Faner i Malvik Del 1

Gjengitt fra Årboka 2016 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Faner i Malvik Del 1

AV JORALF HALGUNSET

Vi skal i denne artikkelen presentere faner som er, eller har vært, i bruk av organisasjoner av ulike slag her i Malvik.

Hva kjennetegner en fane?

En fane er et merke, et symbol, av tøy som det er tekst, tegn eller bilde på, festet permanent til en stang og finnes i ett, unikt eksemplar. Fanen er et forseggjort merke som blir sett på som en viktig og litt høytidelig eiendel. En fin, og vellykket utformet fane, skal på en poengtert måte gi uttrykk for viktige verdier som organisasjonen står for. Fanen er festet til en stang som vanligvis er av tre. Stangen kan være delt for å lette transport og oppbevaring.

— fanen fritt ned fra tverrstangen

Fanen kan være festet til denne vertikale stangen, og henger fritt ned fra den, slik for eksempel flagg vanligvis blir båret. Noen faner er festet til en tverrstang vinkelrett på den vertikale stangen. Den vertikale stangen er da oftest av metall. Dermed henger fanen fritt ned fra tverrstangen. En tredje måte er at den både er festet med den ene siden til den vertikale stangen og til en tverrstang som går vinkelrett ut fra den vertikale stangen. Dette er den måten som best sikrer at fanen blir synlig, f eks under ugunstige værforhold.

Faner har vært brukt helt fra oldtiden.

De ble brukt av fyrster som et samlingsmerke for egne tropper ved felttog og kamp mot rivaliserende stormenn. Denne form for bruk av faner ble en tradisjon, og bilder og filmer fra denne tida viser at stridende parter brukte faner for eksempel i napoleonskriger og i Den amerikanske borgerkrigen. Mange vil også huske Tord Foleson, Olav den helliges merkesmann, som Per Sivle har gjort kjent med diktet han skrev, om han som stupte men som sørget for at merket ble stående. I middelalderen ble faner brukt av håndverkslaug. Kirkefaner kom også i bruk, slike faner var vanligvis hengende ned fra en tverrstang.

Seinere tok ulike lag og foreninger i bruk faner.

Da arbeidere begynte å samle seg for å kjempe for bedre rettigheter og tryggere arbeidsforhold, ble faner brukt, både for å markere egen styrke og for å mane til samhold. Fagorganisasjoner ble derfor en viktig arena for bruk av faner. Men også andre organisasjoner begynte å bruke faner. Det gjaldt særlig frivillige organisasjoner av ulike slag, idrettslag, musikkorps, kor, skoler, og poltiske, religiøse, og frilyndte organisasjoner.  Faner synes godt egnet i samband med demonstrasjoner, ved marsjering i tog, og ved stevner der flere lag og foreninger er samlet. Da er egen fane et samlingspunkt, som medlemmer og sympatisører kan fylke seg under.

Innsamlingsarbeidet

Da vi startet arbeidet med å presentere det som finnes av gamle og eksisterende faner i Malvik, visste vi ikke hvor omfattende arbeidet kunne bli. I starten bestemte vi at vi skulle utelukke barnehager, både fordi vi mente de var for unge til å være kvalifisert for å bli med i en historisk årbok, og fordi omfanget ville bli stort nok uten dem. Men da dette ble nevnt for noen barnehageansatte, fikk vi klar tilbakemelding på at det var dårlig gjort. Derfor forandret vi opplegget, og barnehagene ble tatt med.

Fanene for barnehager blir omtalt i andre del av denne artikkelen

I innsamlingsarbeidet har vi blitt positivt mottatt og fått mye hjelp på våre forespørsler. Fra Sverresborg museum fikk vi raskt svar på vår henvendelse dit, selv om det var midt i ferietida. Vi var klar over at noen faner var levert dit for oppbevaring, og vi fikk bilder av de fanene som befinner seg der.

— Malvik bondelag

Vi har fått det inntrykket at faner ikke er så ofte i bruk i dag. Dette gjelder i fagforeninger som har sine faner framme under feiring av 1. mai og ved festlige tilstelninger, ellers sjelden. Dette er en vel så aktuell problemstilling for andre lag og foreninger. I Malvik bondelag måtte en innom flere personer før en fant ut hvem som huset den nå.

— ungdomslaget Vidar

I ungdomslaget Vidar kunne de bekrefte at laget hadde hatt en fane, men at den var blitt kassert i femtiåra, etter en opprydningsaksjon på Vidarhall. I dag er det ingen vi har vært i kontakt med, som i detalj kan fortelle hvordan den så ut, men at den ble vraket, hadde trolig sammenheng med at en del av symbolene på fanen hadde blitt «utskjemt» under og like før krigen. Noen ny fane har de ikke anskaffet. Også i Hommelvik idrettslag er de sikker på at laget har hatt fane, men ingen vi har kontaktet, kan i dag si hvor den er.

— undersøkt både i kommuneadministrasjonen

Vi kan dessverre ikke garantere at vi har fått med oss alle, eller kanskje vi heller skal si: Vi kan garantere at vi ikke har fått med oss alle. For eksempel finnes flere nedlagte skoler i kommunen, og det er rimelig å tro at flere av dem hadde egen fane mens de eksisterte.  Vi har undersøkt både i kommuneadministrasjonen og i museer og arkiv i Trondheim uten å finne noen av de eventuelle, gamle fanene. Så selv om vi har fått inn bilder av en «haug» med faner, har vi nok ikke fått med alle.

De fanene som vi har samlet inn opplysninger om, har vi valgt å samle i følgende grupper:

Vi fant ut etter hvert at det ville sprenge våre rammer for årboka å presentere alle faner i en og samme bok. Derfor har vi kommet til at vi må dele stoffet. I årets årbok tar vi derfor bare med fagforeningsfaner, idrettslagsfaner og  skolefaner

Fagforeningsfaner

Disse fanene hører til fagforeninger med base i Hommelvik.

Hommelvik Bruk hadde røtter tilbake til den første industrialiseringen i Hommelvik. Hommelvik Bruk som eget selskap ble etablert ved forrige århundreskiftet. Egen fagforening kom først i 1936 som det står på fanen. Fagforeningsarbeidet på Bruket har en egen historie som det blir for omfattende å ta med her.
På baksiden er det malt et flerfarget bilde av en høvleriarbeider som bærer planker. Under står «Enighet gir styrke»

Dobbel, med rød silke på den ene siden, blå på den andre som er vist på bildet.

Stiftet 1924. På den andre siden er det malt på foreningsmerke for Norsk Transportarbeiderforbund
På den blå siden er det malt en skute ved jernbanekai, innesluttet av en tauverksring
Fanen til Hommelvik funksjonærforening. Denne er laget av ripsvevd taft-lignende stoff, dobbeltsidig, og faneduken er på framsiden forsynt med en kappe øverst. Mellom teksten oppe og nede på fanene er en skjoldformet figur i gull, grått og blått. Denne er oppbevart på Trøndelag folkemuseum, Sverresborg
Teksten på baksiden er «Samhold gir makt». Dette er en tekst som ofte er benyttet på fagforeningsfaner.
Dette er en dobbel satinvevd faneduk, rød bomull kantet med rød bomullssnor Nederst tre fliker besatt med dusker. Symbolene er korslagt hammer, fil og bor. PÅ det sølvfargede banneret har det stått en tekst.
Baksida av forrige fane. Her står det øverst Frihet Likhet Broderskap
På grunn av sammenslåing av fagforeninger er dette en relativt ny fane

 Idrettsorganisasjoner

I idrettsbevegelsen har det kanskje ikke vært like sterk tradisjon for å bruke faner. Der anvender de i større grad flagg og bannere. Men også her i Malvik er idrettslag representert.

Den eldste fanen er den som Hommelvik turnforening har. Det er blå faneduk og det er brodert inn tekst og symbol med gullfarget tråd. Samme farge er det også i frynsene i underkant. Solveig Hofstad, som har vært den ledende kraft i foreningen i mange år, forteller at fanen ble laget i slutten av 1950-tallet, mens hun hadde små barn. Hun fikk da ordnet med barnepass slik at hun kunne bruke tid på arbeidet med fanen!
Malvik idrettslags fane ble laget rundt 1980.  Laget satte ned en egen komite som fikk ansvaret for fanearbeidet, og arkitekt Harald Flood Tangen, ansatt i Trondheim kommune, var den som tegnet motivet og fikk den laget. Med i komiteen var blant andre Solveig Svendahl, Liv Aamo og lederen den gang var Aksel Aamo.
Den yngste fanen i denne gruppen er den til Malvik RG og turn. Laget ble stiftet i 1983, som det står på fanen som er vesentlig yngre. Dagens ledelse kjenner ikke til hvordan den kom til.

Skolefaner

Kanskje den eldste skolefanen i kommunen er denne fra Hommelvik skole. Fanen ble laget til hundreårs-jubileet. (Fast-skole ble det i Hommelvik fra 1856).  Det var en mangeårig lærer ved skolen , Sigrid Grande, som fikk laget fane, og som ga den til skolen. Grande underviste i småskolen, og skolen var en stor og viktig del av hennes liv, i følge Liv Aksnes
Fanen på Saksvik er tegnet og laget av Heidrun Kringen, Hegra. Motivet spiller på vikingetida og at Sakse i Vik er en sentral person i skolemiljøet
Fanen ved Vikhamar skole ble tegnet av arkitekt Harald Flood Tangen, og Mary Solem og Solveig Svendahl var involvert i arbeidet. Fanen har to sider, og en kan legge merke til at navnet på skolen er Vikhamar skole. I dag har de gått bort fra den eldre formen for stedsnavn som var preget av nynorsk. Påvirkningen fra «byspråket» har gjort sitt! Fanen ble trolig laget og overrakt i forbindelse med et jubileum, muligens 25-årsjubileum
Baksiden av fanen til Vikhamar skole.
Denne fanen er laget til åpningen av skolen i 1996. Fanen er laget av Manda Malvik, og faneduken er i duchesse i kunstfiber, og figurene er i det samme stoffet eller noe tynnere. Alt er applikert på og sydd med maskin.
Vikhammeråsen grendeskole har også egen fane. Vi har ingen opplysninger om denne fanen
Denne fanen i rød duk er brodert. Den befinner seg nå i Jakobsli museum