Gjengitt fra årboka 2007 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV, tilført noen bilder fra arkivet.

Meråkerbanen 125 år 1882 – 2007

Da jernbanen kom til Hommelvik,

AV TROND SIVERTSEN

Bakgrunn for artikkelen er et kåseri som ble holdt i Jakobsli museum under Arbeiderfestivalen i 2007. Ideen kom fra Magnus Nilsen som hadde samlet en del stoff om når jernbanen kom til Hommelvik. Når det samtidig var 125 år siden denne begivenheten skjedde så var det naturlig å gjøre noe ut av det.

— Jernbanedirektør Pihl, Stiftamtman Mozfeldt

Starten: Det var allerede i 1855 lansert en tanke fra norsk side at man skulle anlegge en jernbaneforbindelse mellom Bottenhavet og Atlanteren via Trondheimsfjorden. Tanken var altså ikke helt ny da den ble tatt opp igjen i 1869.

I 1875 ble anleggsarbeidet på Meråker-banen igangsatt ved Blåhammar’n. Dette var selvfølgelig en stor begivenhet og mange prominente gjester var ankommet. Stortingspresident Sverdrup, Jernbanedirektør Pihl, Stiftamtman Mozfeldt, byens stortingsmenn, byens øvrig-hetspersoner og ordføreren i Strinda og som det står: En del andre som det blev tid til å varsle. Disse kom med med D/S Parat fra Trondheim. Jernbane-direktør Pihl åpnet dagens høytidelighet og anmodet så stiftamtmann. Mozfeldt om å: Anntende den første mine. «Den sprængte veldige steinmasser utover Blåhammerens styrtninger og ned i den dype fjord».

— 11.11. k1.11 i 1875

Det var den 11.11. k1.11 i 1875: Etter en del taler gikk så båten tvers over bukta og satte av sine passasjerer ved Nygården hvor middag var anrettet. Her var det pyntet med norske og svenske flagg, landenens riksvåpen og også Trondhjems bys våpen. Middagen som var uten overflod var behagelig anrettet. Når man leser referatet fra denne middagen så var det en rekke talere og gjennomgangstonen var at først så var det en som snakket om den store begivenheten, hvorpå neste taler takket for den siste talen. Så var det en som snakka om anleggsstyret, hvor påfølgende taler takket forrige taler for de fine ord om dem. Og sånn fortsatte det, til alle var nevnt og alle takket.

— takket tidligere nevnte

Som den gode nabo utbrakte Stortingsmann banksjef Hirsch en skål for Sverige. Til slutt takket tidligere nevnte jernbanedirektør Pihl grunneierne som hadde vist seg ved denne leilighet «Særdeles imødekommende». Etter kaffe og sigarer gikk alle om bord og dampskipet brakte sine passasjerer under vakkert måneskinn tilbake til Brattøren, hvor selskapet oppløstes.

Framdrift i arbeidet

Arbeidet var inndelt i seksjoner:
Seksjon 1 – 2 Trondheim – Hell
Seksjon 3 – 4 Hell – Meråker
Seksjon 5 – 6 Meråker – Riksgrensen

— 10 kr. pr mål

I juli 1877 var arbeidet i alle seksjoner i gang. I denne tiden foregikk det takstforetninger om grunnavståelser og ulemper. Dyrkajord ble verdsatt til 50 – 200 kr. pr. mål mens skogsareal og lignende ble betalt med ca.10 kr. pr mål. Meråkerbanen gav arbeid til mange og på det meste var ca.2500 personer i virksomhet på hele anlegget. Arbeidskraften kom fra ulike deler av landet: Spesielt fra Gudbrandsdalen og Østlandet, men også fra Sverige. Mange ble avvist da det var stor tilstrømning ifølge en mann som heitte Jo Nessimo var opptaksprøven at man kunne bære en jernbaneskinne. (Vekt 227 kg.)

Starten på arbeidet

Det startet egentlig med at «Bakklandsgutten» kom dampende inn til Hommelvik med alt av nødvendig anleggsmateriell, anleggsarbeidere og ingeniører. Her var det bygd ei kai som seinere ble kalt Jernbanekai nr. 1 Det må også sies at det første lokomotivet kom to år senere i 1877. Det kom også sjøveien i deler, og ble montert sammen i Hommelvik. I oktober 1877 så var de to første «lokkan» på plass. I januar 1888 kom det 30 grusvogner fra Stockholm med båt, til bruk i anleggsperioden.

— 100 år etterpå

Det ble oppretta et driftskontor på Mojalet som faktisk sto i nesten 100 år etterpå, mellom Rimol og Arntsengården. Det ble mange turer med materiell og utstyr som i stor grad kom sjøveien. Det var også stort behov for arbeidskraft og det sies at det var om lag 200 i aktivitet bare på anlegget i Hommelvik. De bodde da i strøket fra Rota te Muruvik, med hovedtyngden i Hommelvik. Mange av dem bosatte seg for godt i Vika etter fullført anleggstid og var med å øke folketallet i Hommelvik. Flere kom til å bli aktive på mange områder i det lille samfunnet. Mange organisasjoner kom i gang.

— Aktie Handelsforening i 1895

Vi fikk Hommelvik Arbeiderforening i 1889, som stiftet Hommelvik Aktie Handelsforening i 1895. Vi finner folk som ble her etter anleggsperioden som viktige byggere også av det samfunn som Hommelvik ble. Det var jo klart at Hommelvik ville forandre seg når jernbanen kom og gjorde sine inngrep. Sporet krevde sin plass, veier måtte flyttes på og ikke minst hus måtte vike plassen for «jernhesten». Mange av husmannstuene ble flytta oppi stykket (Johan Nygaardsvolds.gt.). Så var de avhengige av grus som ble tatt ut i Hommelvik. De begynte inne ved Ole Sandmark, videre framover Sainnan mot dagens torg/rådhusplass (Grustaket) og bort til Moheim og nedre del av Løfta. Arbeidet pågikk i nesten 7 år, og det her forandret selvfølgelig plassen og ga et helt nytt landskap og var med å forme vika sånn som a ble etter hvert..

Den store dagen 22.07.1882

Høytideligheten foregikk på Storlien. Dit var det kommet mange betydningsfulle menn (Merk dere; MENN) fra Norge. Og fra Sverige kom det ennå flere betydningsfulle menn: kong Oscar den II, kronprinsen, arveprinsen og ikke å forglemme storhertugen av Sachsen-Weimar(hvem det nå var). Stasjonen på Storlien var pyntet til fest med norske og svenske flagg og utenfor bygningen var det oppsatt en plattform med tronhimmel med to hvilende løver foran og «rigenes våben» i bakgrunnen.

Offisielt åpning

Civilminister Hedersterna oppfordret så Kongen til å erklære Meråkerbanen for åpen, hvor efter kyrkoherde Norrmann (fra Sverige) fremsa en for anledningen forfattet bønn. Etter Kongens tale og et «LEVE KONGEN» utbragt av Kronprinsen ledsaget av kraftige hurrarop, blev Kongesangen spilt.

— ca.360 gjester

Sa var det klart for middag i stasjonshallen, hvor det var dekt 12 bord til ca.360 gjester. Etter middagen avgikk toget med hele selskapet mot grensen. Ved togets ankomst i Meråker blev det saluttert. Også ved ankomst Hell ble det saluttert og holdt taler. Ved ankomsten til Hommelvik ble kongen mottatt av Strindens formannskap ved ordfører Brodtkorp som ønsket velkommen på Strindens grunn. En masse folk var møtt fram og det er vel noe å merke seg. De øvrige stasjoner gikk toget forbi uten stans.

Litt om Hommetvikstasjon og rundt denne

Den første lokstall’n ble bygd i 1877 med plass te fire loko-motiv. Den brant for øvrig ned 10. juli 1900. Som på de fleste andre stasjoner så hadde skiftesporene i Vika også sine navn, for spornummer var det ingen som brukte. Navnene fortalte mye om utviklinga på plassen og hvorfor de ble bygd. Et spor heitt «Miner» et ainnet «Jemt». Andre navn var «Kampen», «Tipparary», «Suez», «Mexico», «Scott» og «Kaisi». Det var mange spor og total lengde i 1926 var for Hommelvik stasjon 5652 meter.

— 12 fast ansatte

Første Stasjonsmester var Carl Adolf Riis v.Krogh. I 1915 var det 12 fast ansatte og antall reisende var 1800 i måneden. I 1958 var det ca 30 mann ansatt på Hommelvik stasjon, som for øvrig samme år fikk ny stasjonsbygning. 40 år senere ble den siste billett solgt på Hommelvik stasjon. Det var den 30. april 1997. Den siste billett ble solgt av Karl Gustav Stav og faktisk overrakt til Jack Fjeldstad som et minne fra Hommelvik i forbindelse med hans besøk i Folkets Hus den samme kveld. Toget går videre, for datoen er fortsatt 22. juli 1882. Når det gjelder festmiddagen i Trondheim så var det ikke spart på noe, så her er menyen.

Festmiddag i Sparebankens lokaler.

Trondheim, 22.07.1882. KL. 17.30.

Forrett og Hovedrett:

Desert:

JFR: Kronprinseparets fest I 1929 I Trondheim

---

Kilder:

Tormod Røes: Meråkerbanen 100 år.

C.A.von Krogh: Om banens 50 års jubileum 1932.

På sporet. Norsk Jerbaneklubbs tidskrift

Hommelvik Kirke 100 år ved Skriftkommiteen:

Tor Haldberg, Gudrun Kvam ,Oddmund Rykkvin og Kåre

Halse.