Gjengitt fra Årboka 2016 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Faner i Malvik Del 1

AV JORALF HALGUNSET

Vi skal i denne artikkelen presentere faner som er, eller har vært, i bruk av organisasjoner av ulike slag her i Malvik.

Hva kjennetegner en fane?

En fane er et merke, et symbol, av tøy som det er tekst, tegn eller bilde på, festet permanent til en stang og finnes i ett, unikt eksemplar. Fanen er et forseggjort merke som blir sett på som en viktig og litt høytidelig eiendel. En fin, og vellykket utformet fane, skal på en poengtert måte gi uttrykk for viktige verdier som organisasjonen står for. Fanen er festet til en stang som vanligvis er av tre. Stangen kan være delt for å lette transport og oppbevaring.

— fanen fritt ned fra tverrstangen

Fanen kan være festet til denne vertikale stangen, og henger fritt ned fra den, slik for eksempel flagg vanligvis blir båret. Noen faner er festet til en tverrstang vinkelrett på den vertikale stangen. Den vertikale stangen er da oftest av metall. Dermed henger fanen fritt ned fra tverrstangen. En tredje måte er at den både er festet med den ene siden til den vertikale stangen og til en tverrstang som går vinkelrett ut fra den vertikale stangen. Dette er den måten som best sikrer at fanen blir synlig, f eks under ugunstige værforhold.

Faner har vært brukt helt fra oldtiden.

De ble brukt av fyrster som et samlingsmerke for egne tropper ved felttog og kamp mot rivaliserende stormenn. Denne form for bruk av faner ble en tradisjon, og bilder og filmer fra denne tida viser at stridende parter brukte faner for eksempel i napoleonskriger og i Den amerikanske borgerkrigen. Mange vil også huske Tord Foleson, Olav den helliges merkesmann, som Per Sivle har gjort kjent med diktet han skrev, om han som stupte men som sørget for at merket ble stående. I middelalderen ble faner brukt av håndverkslaug. Kirkefaner kom også i bruk, slike faner var vanligvis hengende ned fra en tverrstang.

Seinere tok ulike lag og foreninger i bruk faner.

Da arbeidere begynte å samle seg for å kjempe for bedre rettigheter og tryggere arbeidsforhold, ble faner brukt, både for å markere egen styrke og for å mane til samhold. Fagorganisasjoner ble derfor en viktig arena for bruk av faner. Men også andre organisasjoner begynte å bruke faner. Det gjaldt særlig frivillige organisasjoner av ulike slag, idrettslag, musikkorps, kor, skoler, og poltiske, religiøse, og frilyndte organisasjoner.  Faner synes godt egnet i samband med demonstrasjoner, ved marsjering i tog, og ved stevner der flere lag og foreninger er samlet. Da er egen fane et samlingspunkt, som medlemmer og sympatisører kan fylke seg under.

Innsamlingsarbeidet

Da vi startet arbeidet med å presentere det som finnes av gamle og eksisterende faner i Malvik, visste vi ikke hvor omfattende arbeidet kunne bli. I starten bestemte vi at vi skulle utelukke barnehager, både fordi vi mente de var for unge til å være kvalifisert for å bli med i en historisk årbok, og fordi omfanget ville bli stort nok uten dem. Men da dette ble nevnt for noen barnehageansatte, fikk vi klar tilbakemelding på at det var dårlig gjort. Derfor forandret vi opplegget, og barnehagene ble tatt med.

Fanene for barnehager blir omtalt i andre del av denne artikkelen

I innsamlingsarbeidet har vi blitt positivt mottatt og fått mye hjelp på våre forespørsler. Fra Sverresborg museum fikk vi raskt svar på vår henvendelse dit, selv om det var midt i ferietida. Vi var klar over at noen faner var levert dit for oppbevaring, og vi fikk bilder av de fanene som befinner seg der.

— Malvik bondelag

Vi har fått det inntrykket at faner ikke er så ofte i bruk i dag. Dette gjelder i fagforeninger som har sine faner framme under feiring av 1. mai og ved festlige tilstelninger, ellers sjelden. Dette er en vel så aktuell problemstilling for andre lag og foreninger. I Malvik bondelag måtte en innom flere personer før en fant ut hvem som huset den nå.

— ungdomslaget Vidar

I ungdomslaget Vidar kunne de bekrefte at laget hadde hatt en fane, men at den var blitt kassert i femtiåra, etter en opprydningsaksjon på Vidarhall. I dag er det ingen vi har vært i kontakt med, som i detalj kan fortelle hvordan den så ut, men at den ble vraket, hadde trolig sammenheng med at en del av symbolene på fanen hadde blitt «utskjemt» under og like før krigen. Noen ny fane har de ikke anskaffet. Også i Hommelvik idrettslag er de sikker på at laget har hatt fane, men ingen vi har kontaktet, kan i dag si hvor den er.

— undersøkt både i kommuneadministrasjonen

Vi kan dessverre ikke garantere at vi har fått med oss alle, eller kanskje vi heller skal si: Vi kan garantere at vi ikke har fått med oss alle. For eksempel finnes flere nedlagte skoler i kommunen, og det er rimelig å tro at flere av dem hadde egen fane mens de eksisterte.  Vi har undersøkt både i kommuneadministrasjonen og i museer og arkiv i Trondheim uten å finne noen av de eventuelle, gamle fanene. Så selv om vi har fått inn bilder av en «haug» med faner, har vi nok ikke fått med alle.

De fanene som vi har samlet inn opplysninger om, har vi valgt å samle i følgende grupper:

• fagforeningsfaner
• faner hos politiske og ideologiske lag og foreninger
• korps- og kor-faner
• idrettslagsfaner
• skolefaner
• barnehage-faner

Vi fant ut etter hvert at det ville sprenge våre rammer for årboka å presentere alle faner i en og samme bok. Derfor har vi kommet til at vi må dele stoffet. I årets årbok tar vi derfor bare med fagforeningsfaner, idrettslagsfaner og  skolefaner

Fagforeningsfaner

Disse fanene hører til fagforeninger med base i Hommelvik.

Dobbel, med rød silke på den ene siden, blå på den andre som er vist på bildet.

 Idrettsorganisasjoner

I idrettsbevegelsen har det kanskje ikke vært like sterk tradisjon for å bruke faner. Der anvender de i større grad flagg og bannere. Men også her i Malvik er idrettslag representert.

Skolefaner