Gjengitt fra Årboka 2021 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

BARNDOMSMINNER FRA MURUVIKA.
Av Ellinor Landsem – f. Jullumstrø.

Bebyggelse i Muruvika før krigen (1940)

Muruvika var delt i to grender, yttergrenda og innergrenda, delt av åsryggen Furuhaugen. Det gikk ned to veier fra riksvegen, en gikk ned til yttergrenda forbi Johan Iversen, med ei grein ned til Karl og Einar Iversen og ut til Sjøvolden og en ned til havna fra Vikmark og forbi Aasbakken og ned til havna og Muruvikgården. Veien her delte seg nedenfor Hauganvillaen ovenfor Sollihuset.

— stoppested for toget

Ei grein gikk over bakken der Erik Moum bor i dag og ned til havna forbi bestyrerboligen og over jernbanen, og ned til havna. Her lå også plattforma med stoppested for toget, – ifølge Aslaug Gjone. Plattforma ble flyttet lengre vestover senere. Den andre greina på veien gikk videre forbi Sollihuset og ned til Muruvikgården mellom huset der Knut Brobakk bor og der Muruvikgården ligger i dag. Det var en planovergang over jernbanen til den gamle Muruvikgården ved der den gamle smia og det nye båthuset ligger i dag. Veien med brua over jernbanen ble bygd senere.

— begynner fra Flatholmen

Det var faktisk omtrent like mye bebyggelse i begge grender. Jeg begynner fra Flatholmen. Her var Sjøvolden, Viklund og Holmen. I Arntsenbakken var villaen til Ole Holmen (seinere broren Olaf Holmen, nå Storhaug) øverst, og videre nedover var det Arne Arntsen, Ludvig Arntsen og Jakob Jakobsen. Så var det tre Iversen, øverst Johan så Karl og Einar og ned til Røbbørrommet (Riborgrommet). Jeg vet ikke om det var noe bebyggelse der i mine første leveår, men her bygde Johan Husdal etter krigen.

— innergrenda

I innergrenda begynner jeg ved riksvegen med Georg Vikmark, så var det Sverre Lorentsen(nå Fagertun), Julius Dahle, (nå Thyholt) Olaf Bjørgum, Aasbakken, Holst, Hauganvillaen(nå Haugen), Arne Solli (nå Wold og Munkeby) Odin Olsen (nå Sævik) og bestyrerboligen til Smelteverket ovenfor Jernbanen og havna. Muruvikgården lå nedenfor jernbanelinja. Nedenfor Solligården hadde Smelteverket ei slags brakke der det var verksted og smie. Her bodde Fordahl fra Hegra og Wold fra Meråker. Vi måtte gå gjennom verkstedet før vi kom inn til boligrommene. Jeg husker dette som et lorthøl.

— hytter i Muruvika

Det var også noen hytter i Muruvika før krigen. På Flatholmen tror jeg det bare var to hytter før krigen: Tollanhytta, den ytterste og den som ligger nærmest jernbanelinja, Aasenhytta. De andre åtte ute på Flatholmen ble bygd under og etter krigen. I Svartvika husker jeg Strøm, Skjetne, Kvello og den svarte hytta ved siden av Skjetne. Nedenfor Wiklund var det ei hytte som Johnsen eide. Jeg er ikke sikker på om Aalbuhytta/huset (nå Carl Tore Steen) var bygd før krigen. Utpå tangen mot skjæret ved Muruvikgården var hytta som jeg husker som Rustadhytta, men det var visst en prest som fikk den bygd og eide den først. Og så var det Ellingsenhytta, – ovenfor bestyrerboligen.I dag er ikke grendene så adskilt.

— bebyggelsen har smeltetsammen

Veiene er blitt flere og bebyggelsen har smeltetsammen til ei grend. Myra, Furuhaugen og deler av Arntsen og Holmenjorda er bebygd, og langs Muruvikveien og Flatholmveien er det vel nå kun ei ubebygd tomt igjen. Mor og far begynte å bygge hus i 1939 og vi flytta inn i krigsåret 1940. Før det bodde vi på flere plasser. Jeg og min bror Asbjørn er begge født i Hauganvillaen, før vi flyttet for ei kort tid til Kopperå. Da vi kom tilbake, bodde vi på loftet hos Borghild og Georg Vikmark, – på to rom. Det var da fire voksne og fem barn i dette lille huset. Louise og Olaf Bjørgum hadde stort hus, og var redd tyskerne skulle ta huset, så de tilbød husvære for oss, som nå var i gang med å bygge hus på nabotomta.

— et yrende liv

Vi flyttet inn,- antagelig til jul i 1940. Far arbeidde på Meraker Smelteverks havn. Her var det et yrende liv. Jeg husker arbeidskarer fra Lia, Sandmarka, Hommelvikhøgda, Lånke, Stjørdal, Hegra, Meråker og Skatval. Fra Lia var det Husdal, Bjørkli og Haugan Fra Sandmarka var det Hågenstad, Fredriksen og Sandmark. Fra Hommelvikhøgda var det Weisetaunet og Sveian. Fra Meraker var det Sørmo og Dalåmo og sikkert flere. Karl Forslund kom fra Sverige.

— datidenskloakk gikk rett i sjøen

Det var to kaier på havna. Den indre (også kalt eksportkaia) har lange trebruer fra land og ut til kaiene. Ytterkaia (også kalt importkaia) er nå erstattet av ei ny. På den gamle, som også hadde ei lang trebru fra land, var det et utedo omtrent midt på denne brua slik at datidenskloakk gikk rett i sjøen, og under her var det bestandig mye mort (småfisk).

— en stor taubane med kibber

Ut til den andre kaia gikk det jernbanespor ut på kaia, og jeg husker at de brukte vogner eller traller for å transportere lasten ut til båtene fra jernbanevognene som kom med dette fra Kopperå. Fra ytterkaia gikk det en stor taubane med kibber for transport inn til siloen. Ved siden av siloen sto kalkovnen. Det gikk også jernbanespor helt inntil siloen, og de tappet råvarer rett ned i jernbanevogner fra såkalte sluser i veggen på det høge silobygget.

— mer enn 70 mann som hadde arbeid

May Muruvik Vonen sier hun kan huske at det var snakk om mer enn 70 mann som hadde arbeid her i perioder. Det var arbeidsplasser i kalkovnen, på lageret, i smia og på kontoret. Industriområdet og kaianlegget eies og drives i 2021 av Meråkerfirmaet Arne Hernes AS.

I dag (2021) er det ca. 165 hus i Muruvika.