MURUVIK-VISA

Gjengitt fra Årboka 2016 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

MURUVIK-VISA

Skrevet av Leif Muruvik ca. 1950
Mel.: «Blant de svarte fjellan…»

Mellom Svartneset og Gevingåsens fjell;
omtrent midt i mellom Hommelvik og Hell,
ligger Muruvika som et enkelt fredens lite sted
hvor det ei er ofte noe som får skje.
Åpen front ut i mot Stjørdalsfjordens blest
hvor det ofte stormer stygt i fra nordvest.
men hvor vi i sommertida følger sola til dens brand;
slokner stille bakom Leksvikfjellas rand.
Uti april våkner alle mann av hi.
ned til sjøen hvor den ligger lys og blid,
for å ordne opp sin redskap og få aurenot i båt
for no  sprett'n nedom nøstan yr og kåt.
Som en hobby har vi skotthyllklubban vår.
Her vi strever mest det lille vi formår.
Under kveldens lange skygger blir vi både svett og varm,
mens vi sliter nesten av oss høyre arm.
Mange prøver dyrke poteter og kål
og for denne hobby setter store mål.
Stikkelsbær og rips og mange sure, grønne eplekart
utpå høsten er i kjelleren bevart.
St. Hanskvelden har vi alltid real fest.
nedpå Flatholman der egner seg som best,
der vi danser hele natta og vi tar et lite hikk ...
for det hører med til stedets romantikk.
Nedpå bruket må vi møte trutt og titt
og som askeladder graver vi i skitt.
Men vårt lille kongerike får vi etter klokka fem,
når prinsesse tar i mot oss i vårt hjem.
Muruvika er for oss en fredet plett
om vårt sinn er tynget eller det er lett.
Men vi synger alle ut i fra et hjerte uten svik:
Leve kjære gode gamle Muruvik.