Det va itj lang vei te nån ting
Det va’ itj lang vei te’ nå’n ting. 60 år etter at hun var avgangselev ved Hommelvik Skole, mimrer forfatteren om et aktivt sentrum i Vika sist på 1950-tallet, – til klassekamerater under et klassetreff i 2019
Historielaget Hommelviks Venner.
Historiske aner i Hommelvik
Det va’ itj lang vei te’ nå’n ting. 60 år etter at hun var avgangselev ved Hommelvik Skole, mimrer forfatteren om et aktivt sentrum i Vika sist på 1950-tallet, – til klassekamerater under et klassetreff i 2019
Vinteren 1940 er Christian Saxevik fra Hommelvik på vinterøvelse i Oppdal. Han tilhører Trøndelag Dragonregiment (DR 3) og har fått beskjed om at han skal møte til nøytralitetsvakt den 9. april samme år
Hommelvik Musikkorps (HMK) ble stiftet den 26. oktober 1920 etter initiativ fra Lauritz Nevermo, Alfred Spets og Iver Sveian.
Interessen blant medlemmene var stor, medlemstallet stabilt og helt fra starten av ble det holdt regelmessige øvelser hver uke. Noen medlemmer hadde spilt tidligere, og den første tida gikk det stadig fremover. 1. mai 1921 hadde korpset sin første offentlige opptreden og korpset besto da av følgende 18 musikere:
Martin ble født på husmannsplassen Bakkmarka ved Bakktjønna 16. oktober 1871. Det var hans bestefar Ivar Ivar Haftorsen Borset (f. 1799-1873) fra Selbu som begynte å rydde jord på gården Nyhus sin grunn inne ved Bakktjønna. Og plassen ble da kalt Ivarrommet. Martins far, Johan fikk ikke overta Ivarrommet, da ny gårdeier på Nyhus ikke ville ha husmenn. Derfor fikk han en avtale med eieren av nabogården Bakken, og rydda egen husmannsplass og satte opp hus litt lenger sør. Den plassen ble kalt Bakkmarka. Disse plassene ved Bakktjønna ligger øde idag, men hustuftene vises fortsatt. Et lerktre som Johan plantet midt på tunet står fortsatt der som et minnesmerke i Bakkmarka
Lørdag 16. juli 1960, kl. 1930. Det hadde vært en god og svært varm sommerdag, og derfor hadde to kamerater i løpet av dagen avtalt et kveldsbad på floa.
Gjengitt fra Årboka 2020 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV Vikingenes bryner Av Irene Baug og Tom Heldal Det er ikke hver dag vi …
I likhet med svært mange er jeg oppkalt og fått navnet mitt etter noen. I mitt tilfelle av bestefar på både mor- og farssiden. Begge bestefedrene har nærmest en mytisk ramme og historie om seg og sitt liv. Jeg er ingen slektsgransker, men historiene om mine bestefedres liv og skjebne har over år interessert meg
Endelig kom den store dagen 8.mai 1945. I Hommelvik gikk det mange rykter og spekulasjoner om hva som kom til å skje, ingen visste noe helt sikkert. Den norske radiosendingen fra London begynte med «Ja, vi elsker» og så ble det sagt at Norge atter er et fritt land.
lntervjuet med Johan Nygaardsvold er skrevet av Einar Lysholm (1892- 1961), som var ansatt i Arbeider-Avisa som journalist og redaksjonssekretær helt fra starten av avisa i 1924, Lysholm, som selv var fra Hommelvik, sto Nygaardsvold nær, ikke minst gjennom mangeårig politisk samarbeid. Det var for eksempel Lysholm som foreslo Nygaardsvold som stortingskandidat foran valget i 1915. Samtalen mellom de to, som her er gjengitt, fant sted i august 1945, bare et par måneder etter at statsministeren og regjeringen var vendt tilbake fra England.
Raugrinda: Tegnet av Magnar Fossbakken Gjengitt fra Årboka 2020 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV Arbeidssted: Raugrinda Av Kåre Halse I dag (2020) har …