Gjengitt fra Årboka 2021 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Malvik Sykehjems Støtteforening,
– «fjærdaman» i Hommelvik.

Av Liv Aksnes

Jeg har hentet stoffet til denne teksten fra to artikler i Malvikbladet (25 august 2007 og 7 februar 2009), og fra samtaler med Solveig Skjetne og Martha Hulaas i Hommelvik.

Malvik Sykehjems Støtteforening, eller «fjærdaman» på folkemunne, ble stiftet 19. februar i 1947.

Det var jordmor Emma Sletaune (Se annen artikkel om henne i denne årboka. Red.anm.) som hadde ideen til foreninga. Opprinnelig var den ment å skaffe inntekter til ei fødestue i Hommelvik. Det ble det aldri noe av, for det ble bestemt fra høyeste hold at fødetilbudet skulle sentraliseres til Trondheim. Tilsvarende diskusjoner er jo høyaktuelle den dag i dag!

Penger som allerede var skaffet til veie, ble derfor satt på bok til det ble bestemt at midlene skulle gå til støtte til bygdas sykehjem.

— «fjærbuketter»

Inntektskilden var salg av fastelavnsris. Produksjonen var imponerende, periodevis ble det produsert 1200-1500 ris om året! Uka før fastelavn var det mange husstander i kommunen som fikk besøk av blide damer som solgte «fjærbuketter». Damene selv syntes det var trivelig å treffe folk, få en god trimtur, og samtidig støtte en god sak!

— bjørkeris over alt på stua

Men før salget hadde de gjort et anselig arbeid. Fra september var det arbeidsmøter hver onsdag. I starten farga de fjærene selv, etter at Emme Sletaune egenhendig hadde ribbet hønene. Fjærene ble deretter tørka på kaminen hos bl.a. Karen Pettersen. Karens datter, Solveig Skjetne, forteller at det var bjørkeris over alt på stua! Det ble tolerert i ellers ryddige hjem, det var nødvendig for saken! Dette arbeidet gikk dessuten på rundgang. Etter farginga ble fjærene bundet sammen. Etter hvert kjøpte de ferdig fargede fjær av sanitetsforeninga oppi Hegra.

Etter jul samla de bjørkekvister, og fjærene ble festa til risene. De hadde faste leverandører av kvister. Det ble fortalt at de kunne finne en bjørkehaug på trappa etter en handletur i Vika!

— selvfølgelig på egen bekostning

Fra fastelavn til september var det «ferie», men damene trivdes så godt sammen at de hvert år reiste på tur, selvfølgelig på egen bekostning. Det var stort sett dagsturer, men de for land og strand rundt. Dette ble en slags avslutning på sesongen og viktig for det sosiale samholdet.

Resultatet av salget ble gitt som gave til sykehjemmet. Vi kan nevne at da sykehjemmet på Grønberg ble innviet i 1968, ga damene utstyr for 60 000 kr. Det var virkelig en anselig sum den gangen!

Det er store summer som er gitt! Før fastelavn i 2009 står det en artikkel om foreningen i Malvikbladet. Overskrifta lyder: «Har solgt fastelavnsris for 1,5 millioner!» Imponerende!

— kaffe servert i kopper

Formålet med gavene har vært å skaffe penger til små og store tiltak på sykehjemmet. Penger som skulle brukes til å gjøre tilværelsen lettere og triveligere for beboere, pårørende og ansatte. Noen eksempler er hvilestoler, utemøbler, flatskjerm TV, høyttaleranlegg og hårtørrere. Gaver som kanskje ble lagt størst merke til, var alle serviser og bestikk som ble brukt ved tilstelninger. Jeg husker godt kaffe servert i kopper med bondemønster fra Porsgrund Porselen da jeg besøkte mor på sykehjemmet på Grønberg.

Mange kjente damer i kommunen har vært medlemmer. De fleste kom nok fra Hommelvik. De sier at det har vært vanskelig å rekruttere medlemmer fra Ytre Malvik.

— Karen Pettersen

Den første formannen(!) var Karen Pettersen. Hun var aktiv i foreningen i hele sitt liv etterpå. Det sier ikke lite! Da 60-årsjubileet ble omtalt i Malvikbladet, var hun fremdeles aktivt medlem, 97 år gammel!

— 21. mai 2014 hadde de sitt siste møte

Men, fjærdamenes tid er forbi! På et møte 17. mars i 2014 bestemte de seg for å avslutte, og 21. mai samme år hadde de sitt siste møte. Da ble det ryddet på lageret i et lite rom på Motrøtunet. Protokollene ble levert til Historielaget Hommelviks Venner, så historien til laget er sikret.

Den siste kassereren, Liv Berit Lervik, og den siste lederen, Jorunn Lundemo, overrakte da en sjekk på 150 000 kr. Da var det definitivt slutt, «fjærdaman» gikk med det inn i historien. De har satt spor! De er et utmerket eksempel på kvinnesamhold og kvinnekraft!

Tusen takk for innsatsen!