HANDEL I HOMMELVIK
Av Tor Haldberg
Red. anm: Tor Haldberg, organist, musiker, kor- og korpsdirigent og ivrig lokalhistoriker, skrev i 1982 en artikkel for Malvik Bygdeblad om Handel i Hommelvik. Artikkelen ble trykket i annet hvert nummer utover høsten 1982. Tor tar her for seg handelsaktiviteten i Hommelvik, fra dens spede begynnelse og frem til 1982. I samråd med forfatteren gjengir vi her hele artikkelen. Det er gjort noen endringer for å tilpasse teksten til at den nå publiseres igjen 30 år seinere.
Alle bildene som er brukt var tatt eller utlånt av artikkelforfatteren for bruk i Bygdebladet. Nå er bildene digitalisert og arkivert av Fotogruppa i Historielaget Hommelviks Venner. De har så lånt ut bildenefilene for bruk i Årboka.
Hommelvik Samvirkelags (I dag Coop Extra) handelsvirksomhet har gjennom alle år dominert handelen i Hommelvik. Slik så samvirkelagsbygningene ut i 1946. På bildet ser vi i tillegg til Samvirkelagsgårdene, også «Sandstrømkiosken», Byegården (Wahlgården) og Eidemgården
Siden Jacob Søfrensen drev kro og handel med både reisende og fastboende inne ved Hommelvikbrua i første halvdel av 1700-tallet. og til våre dager hardet. etter all sansynlighet. vært drevet handelsvirksomhet kontinuerlig i Hommelvik. Nogenlunde sikre opplysninger om dette har man imidlertid bare om de siste hundre år hvor man kan støtte seg til bygdaboka eller andre skriftlige og muntlige kilder.
Denne artikkelen. som på ingen måtehar pretensjoner om å være historisk korrekt, er tenkt som en oversikt over den historiske bakgrunn for handelsmiljøet på stedet. Samtidig håper jeg at den skal være med på å understreke hvor viktig denne virksomheten er for vårt lokalmiljø. Forretningene og kontorene er forutsetningen for de daglige tilfeldige møtene oss hommelvikinger og andre i mellom. og gjør sitt til at vi kjenner hverandre bedre enn om vi bare skulle møtes på bingo og på møter. Vi bør alle være med på å ta vare på disse ressursene. både ved å bruke våre forretninger mere, og å hindre at oflentlige tiltak som vegreguleringer m.m. ødelegger grunnlaget for handelsvirksomheten.
Handelsvirksomheten i Hommelvik har med få unntak alltid foregått langs E6. (Riksvei 50). Utenom dette kjenner jeg bare til M. Jensen & CO, – en assortert landhandel, som Marta Jensen drev i kjelleren på nåværende Millers veg. 18 – fra 1927 og ut i 50-tallet en gang, – samt Thorshaug og senere Svartaas kolonial oppe på Grønberg, – og som ble nedlagt for et par år siden.
Noe kafevirksomhet er også drevet på andre steder enn ved hovedveien. I Kjelleren på Smedstua på Nygården var det kafe i 1880-årene. Kafedrift har det også vært i Arbeiderforeningen (der barnehaven ligger i 1982) i Slindgården (Stubbvn. 3.) under første verdenskrig, – og likeså i kjelleren på Moheim (Movn.1)
Hommelviks første sentrum var ved Sollielva. Her var det i lengere tid kaivirksomhet, blant annet for Mostadmarkens Jernverk m.m, Trelastvirksomhet, møller, spinneri og varehandel var det også i midten av forrige århundre. Om varehandelen vet vi ikke så mye, men i følge bygdaboka så drev møller Lars Eriksen landhandel på Bakken (Elvebakken!). Videre kan vi lese at to av Sollias eiere titulerte seg som landhandler Ole M. Skjødt og handelsmann Esten Olaussen, så vi må anta at også disse drev med handel i en eller annen form. Sollia ble forøvrig senere flyttet til Moan og ble benyttet som handelshus her i mer enn sytti år. Handel var det også sannsynligvis i gården «Arneberg», huset på muren øverst på Haugenbakken i 1870-80 årene, ettersom husbyggeren titulerte seg for handlerske og at byggevilkårne tillot delvis anvendelse til butikkhandel – «dog ikke til øl eller spirituosa». Dette huset ble revet i 1970-årene.
Etter at jembanen kom til Hommelvik og bl. annet Millerbruket med den, ble sentrum flyttet til det vi i dag forbinder med sentrum av stedet. Gjennom disse hundre årene siden dette «nye» sentrum ble anlagt, har en forholdsvis mangfoldig handelsvirksomhet hatt tilhold i de tjuetalls gårdene langs E6, – fra Thoresenberget og til Homla bru.
Begynner vi i vest med «Lunden vestre» (Thoresengården) så kan vi av bygdaboka lese at Baker Johan Petter Ness bygde her i 1879. Han solgte i 1902 eiendommen til en ny baker, nemlig Petter Olaus Thoresen. Han var far til «vår baker», – Einar Thoresen, som de fleste nålevende hommelvikinger forbinder med bakeriet ved Thoresenberget. Etter at Einar Thoresen tok over i 1921, moderniserte han gården, til slik vi kjenner den, i 1924. Da Thoresen gikk av for aldersgrensen på sekstitallet en gang drev baker Olav Evenshaug noen år denne forretningen. Etter omtrent nitti år med bakerivirksomhet i gården er det i dag ingen som har sett seg i stand til å fortsette denne virksomheten, og lokalene er i 1982 utleid til Stjørdalens Blad og Rørlegger K. Lund A/S.
«Lunden Vestre» (bakerst) og «Lunden Østre» i 1982
«Lunden østre» (Vivo) som slakter Odin Granaas bygde i l907, har huset mange virksomheter. Foruten slakteri og kjøttforretning som både Granaas og Packer har drevet, hadde Mostadmark Meieri melkeutsalg i gården. Fotograf Nederlie hadde atelier og utsalg her noen år. Hanna og Olaf Ottesen drev fiskebutikk i huset en tid. Karen Sollihaug drev «Hommelviks Frukt og Tobakksforretning» i nordøstre del av huset fra 1930 til 1964. En del av samme tiden drev Marie Svedahl Cafe Corner i motsatte del av huset. Lensmannskontoret og posthuset har også hatt tilhold i gården. l 1982 er det Corner Matsenter som disponerer hele
«Karen og Hilda» – en liten fruktforretning i «Lunden Østre» 1929-1964
«Lunden» (Aasback)
l bygdaboka står det at Henrik Eggen, som kjøpte huset i 1870, drev handel i Lunden. Hvorvidt det var i dette huset vites ikke, da hele området het Lunden. l nyere tid har først Henrik Svedahl, og senere Ludvig Aasback, drevet fotohandel der. Tidligere har det vært drevet både vognmannsvirksomhet og bensinsalg i gården.
«Lunden» hvor fotograf Ludvik Aasback hadde fotoforretning i 1982
«Frydenlund» (Lå på østre hjørnet av krysset mellom E6 og Selbuveien)
l 1880-årene drev Jon Thorstensen Eggen skysstsasjon og kafe’ i gården. Fra 1919 og til gården brant på 1950-tallet, holdt «M. Andresen Kolonial, Manufaktur og Skotøy» til i kjelleretasjen. Siste innehaver av denne forretningen var O. Bragstad. Skomaker Halvor Andersen drev verksted her i mange år, og noen av kommunens offentlige kontorer hadde en tid tilhold her. Partikaféen, som senere ble flyttet både til Güntergården, og senere til Wellengârden, holdt først til her. Etter at huset brant og tomten ble ryddet har det vært drevet en del kioskvirksomhet ved parkeringsplassen.Lillebutikkens gatekjøkken fra Trondheim har i mange år nå drevet et storstilt kiosksalg. Tidligere har både Per Spets og Klara Haldberg hatt kiosk der
«Günthergården» med telegrafsentralen og Centralkafeen. Foran står byggmester Günther og noen av hans familie
«Morseth» (Günthergården,- i dag Herredshuset)Det var byggmester O. T. Günther som satte opp gården, og hans frue drev både kafé og fruktforretning i huset. «H. Johansson & Co. Frukt og Tobakksforretning», som etablerte seg i 1938 drev også kolonialhandel der. På slutten av tjuetallet hadde fru Nilsen (mor til Gerdog Otto) fruktbutíkk i gården.Biblioteket. samt telegraf og telefonsentralen holdt til der noen år, samt en del kommunale kontorer. Etter fru Günther, drev flere andre kafé i huset, – Fines, Nilssen (Henny og Harry) og Rogate Günther Julsrud drev Centralcafeen.Både blikkenslager Unhjem og sydame Margit Gundersen Bostad hadde verksted en tid i huset. Unhjem holdt til i veita på østre side av huset. og Bostad i tredje etasje.Etter at gården brant på femtitallet ble Herredshuset bygget, og Gudrun og Ola Fjeseth fortsatte kafédriften der med Kafé Centrum. Biblioteket og telefon- ogtelegrafsentralen ble også flyttet dit. I dag er det posthus, bibliotek og dame/herrefrisør som leier forretningslokalene i huset.
«Moan C» (Dalumgården, mellom Trondos og Herredshuset)Hanna Hammer, som bygde huset i 1883, drev en tid før århundreskiftet hotell i huset – «Jomfru Hammers Hotel». Poståpner Kristian Iversen kjøpte huset først på 1900-tallet, og hadde en tid postkontor der. I mange år drev O. Dahlum skredderi i huset. Etter at skredderiet ble nedlagt har huset fungert som bolighus.
«Moan C» (Torggården) er ikke mye endret siden 1982
«Moan D» (Lå der vestre del av Extra er i dag)Meieri og utsalg av meiefiprodukter fra 1883 og til ut i femtiårene en gang. Huset ble revet da Trondos bygde nye bygg først på sekstitallet.
«Moan E» (Lå omtrent der midtre del av Extra ligger)Handelsmann Wellen bygde her i midten av 1880-årene, og drev forretning etter at han først hadde drevet handel en tid på gården Korsveian, som lå der barneskolens største bygg ligger i 1982.År 1900 røk Hommelvik Arne Handelsforening over første etasje. De bygde om gården i 1916. Handelsforeningen, som ble senere omdøpt til Hommelvik Samvirkelag, drev i mange år bakeri og brødbutikk, slakteri og kjøttforretning, – samt frukt og tobakksforretning (Frukt’n) i huset.Kafé ble det drevet også i dette huset, – så og si kontinuerlig. Partikaféen fra 1917, senere Handelsforeningskaféen og sist, men ikke minst, drev Hjørdis Stokbak kafé i gården fra 1.4.36 til 1.12.54.l 1982 er det også kafé i nyhuset. I første etasje driver Trondos, som eier gården, varehus.
«Moan E» Hommelvik Aktie Handelsforening
«Moan F» (Lå der østre del av Extra og en del av Nygaardsvoldsgt. ligger i dag)Det var baker G.E.Berg som i 1897 solgte gården til Hommelvik Aktie Handelsforening. Handelsforeníngen/Samvirkelaget bygget senere et nytt og mere tidsmessig bygg på tomten. l nybygget hadde de utsalg av kolonial, manufaktur, jernvarer og fisk. foruten lager og kontor. Noen år drev de også fiskmatkjøkken i gården. Huset ble revet sammen med Moan E. på sekstitallet.
«Moan G» (Byegârden, tidligere Wahlgården lå der Extras parkeringsplass ligger i dag.)Handelsmann Henrik Wahl flyttet et hus fra Sollia hit i 1889 og drev kolonialforretning. Hans sønn Benjamin Chr. Wahl overtok etter faren og drev forretningen frem til 1938, da Ivar Bye tok over. Ivar Bye drev kolonialfortetning som sine forgjengere, men ide siste årene delte han lokalene med svigersønnen Harald Knain. som handlet med kjøttvarer. Huset ble revet i syttiårene for å giparkeringsplasser’ for Trondos’ handlende, men i søndre del av tomten står det et lite hus hvor Sandmark gartneri driver blomsterbutikk i 1982. Før Sandmark gartneri åpnet butikk har det vært både radioforhandler, elektrisk forretning og fryseboksutleie i huset. I østre del av tomten, der Wahlhadde sin hage, har Malvik Sparebank bygget sitt hovedkontor. Huset som ble bygget først på sekstitallet, har nettopp blitt påbygget og restaurert.
«Moan G» Bye-gården (Wahlgården)
«Moan Æ» (Hestnesgården, torggt. 13.)Skredder Hestnes bygget huset, og drev skredderi her fra 1890 og et stykke inn i 1900-tallet. Fra 1941 og til 1958 hadde Hommelvik postkontor tilhold i vestre del av huset.«Heimstad» (Hagengården)Både Lauritz Larsen og David Enge har drevet kolonialforretning i denne gården. «Søstrene Hegstad AS Manufakur og kortévarer» (bedre kjent under navnet Eidem) hadde tilhold her fra 1912 og til et stykke ut i femtiårene bare avbrutt noen år først på tredvetallet, da Karle Strand drev forretningen.Damefrisør herrefrisør og forsyningsnemnda har også leid lokaler i huset. Likeså hadde posthuset tilhold der noen år omkring tjue-tredveårene.Videre forteller bygdaboka at den første eieren, Guruanna Dillan, leide ut lokaler både til Frelsesarmeen og Malvik herredsstyre. Den nåværende eier, lvar Hagen driver både urmaker- ogoptíkerforretning her i 1982.
«Heimstad» Her hadde Ivar Hagen ur- og optikerforretning i 1982
— Sigrids A/S
«Karlsrud» («Sígrids»)Dette huset ble som de fleste langs hovedveien. bygget av en handelsmann. Hvilken form for handel C. Johansen drev, vites ikke, men i bygdaboka står det at han gikk konkurs i 1895. Videre kan vi lese der at Adolf Solighaug tok over gården i 1896, og drev handel der.Paula Pettersen, som kjøpte gården i l904, drev en stund senere «Tårngårdens Fruktforretning» der. Dovre konfeksjon med Sverre Myran som innehaver hadde utsalg her fra 1937 til 1946. Georg Pettersen handlet i sin tid både med manufaktur og glass og rammer.Altmuligmannen Gustav Granaas hadde noen år radioverksted i huset. Videre har det vært leid ut lokaler både til herrefrisør og damefrisør.l kjelleren har det vært kafé, Skomakerverksted og blomsterbutikk. Nåværende disponent for «Sigrids A/S», Odd Berg drev i mange år sportsforretníng og malingsforretning i første etasje. I 1982 er det «Sigríds AS» som disponerer huset.Sør for dette huset ligger et mindre hus som også tilhører eiendommen. Dette huset er i dag utleid til Rørlegger Sivertsen, som driver både forretning og ambulerende verksted. l dette huset har det tidligere vært både systue og skoforretning. 
«Karlsrud». Her holdt «Sigrids» til i 1982«Moan U» (Lå omtrent der hvor Norol og Vika Bilservice er i dag)Det var handelsmann Olaus Hansen (Labbhansen) som kjøpte eiendommen og bygde hus på den i 1890. Hansen drev spiseforretning oppe på Moan sier Halse i bygdaboka. En del av eiendommen kjøpte J.P. Wigum på førtitallet og startet opp med sykkel-fabrikk og -forretning samt bilverksted. Senere har Wigum handlet både med anleggsmaskiner samt grus og betong.Vika Bilservice leier i 1982 lokalene og driver bilverksted og utsalg av bildeler og utstyr.I husets østre del holder Norol bensinstasjon til. Foruten bensin handler de med diverse kioskvarer.Vest for Vika Bilservice ligger det enda en bensinstasjon. Det er Shell, – som er en forholdsvis stor stasjon med et rikholdig tilbud av varer av mange slag. Norol- og Shellstasjonene sammen med Vika Bilservice utgjør et fint tilbud til både fastboende og gjennomreisende bileiere.
«Paulinelund» (Lå mellom Norol og Havneveien)Her drev J. Brobakk og sønner i mange år malerforretning. l dag er huset beboelseshus.
«Wehngården» (Lå der Havnevegen tar av fra Malvikvegen)Wehnstad eller Wehngården, som den kalles på folkemunne ble bygd av Sagmester Anders Wehn og hans bror Ivar H. Wehn i 1914. Her holdt sykkelmaker Hansen, – eller som firmaet hette; «Chr. Hansen A/S. Sykkelfabrikk og reparasjonsverksted», til i mange år. Firmaet ble startet i 1920 og var i alle år et émannsforetagende. Gunvor Wehn Evensen drev frisørsalong her i over 20 år. l denne gården holdt en tid vaskeriet Kvikk-Vask til, og vaskeriets innehaver Peder A.J. Pedersen hadde også en tid utsalg av assorterte varer, -som elektrovarer etc, sammen med Egil Hansen. Huset brant ned for en del år tilbake.
«Brubakken» (Kalt Hulaasgården, og lå vest for Hommelvik Bruks kontorbygning)Huset ble bygget av skipsbygger O.T. Wiig for bortimot hundrede år siden. Av eldre mennesker har jeg fått vite at det ble drevet handel der før århundreskiftet. og antakelig var det Wiig selv som var forretningsmann og handlet med en del dagligvarer.Etter at Jacob Hulaas kjøpte huset først på 1900-tallet hadde han en stund kontor for trygdekassen der. Senere kjøpte Hommelvik Bruk gården, og brukte den både til kontorer og til leiligheter for en del av sine arbeidere. Huset ble revet høsten 1981.Annen forretningsvirksomhet i Hommelvik har foregått fra kiosker. Gatekjøkkenet og bensinstasjonenes kiosksalg er nevnt foran sammen med flere andre. l tillegg må vi nevne Sandstrøm-kiosken, som Aksel Sandstrøm drev, – og som i tjueårene stod ved Handelsforeningen. Senere ble den flyttet til forhøyningen ved Hommelvik meieri. Ved siden av, og på samme forhøyning drev Reidar Olsen (Egg-Ola) kiosk i førtiårene, hvor han blant annet solgte fiskpølse. Den største i kioskbransjen her i Hommelvik har nok vært, og er vel fortsatt Narvesen, som med sin sentrale beliggenhet på jembanestasjonen er en forholdsvis stor forretning.
Derved skulle det viktigste av handelsvirksomheten mellom de to elvene Soliielva og Homla være nevnt.
Red. anm: Om det er kun er en tilfeldighet, vites ikke, men nederst på siste side av artikkelen Tor Haldberg skrev, finner vi følgende kunngjøring: 
