturell aktivitet. Men det ikke så ”lite” lort som måtte vaskes bort først. Vaktmester og andre gikk på med krum hals og fikk huset i brukbar stand på kortest mulig tid. Alle organisasjonene sto jo liksom på spranget og ventet på å komme i gang igjen etter fem lange år. Nå tårnet det seg imidlertid opp et annet problem for eierne. Arbeiderpartiet hadde like før krigen vedtatt en ny organisasjonsform, og nå skulle den gjennomføres. Partiet skulle bygges opp som herredspartier og følgelig måtte konstruksjoner av typen Hommelvik Arbeiderparti oppløses. Avdelingene skulle i stedet gå inn i Malvik Arbeiderparti. Hommelvikingene sloss drabelig for sitt parti, men det var ingen bønn. Hommelvik Arbeiderparti ble nedlagt og huset sto dermed uten eier. Malvik Arbeiderparti var uaktuell som eier og resultatet ble derfor at man dannet en ny organisasjon som overtok huset. Navnet ble Arbeidernes Fellesorganisasjon Folkets Hus. Det konstituerende møte ble holdt 1. mars 1948 og den første formann ble Hjalmar O. Lundberg. Følgende foreninger ble medlemmer fra starten av:

Arbeiderpartiets Kvinnegruppe
Hommelvik Sag og Tomt, avd. 58
Hommelvik Bruk Fagforening, avd. 90
Hommelvik Formerforening
Hommelvik Arbeiderlag
Muruvik Fagforening
Jern og Metall, avd. 28
Hommelvik Transportarbeiderforening
Hommelvik AUL
N.E.K.F., avd. 7

Umiddelbart etter eierskiftet ble spørsmålet om utvidelse, evt. nytt hus tatt opp til drøfting, men førte i denne omgang ikke til noe mer. Folkets Hus ble imidlertid tilkjent kr. 14.000 som erstatning for skader påført av tyskerne, og dette beløpet ble da så å si umiddelbart brukt til reparasjon og oppussing.

— måtte man pusse opp

I 1951 drøftet man igjen husspørsmålet. Konklusjonen var at det ville ta lang tid før man greide å bygge noe nytt Folkets Hus. Ergo måtte man pusse opp det huset man hadde. På årsmøtet i 1952 var alternativet oppussing av det gamle uthuset eller utgraving av kjeller. Man kom ikke til noe svar på spørsmålet da, og før man fikk bestemt seg, måtte man gripe til hastetiltak. Huset ble nemlig leid til Johan Nygaardsvolds begravelse og da skulle både konge og kronprins Komme.

— Johan Nygaardsvolds begravelse.

Man kunne ikke presentere Folkets Hus i den stand det da var, i hvert fall ikke når det gjaldt det ytre. Og den 17. mars 1952 sier så protokollen: ”Styret besluttet å innkjøpe papp til påspikring av vegger i uthuset i anledning av leie av Folkets Hus i anledning av Johan Nygaardsvolds begravelse.” Et provisorium, Kongedoet, ble også laget slik at det hele ble litt mer presentabelt.

Det samme møtet engasjerte arkitekt for å utrede reparasjon eller utgraving. Samtidig ble det også opplyst at Hommelvik AUL hadde igangsatt en innsamling for å få laget et maleri av Johan Nygaardsvold for opphenging i Folkets Hus.

— Mønsåsfesten ble holdt 19. september 1953

Arkitekten som ble engasjert var en ved navn Aasen, og han foreslo et tilbygg som skulle koste kr. 57.000. Man godtok disse planene på tross av at flere syntes det var å ta for smått i når man først skulle bygge. Men utgiftene skremte da som nå. Lån gikk imidlertid i orden, og man skrev ut medlemmene til dugnad. Lagene måtte levere medlemslister og hvert medlem ble utskrevet til 5 timers dugnad hver. Mønsåsfesten ble holdt 19. september 1953 og da foregikk også den høytidlige innvielse av tilbygget.

Så gikk det et tiår før man igjen begynte å snakke om nybygg. Hommelvik AUL oppfordret til å se på mulighetene i forbindelse med bygging av nye skoler i Hommelvik, men initiativet stoppet med det.

Neste gang byggespørsmålet kom opp var da ungdomsskolen skulle bygges i 1967, men også da ble resultatet det samme: ingen løsning.

— få kommunen til å overta huset

Etter hvert ble det meget tungt å drive huset. Vedlikehold og reparasjoner krevde mer og mer, og kostnadene var ikke lett å dekke. Det kom derfor forslag om å ta kontakt med kommunen med det mål å få kommunen til å overta huset. Forslaget ble vedtatt i februar 1973, men forhandlingene gikk smått. Ja, så smått at gikk det at styret til slutt stilte ultimatum: hvis det nå ikke skjedde noe, ville huset bli stengt.. Nå ble kommunen klar over alvoret og bevilget kr. 40.000 til oppussing. Det var penger som kom godt med. Nå ble det nytt fyringsanlegg, nye vinduer og oppussing av storsalen. Man fikk et pusterom, samtidig som de årlige kommunale bevilgninger også ble noe større. Likevel var det mye som burde vært gjort. Huset var for dårlig å lite tidsmessig. Styret sto imidlertid på og forsøkte å få løst noen av problemene ved hjelp av dugnad. Men uten hell. Dugnadsviljen var borte og det ble styret selv som måtte ta støyten.

Slik sleit styret seg fram år etter år. Det var arbeidskrevende og slett ikke inspirerende.

— 1984 la arkitekt Roger Snustad alternative løsninger

I 1983 ble det så satt ned et nytt utvalg for å arbeide ut planer for et nytt forsamlingshus. På årsmøtet i 1984 la arkitekt Roger Snustad alternative løsninger for et framtidig bygg i tilknytning det bestående Folkets Hus. Utvalget ble bedt om å fortsette arbeidet sitt med utgangspunkt i de foreliggende utkast. Forutsetningen var imidlertid at Malvik kommune måtte samarbeide med Folkets Hus. Denne forutsetningen gikk det imidlertid ikke så lett å få oppfylt. År etter år gikk uten reaksjon fra kommunen, inntil at man våren 1990 endelig fikk en felles utredning om hvilke kommunale funksjoner som kunne tenkes lagt til forsamlingshuset.

Den felles utredningen konkluderte med at kino, bibliotek og musikkskole burde inn i nybygget og at man burde få en stor av sambruk av lokalene. Høsten 1990 vedtok så kommunestyret at et nytt Folkets Hus skullee føres opp på kommunens langtidsplan og at de tre nevnte funksjonene skulle inn i nybygget. Der står saken i skrivende stund.

Hommelvikarbeiderne reiste i 1915 – til den tid å være – et meget stort og bra forsamlingshus. Det var et tungt løft, men i 75 år har nå Folkets Hus stått her og vært et ankerfeste for all politisk og kulturell virksomhet i Hommelvik.

Vi er stor takk skyldig de som gjennom åra tok sine – til tider tunge løft for at stedet skulle få og beholde et stort forsamlingshus.

Nå er det dagens nedlemmer som må bære verket videre. Oppgaven er å få reist et nytt tidsmessig forsamlingshus for Hommelvik slik at dagens og morgendagens mennesker gis muligheter til utfoldelse i stimulerende omgivelser. Vi skylder pionerene å løse den oppgaven snarest mulig.

ooOoo

Så langt Roald Bye. Det som videre skjedde var at kommunen ved jubileet i 1990 ga Folkets Hus et tilleggsareal som var nødvendig for utvidelse og nybygg. Men det ble ikke noe fart i planene. Kommunestyret vedtok ved to anledninger at det skulle bygges et kulturhus på Folkets Hus-området, men det ble ikke gjort noe vedtak om tidspunkt og omfang. Derimot vedtok kommunestyret at det skulle settes av en halv million kroner hvert år framover til egenkapital.

— stadig dårligere for Folkets Hus

Den økonomiske situasjonen ble stadig dårligere for Folkets Hus. Kontakt ble tatt med kommunen for eventuell overtakelse. I 1995 ble det enighet om at kommunen overtok eiendommen for en sum av kr. 500.000. Fra denne summen gikk innfrielse av et lån på ca. kr. 200.000 som hadde gått til bl.a. nytt tak på huset. Restbeløpet skulle senere brukes til omgjøring av vaktmesterleiligheten til egnede lokaler for kulturelle formål. Kommunen foretok så en hel renovering av huset med unntak av scenen og inngangspartiet samt sanitæranlegget. Særlig fikk huset et romslig og et mer tidsmessig kjøkken.

Planene om et tilbygg til Folkets Hus er vel ute av verden. Det er pekt på at den ledige tomta etter at ny barneskole er bygget, vil være ypperlig for plassering av et kulturhus. Disse tankene har vel vært årsak til at kommunen nå har brukt arealene på Mojale til andre formål.

— bygging av kulturhus er like om hjørnet

Kommunens økonomi er ikke i den stand at bygging av kulturhus er like om hjørnet. I erkjennelse av dette har Hommelvik Arbeiderlag tatt initiativ til å bruke resten av kjøpesummen til å utbedre scenen og anskaffe moderne lys og lydutstyr. Det er nedlagt en stor dugnadsinnsats i den senere tid. En får føye seg til Roald Byes beundring og takk til de som for 90 år siden maktet å realisere et Folkets Hus ved basarer, kausjoner og dugnad fra arbeidsfolk som flest satt i kummerlige kår.