FREDSDAGENE 1945

Bildet over: Stemningsbilde fra Hommelvik sentrum i fredsdagene 1945

Gjengitt fra Årboka 2020 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

FREDSDAGENE 1945

En «bildekavalkade», presentert av Fotogruppa Historielaget Hommelviks Venner

Endelig kom den store dagen 8.mai 1945. I Hommelvik gikk det mange rykter og spekulasjoner om hva som kom til å skje, ingen visste noe helt sikkert.  Den norske radiosendingen fra London begynte med «Ja, vi elsker» og så ble det sagt at Norge atter er et fritt land.  Men på langt nær alle hadde hørt nyhetene fra London, da radioapparatene var inndratt av okkupasjonsmakten i løpet av krigen.  Noen hadde likevel illegal tilgang til sendingene og etter hvert ble det klart at feiringen av freden kunne begynne.

RYKTENE GÅR

Ryktene går

EN FORHATT PERSON

Bildet av ministerpresident Vidkun Quisling  (også kalt medisterpresident Vidkjent Usling) blir trampet i stykker.

NÅ BLE DET LOV Å SPILLE FOTBALL IGJEN

De som betrakter ballen er (fra venstre) Olav Fuglem, Wilhelm Gundersen og Harald Auran.
Ballen ble fylt med «fredsluft»

NYE MULIGHETER?

Slitasjen på skotøyet hadde vært stor gjennom 5 lange år.

SKÅL!

Noen startet feiringen med en skål på Centralcafeen i Günthergården.  Lorentz Øwre og Ole Stokbak. Personen til høyre er ukjent. Det ble antagelig drukket «landsøl», et slags lettøl.

GLEDESMARSJ

Hommelvik Musikkorps var raskt ute i gatene (allerede 9.mai).  Instrumentene hadde vært gjemt bort hos Iver Fossen siden 1942 og ble nå hentet ned til Vika.  Det ble arrangert en «gledesmarsj» gjennom Vika med meget stor oppslutning fra stedets befolkning.

DEN NYE «ØVRIGHETA»

Lensmann Sigurd Lindboe.  Ved siden av: Jakob Jakobsen

RUSSERFANGENE

Russiske krigsfanger blir fraktet bort fra fangeleire i Trøndelag.  På grunn av Stalins politikk, gikk mange av disse en ublid skjebne i møte da de kom heim til Sovjetunionen.

FRIHET

Stort oppmøte på Hommelvik stasjon for å ønske fangene fra Falstad velkommen heim. Vi ser (så vidt ) Rampa til venstre,  jernbanekiosken, stasjonsbygningen (revet 1958) og i bakgrunnen den flotte lokstallen(revet)
Rampa til venstre,  jernbanekiosken, stasjonsbygningen (revet 1958) og i bakgrunnen den flotte lokstallen(revet)

KNUT KALLSET

Fra Falstad kom også Knut Kallset.  Her sammen med datter Aud. 

Kallset ble valgt til ordfører i Malvik 20.12.45 etter kommunevalget høsten 1945.  En av grunnene til at han ble arrestert av tyskerne var at han hadde dirigert mannskoret ved en (illegal) konsert.

BJARNE HAUGAN

Bjarne Haugan fra Muruvik ble arrestert 9. Oktober 1941, og satt på Vollan fengsel i Trondheim fram til 8. desember 1943.  Da ble han sendt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir i Tyskland.  Haugan var kommunist og satt i kommunestyret ved krigsutbruddet.  Han kom med i en kommunistisk motstandsgruppe i Trøndelag, men gruppa ble infiltrert av en ikke ukjent mann ved navn Henry Rinnan, – og dermed ble medlemmene arrestert.  Mot slutten av krigen ble Haugan sammen med bl.a. Christian Saxevik og Arne Rein (mars 1945) overført til en annen leir og deretter fraktet med «de hvite bussene» til Sverige via Danmark.  I slutten av mai kom de over grensa ved Storlien.  Disse tre fikk en enorm hyllest da de ankom Hommelvik og senere Trondheim.  (kilde Forbord Malvik bygdebok V)

JOHAN NYGAARDSVOLD TIL HOMMELVIK

På bildet ser vi Nygaardsvold sammen med den engelske kommandanten for et æreskompani.

I slutten av juni kom Johan Nygaardsvold til Hommelvik.  Da hadde han ikke vært heime på over 5 år.   Det ble arrangert stor velkomstfest på idrettsplassen.  På bildet ser vi Nygaardsvold sammen med den engelske kommandanten for et æreskompani.  Bak disse: lensmann Lindboe og Knut Kallset.  I sin takketale sa «Gubben» blant annet:

«Da jeg i går natt kom bilende hit og så alle de kjente og kjære stedene, så Hommelvik etter et langt fravær i en tung tid, ble jeg fylt av en glede som var større og rikere enn da jeg kom til Oslo, selv om gleden da også var ubeskrivelig.»

(kilde: Hirsti: «Gubben»)

KAFFEKOKING

Ekte saker – ikke erstatningskaffe.   Etter å ha vært henvist til å bruke f. eks brente erter for å forsøke å få til noe som lignet på kaffe under krigen, kunne nå Solveig Holmen servere smakfull kaffe.

IDRETTENS DAG

Stor deltakelse på «idrettens dag» 3.juni 1945.  På bildet Hommelvik idrettslag med Olaf Nevermo som flaggbærer.

SAME FRA FINNMARK

Personen på bildet var kjent for sine «varme hender».

Same som ble evakuert fra Finnmark til Hommelvik etter at tyskerne satte i verk «den brente jords taktikk» i 1944 i forbindelse med russernes frigjøring av Finnmark.  Personen på bildet var kjent for sine «varme hender».  Til Malvik kom det mange flyktninger som etter forholdene pga  krigen ble godt mottatt.  Det kom også evakuerte fra gamlehjemmet i Kautokeino.  Disse ble plassert i «Verketsgården» ved Foldsjøen i tillegg til at noen ble plassert på gamlehjemmet på Nesset i Hommelvik. Forholdene ble forsøkt lagt til rette for flyktningene.  Men som det ble sagt av en: «Det ble en krank livskveld for disse gamle som for manges vedkommende kun var samisktalende».  I 1946 reiste mange av finnmarkingene tilbake, men noen fant sin grav i Hommelvik.  På Hommelvik kirkegård er det en gravstein med 11 navn på folk som endte sine dager langt heimefra. (kilde: Forbord Malvik bygdebok V)

DEMOKRATIET OVERLEVDE

Stortingsvalget høsten  1945.  Fru Albine og forhenværende statsminister Johan Nygaardsvold gjør sin borgerplikt.

Og så kunne den nye arbeidsdagen og gjenreisningen begynne for fullt!

FOTOGRAFEN

Historielaget Hommelviks Venner er fotograf Henry Iversen stor takk skyldig for de bilder og montasjer han har gitt laget.  Her har vi benyttet bilder og en del tekst fra hans album «Fredsdagene 1945».  Han skrev i innledningen følgende: «En del av bildene er meget dårlige.  Dette skyldes at det på grunn av krigen var stor mangel på film.  Det lille som ble skrapt sammen var gammelt og delvis dårlig.  Tross den delvis dårlige kvaliteten, mener jeg at bildene er av stor historisk verdi.» 
Historielaget har i denne «kavalkaden» brukt en del av hans bilder og fylt ut med egne og andres kommentarer.  Der vi har brukt andre kilder enn Iversen, er disse nevnt.