Gjengitt fra årboka 2007 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Hommelvik-bukta

AV LEIF FREDRIKSEN

Her fortelles en liten historie om ei nærepå drukningsulykke på Trondheimsfjorden i 1930. Noen vil kanskje si dette er løgn. men han som fortalte oss histrien, bedyrer at den er sannferdig. Hans far, Jacob Langolf og en kamerat av ham, konditor Køhler, ville ut og fiske en ettermiddag. og de bad i utgangspunktet også med seg sine sønner, som da var mindreårige gutter, på denne fjordturen. Men mødrene sa nei, – de syntes været så litt utrygt ut, så guttene fikk værsågod være igjen på land, – heldigvis. De to karene drog i veg, og la seg til å fiske utafor Rotlykta. Men, som alle vet, på Trondheimsfjorden kan uværet komme fort. Og det gjorde det denne ettermiddagen. Det ble slike bølger at båten fyltes med vann, og den kvelva tilslutt.

Karene ombord havna dermed i sjøen, Som kjent, bærer en kvelvet robåt bare en mann, – aldri to. Nå kunne dette ha utviklet seg slik som Olav Duun forteller:

«Både Odin og Laurits sloss om å komme opp på kvelvet. De var voksne karer begge to. Begge slo etter nevene på den andre, Odin valgte å ofre seg, han slapp seg og la på svøm. Han greide ikke å svømme til lands. Laurits klarte å komme seg opp på kvelvet og berget liv. Men han ble en annen mann etter dette».

— må ha vært ei sterk åre

Våre to karer prøvde å berge seg selv og hverandre. De fikk tak i ei åre, og den la de over kvelvet, og hengte seg fast i hver sin ende av den. Det må ha vært ei sterk åre. Vinden kom sørfra, og de deriv fort nordover. Heldigvis var dette på sommestid, så det var ikke så kaldt i sjøen. De har ikke siden fortalt så mye om de fire timene de tilbrakte ute på fjorden, men de havnet inne på Skatvalslandet til slutt, og kom seg i land der, – blaute og litt forfrosne, men ellers i bra form. De hadde sår under armene etter å ha hengt i åra i fire timer. De kom seg i hus hos noen, og fikk der låne tørre klær.

— toget heim til Hommelvik

Hvordan de kom seg heim, vites ikke, men mest sannsynlig tok de seg fram til Skatval stasjon, og reiste med toget heim til Hommelvik. Båten hadde de lånt, og den fikk nok litt medfart der den ble slått mot fjæresteinene, så det var kanskje en årsak til at de ikke ville snakke så mye om denne tildragelsen. Kanskje fryktet de for å bli mobbet for klønete oppførsel på sjøen også.

Historien endte godt. De to kameratene hjalp hverandre og berget dermed livet begge to. Jacob Langolf omkom i ei ulykke til sjøs på etterjulsvinteren 1940.

Konditor Køhler dreiv som baker og konditor, først i Hommelvik, og seinere i Osloveien i Trondheim. Han ble en gammel mann.